Kavliprisene ble opprettet av milliardæren Fred Kavli, som vokste opp i Eresfjorden i Romsdalen, men nå er bosatt i USA.

Prisene deles ut annenhvert år, og de første prisvinnerne fikk hederen i 2008. Nå annonseres årets vinnere, som vil motta en betydelig pengesum i tillegg til æren.

Selve utdelinga skjer 7. september, da Kongen overrekker prisene i Oslo Konserthus.

Vinnerne

Innen kategorien astronomi går prisen til Jerry Nelson ved University of California, Santa Cruz, Ray Wilson, tidligere ved Imperial College London og European Southern Observatory, og Roger Angel ved University of Arizona, Tucson.

Begrunnelsen er den store innsatsen som alle tre har gjort innen arbeidet med å lage stadig skarpere teleskoper.

Prisen for nanovitenskap går til Donald M. Eigler ved IBMs Almaden Research Centre i San Jose, og Nadrian Seeman ved New York University.

De har revolusjonert vår forståelse av de minste enhetene i grunnstoffer – noe som har vært med på å legge grunnlaget for forskningsfeltet nanoteknologi.

Innen nevrovitenskap er vinnerne Thomas Südhof ved Stanford University School of Medicine, Richard Scheller i bioteknologiselskapet Genentech og James Rothman ved Yale University.

De får utmerkelsen for arbeidet med å forstå hvordan signaler overføres mellom nervecellene i hjernen.

- Kavliprisene ble etablert for å gi anerkjennelse til særlig fremragende forskere som med sitt vitenskapelige arbeid på en fundamental og dyptgående måte har utvidet vår innsikt i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap, sier Fred Kavli selv.

- Med årets priser fortsetter vi å gi honnør til disse banebrytende forskerne og deres oppdagelser, uttaler filantropen ifølge ei pressemelding fra Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA), som deler ut prisen i samarbeid med Kavli-stiftelsen og Kunnskapsdepartementet.

Overraskelse

Årets astronomipris hedrer altså forskere som alle har jobbet med å lage bedre teleskoper.

På hver sin måte har alle tre bidratt til å bygge stjernekikkerter som har gitt oss glimt av objekter og hendelser som ligger fjernere i rom og tid enn vi noen gang har sett tidligere.

Dette valget av prisvinnere var kanskje den største overraskelsen i årets tildelinger. Øystein Elgarøy, professor i astrofysikk ved Universitetet i Oslo, er forbløffet over valget.

- Jeg hadde ikke ventet at utmerkelsen skulle gå til folk som utviklet instrumenter. Men når jeg først kom over forbauselsen, synes jeg det var veldig fortjent.

- Dette er en anerkjennelse av at framskritt i vitenskapen er avhengig av framskritt innen teknologien. Det var et fint valg, sier han til forskning.no i etterkant av annonseringa.

Astronomi – speil og blikk mot rommet

De tre prisvinnernes arbeid dreier seg om speilene som er en ingrediens i teleskopene.

Angel har lagd speil av billig glass og formet dem i et bikakemønster for å få dem så lette og stive som mulig og dermed kunne bygge langt større teleskoper, skriver DNVA.

Wilson på sin side har arbeidet med samme problem, bare fra en annen vinkel.

Han har utviklet datastyrte mekanismer for å kunne gjøre små, konstante endringer i teleskopspeilenes form. På denne måten kan forskerne fortløpende korrigere forvrengninger som forårsakes av tyngdekraft, vind og temperatur.

Parallelt med dette har Nelson gått bort fra ideen om å bruke ett stort speil, skriver DNVA.

Han har i stedet funnet fram til et system med flere små sekskantede speilfliser som nøye formes og styres elektronisk. På den måten lager de en optimalt reflekterende overflate til enhver tid.

I likhet med Elgarøy er også astrofysiker Margrethe Wold ved Københavns universitet gledelig overrasket over denne tildelingen, spesielt siden hun selv bruker bakkebaserte teleskoper i arbeidet.

- Nå kan verden forberede seg på resultatene som kommer når gigantteleskopene tas i bruk. De nye speilene i teleskoper kan bli 42 meter i diameter, mens teleskopene vi bruker i dag har speil på 8 til 10 meter.

- Med de nye stjernekikkertene kan vi finne eksoplaneter, studere sorte hull og verdensrommets utvidelse, og kanskje oppdage ting som er ukjente i dag, sier Wold til forskning.no.

Nanovitenskap – gjennombrudd på lite plan

Prisen for nanovitenskap handler om de ørsmå byggesteinene i universet.

Eigler sikret seg en plass i vitenskapens historie i 1989. Da ble han den første som tok opp ett enkelt atom og flyttet det helt presist over til et annet sted.

Han skapte sensasjon da han brukte 35 individuelle xenon-atomer til å skrive bokstavene IBM.

Og etter dette har han gjort en rekke forskningsmessige gjennombrudd som har bidratt til å utvide vår forståelse av noen av de aller minste enhetene i grunnstoffer, skriver DNVA.

Et tiår før Eiglers historiske prestasjon oppfant Seeman såkalt strukturell DNA-nanoteknologi.

Han ble klar over at byggesteinene i den genetiske blåkopien av levende organismer kan utnyttes til å skape råmaterialer til nye kretser, sensorer og medisink utstyr i nanoskala.

Nevrovitenskap – molekyler i hjernen

De tre vinnerne innen nevrovitenskap deler prisen for sitt arbeid med å påvise nøyaktig hva som skjer når signaler overføres mellom nervecellene i hjernen – på molekylnivå.

Forskere hadde allerede identifisert eksistensen av små blærelignende strukturer kalt vesikler, som frigjør kjemiske signalstoffer – såkalte nevrotransmittere. Disse stoffene beveger seg over det lille mellomrommet som finnes mellom nervecellene, og gjør dermed at signaler kan passere fra én nervecelle til den neste.

Fra slutten av 1980-tallet arbeidet Südhof og Scheller med å klone og ordne genene som står bak proteinene som styrer vesiklenes funksjon og deres frigjøring av de kjemiske signalstoffene, skriver DNVA.

Südhof oppdaget at det kalsiumbindende proteinet synaptotegmin var bryteren for frigjøring av slike nevrotransmittere. Scheller fremla senere det første beviset for denne oppdagelsen, og Rothman tok saken enda videre.

Han fant ut hvordan vesiklene ledes mot de punktene der det er behov for dem, og når de skal frigi sitt innhold.

Dette gjaldt ikke bare vesiklene som er involvert i frigjøring av nevrotransmittere i hjernen, men i en lang rekke andre viktige fysiologiske funksjoner i kroppen, blant annet hormonfrigjøring, insulinsekresjon og celledeling.

Gode rollemodeller

Kavliprisene for 2010 ble annonsert av preses ved Det Norske Videnskaps-Akademi, Nils Chr. Stenseth. Han mener knippet av prisvinnere bør være god inspirasjon for dagens unge.

- Kavli-prisene bidrar til å øke statusen i samfunnet for forskning generelt, og spesielt for forskning innenfor astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap, sier han ifølge DNVA.

- Prisvinnerne er dessuten gode rollemodeller for yngre mennesker og en motivasjonsfaktor for å velge en vitenskapelig karriere.

–

Vinnerne er plukket ut av juryer som består av ledende internasjonale forskere på de tre områdene. Juryene er oppnevnt av Det Norske Videnskaps-Akademi etter anbefalinger fra internasjonale akademier og vitenskapelige organisasjoner, blant annet vitenskapsakademiene i Kina, Frankrike, USA og Storbritannia samt Tysklands Max Planck-selskap.