Bildet viser kreftcellens cellemembran (grønn) som bruker fangarmer (lilla) til å slurpe i seg næringsrike kroppsvæsker utenfor kreftcellen.
Bildet viser kreftcellens cellemembran (grønn) som bruker fangarmer (lilla) til å slurpe i seg næringsrike kroppsvæsker utenfor kreftcellen.

Prisvinnende forsker viser hvordan kreftceller «drikker» næring

Molekylærbiolog Kay Schink ved OUS har vist hvordan kreftceller «drikker» næring fra kroppsvæsker. Funnet kan bane vei for nye kreftmedisiner. Nylig ble han kåret til årets forsker ved Institutt for kreftforskning, OUS.

Kay Oliver Schink (42) ble nylig tildelt prisen av Institutt for kreftforsknings ledergruppe ved Oslo universitetssykehus, OUS.

Han får prisen for sitt arbeid med å avdekke ny kunnskap om hvordan cellenes opptak av næring fra utsiden reguleres. Dette er ifølge ledergruppen banebrytende.

Prisen er et personlig stipend på 100.000 kroner og skal stimulere den videre forskningen hans. Den finansiert av Radiumhospitalets legater.

Motiverende

Schink er prosjektleder ved avdeling for molekylær cellebiologi ved Institutt for kreftforskning, OUS.

– Jeg er beæret over å få prisen i konkurranse med så mange andre flinke forskere. Det er veldig motiverende for unge forskere å få en slik anerkjennelse, sier Schink til forskning.no.

Forskningen er et bidrag til på sikt å finne medikamenter som kan hindre kreftceller fra å ernære seg.

Viser hvordan kreftceller «drikker» næring

Forskningsgruppen hans undersøker hva som går galt når celler utvikles til kreftceller.

Ledergruppen trekker særlig frem en studie publisert i Nature Communications.

Der viser Schinks forskergruppe at et bestemt protein spiller en sentral rolle i cellenes næringsopptak fra ekstern væske – såkalt cellulær «drikking».

I en normal kropp bruker immunceller denne metoden for å «skanne» kroppsvæsker for å avdekke fremmede skadelige stoffer, som virus og bakterier.

– Jeg er beæret over å få prisen i konkurranse med så mange andre flinke forskere, sier Schink til forskning.no.
– Jeg er beæret over å få prisen i konkurranse med så mange andre flinke forskere, sier Schink til forskning.no.

Slurper i seg proteinshake

Men kreftceller utnytter også samme prosess for å få tak i næringsstoffer. De «drikker» næringsrik væske.

– Det er som når en idrettsutøver drikker proteinshake for å bygge muskler. Aggressive kreftceller slurper i seg store mengder, så de kan vokse videre og spre seg, sier Schink.

Forskningen bidrar til å forstå den molekylære prosessen cellene bruker for «drikke» store mengder.

Se video her. Kreftcellen er grønn, mens fangarmene er lilla. Boblene du ser, er blærer med næringsstoff inni.

(Video: Kay Schink, UiO)

Kapsler inn næring utenfra

Kreftceller kan skaffe mye næring på denne måten.

– Kreftcellene har volanger eller fangarmer som slurper i seg store mengder næringsstoffer, forklarer han.

Volangene danner bobler eller blærer med næringsstoff som cellene kan innta.

– Du kan også tenke deg at volangene fungerer som en snurpenot som samler stoffer oppi seg, før de snurper lokket sammen, forklarer Schink.

Proteinet fins i kreftceller

Proteinet Phafin2 spiller en sentral rolle ved at det gjør store opptak av væske mulig.

Dette proteinet fins også i store mengder i mange aggressive former for kreft.

Særlig er aggressive kreftformer som en form for bukspyttkjertelkreft, bruker denne mekanismen til å skaffe ekstra næring.

Slik fanger celler næring utenfra

Endocytose skjer ved at en del av cellens ytre membran danner en innbuktning som etter hvert snøres av slik at det dannes en blære som inneholder materiale utenfra. (SML)

Makropinocytose er en variant av dette, hvor cellen lager lange fangarmer, eller volanger som fanger mikrober eller væske som flyter utenfor. Dermed kan cellen fange næringsrikt materiale utenfra, eller skadelige molekyler, i mye større omfang.

Kilder: Store medisinske leksikon, MBInfo)

Koronavirus utnytter samme mekanisme

Mekanismen cellene bruker for å «drikke» ekstern væske, kalles makropinocytose (se faktaboks).

Nyere forskning viser at makropinocytose bidrar til spredning av kreft.

Mange sykdomsfremkallende mikrober, for eksempel salmonella-bakterier, HIV, Ebola-virus og SARS-CoV2-koronaviruset utnytter også denne mekanismen for å invadere celler.

Men det finnes allerede lovende studier som viser at hemmere av makropinocytose kan blokkere infeksjon av ebolavirus.

Laget nytt lysflak-mikroskop

Forskningen hans er avhengig av avanserte lysmikroskopi-metoder, og Schinks gruppe driver også teknologiutvikling. Pengene vil gå til videre forskning og utstyr.

– Akkurat nå har jeg nettopp bygget et nytt mikroskopsystem – et såkalt lysflakmikroskop – som skal hjelpe oss å filme celler, organoider og små organismer i 3D i lange perioder, forteller han.

Lysflakmikroskopet gjør det mulig å få høyoppløselige 3D-bilder av celler med minimal lysskade.

For å kunne se mekanismen, tilfører de fluoriserende stoffer til kreftcellene.

Medisin som kan sulte kreftceller

Målet på sikt er å finne et legemiddel som kan punktere denne prosessen, slik at kreftcellene hindres fra å drikke næring – en kreftmedisin som kan tørste dem i hjel, så å si.

Forskningen er støttet av Helse Sør-øst og Forskningsrådet.

Referanse:

K. O. Schink mf: The phosphoinositide coincidence detector Phafin2 promotes macropinocytosis by coordinating actin organisation at forming macropinosomes. Nature Communications, 12. November 2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS