5. oktober annonserte Svenska Akademien at årets Nobelpris for litteratur går til den norske forfatteren og dramatikeren Jon Fosse.
Takker nynorsken
«Eg er overvelda, og svært glad og takksam», skriver Fosse i en pressemelding fra sitt forlag Samlaget, som gir ut litteratur på nynorsk. Det trekker også Fosse frem:
«Eg vel å sjå denne pristildelinga som ei tildeling til den litteraturen som fyrst og sist vil vera litteratur, utan å ta andre omsyn. Og ikkje minst vel eg å sjå pristildelinga som ein pris til nynorsken og til den nynorske målreisinga. Anten eg vil eller ei, må eg i sannings namn takka nynorsken for prisen.»
– Overrasket
Ifølge komiteen mottar han prisen for sine innovative skuespill og prosa, som gir stemme til det usigelige.
– Dette var veldig gledelig og veldig velfortjent, sier Unni
Langås til forskning.no. Hun er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder og en av ekspertene på Jon Fosse i Norge.
– Selv om ryktene har gått, og han har vært nevnt i mange år som en mulig vinner, ble
jeg litt overrasket, innrømmer Langås.
– Prisen er særdeles velfortjent og går til et fremragende forfatterskap, istemmer professor Jørgen Magnus Sejersted i en pressemelding fra Universitetet i Bergen (UiB).
– Fosse har en helt særegen stemme som han har utviklet gjennom mange år, og innenfor flere ulike sjangre, sier Sejersted, som er professor i nordisk litteratur.
Tilhengerskare i hele verden
Fosse har en dedikert tilhengerskare både innenlands og
utenlands.
– De vet hvilken kvalitet dette forfatterskapet
har. Noe av grunnen til at han er så beundret, er at han er
ekstremt original, sier Langås til forskning.no.
– Han vil ikke bare fortelle fortellinger, men har
også et formspråk som er veldig effektivt og bygger opp under temaet på en
konsistent måte. Han skriver veldig musikalsk. Hvis man leser tekstene hans
høyt, vil man høre at det er en veldig markant rytme i teksten.
Fosses litteratur har både rytmiske gjentakelser og innholdsmessige
gjentakelser, forklarer hun.
Universelt menneskelig
Innholdet handler om noe universelt menneskelig. Om mennesker i utsatte situasjoner, som blir konfrontert med sin fortid, som blir stilt overfor liv og død. Om angst, mennesker som bærer på traumer, minner som er vanskelige å fatte, tro og tvil.
Måten han gjør det på er unikt, mener Langås.
Annonse
– Jon Fosse makter å iscenesette flere tidspunkter på samme tid. Både fortid og nåtid.
De som opplever tekstene hans, stilles overfor en tolkningsutfordring. De blir eksponert for flere ting samtidig.
Suggererende formspråk
Fosse er nok mest kjent internasjonalt som dramatiker, for sine mange skuespill som er satt opp verden over. Fosse
er den mest kjente norske dramatikeren internasjonalt siden Henrik Ibsen,
ifølge Langås.
– De som arbeider med litteratur er veldig godt
kjent med at Jon Fosse er et veldig stort navn. Stykkene hans blir gjerne satt opp på
små scener i Europa, Amerika og Asia. Det er fordi de har en stram regi, uten mye rekvisitter, sang og dans, sier hun.
– Det er få skuespillere i stykkene, men det krever mye av
regissør og skuespillere å spille stykkene. Mye henger på språket, hvordan replikkene blir sagt. Det er mye undertekster der.
– Hva skal vi begynne med vi som ikke har lest ham ennå?
– Da kan du begynne med den tynne romanen Det er Ales, som handler om en eldre dames tanker tilbake på sitt liv.
Fjerde nordmann som vinner prisen
Fosse har skrevet over 70 verk, som spenner seg fra romaner til skuespill, dikt, fortellinger, og essay. Fosses litteratur er oversatt til over 50 språk, og han anses som en av de fremste og mest prisbelønnede norske forfatterne.
Tidligere i år ble han nominert til Bookerprisen for sin romanserie «Septologien».
Fra før er det tre norske forfattere som har vunnet Nobelprisen i litteratur: