Benjamin List og David W.C. MacMillan er årets vinnere av nobelprisen i kjemi.

Får nobelprisen i kjemi for verktøy til å bygge molekyler

Nobelprisen i kjemi går til Benjamin List og David W.C. MacMillan.

Nobelkomiteen har valgt å gi årets nobelpris i kjemi til Benjamin List fra Tyskland og David MacMillian fra USA.

List og MacMillan:

Benjamin List ble født i Frankfurt i Tyskland i 1968 og utdannet ved Goethe Universitetet i Berlin. Nå er han professor ved Max Planck Institutt for kullforskning.

Han er også forsker ved Institutt for kjemiske reaksjoner, design og oppfinnelser ved Hokkaido University i Sapporo, Japan.

David MacMillan ble født i Skottland i 1968, og utdannet seg til kjemiker ved Universitetet i Glasgow. Han flyttet til California hvor han tok doktorgraden ved University of California. Han har også forsket ved Harvard University. Nå er han professor i kjemi ved Princeton University, hvor han også var leder for Institutt for kjemi fra 2010 til 2015.

Fra 2010 til 2014 var MacMillan sjefredaktør for det vitenskapelige tidsskriftet Chemical Science.

De får prisen for sin oppdagelse av det nobelkomiteen kaller et genialt verktøy til å bygge molekyler.

Metoden har hatt stor betydning for forskningen på nye legemidler, ifølge nobelkomiteens begrunnelse.

Mer bærekraftig produksjon

Benjamin List startet med en metode for å bygge molekyler ved hjelp av aminosyrer.

Han klarte å vise at vi kan forenkle dette.

– List viser det er mulig å bruke organiske katalysatorer for å produsere ulike industriprodukter, sa komiteens generalsekretær Gøran K. Hansson under pressekonferansen.

Dette kan gjøre slik produksjon mer bærekraftig, ifølge generalsekretæren.

Ikke pris til koronavaksine

− Det er en viktig teknologi de har fått prisen for, sier professor i kjemi Abhik Ghosh ved UiT – Norges arkitiske universitet til forskning.no.

Samtidig var det mange som forventet at Nobelprisen skulle gå til noe som hadde med covid-19-vaksinene å gjøre, forteller han.

− List og MacMillan er helt klart veldig kjente innenfor kjemi, men det var ikke denne prisen jeg forventet, sier Abhik Ghosh.

Marianne Bore Haar forsker på å lage nye medisiner ved Universitetet i Stavanger.

Innenfor kjemi kalles dette organisk syntese, og metoden som nå blir hedret med en pris er viktig innenfor dette feltet.

− Dette er absolutt en fortjent pris. Dette er noe enhver organisk syntetiker vet om og har bruk for, sier Haarr til forskning.no

Speilbilder av Ibux

Så hva er det som er så bra med denne metoden?

Innenfor medisin har arbeidet til List og MacMillan gjort det enklere å lage trygge medisiner.

Noen legemidler er nemlig laget av molekyler som finnes i to versjoner. De er som speilbilder av hverandre, litt som venstre og høyre hånd, forteller Ghosh.

Haarr trekker frem et legemiddel de fleste av oss er kjent med.

− Hvis du har for eksempel Ibux, består den egentlig av to strukturer som er veldig vanskelige å skille fra hverandre. Den ene delen er biologisk aktiv, mens den andre er inaktiv, sier hun.

Misdannelser fra kvalmemedisin

− De spesifikke verktøyene utviklet av disse kjemikerne er enormt viktig for både helse og miljø, sier Marianne Bore Haar.

Andre ganger er speilbildet av medisinen giftig og kan gi pasienten alvorlige bivirkninger.

Skrekkeksempelet er den kvalmedempende medisinen Thalidomid, som ble gitt til gravide på 1950- og 1960-tallet.

Kvalmemedisinen førte til misdannelser hos mange barn. Noen manglet bein, andre manglet armer eller ører.

− Medisinen var en blanding av to speilbilder. Det ene virket faktisk, men det andre speilbildet ga misdannelser, forteller Haarr.

Speilbilder finnes også i dyreriket. Les mer i denne saken om jakten på et speilvendt sneglehus.

Fremstiller bare det ene speilbildet

Metoden som årets prisvinnere blir hedret for, gjorde det lettere å lage bare det ene speilbildet av en medisin.

Altså å lage den delen som gir en medisinsk effekt, men ikke den som i beste fall er uvirksomt og i verste fall giftig.

Nå inneholder for eksempel Ibux som regel bare den effektive versjonen av Ibuprofen.

Det prisvinnerne lagde var en ny type katalysator.

Venstre hånd i venstre hanske

Alle som skal lage legemidler eller andre molekyler er helt avhengig av katalysatorer.

Disse stoffene får fart på kjemiske reaksjoner, uten at de blir brukt opp selv.

Men de klarer ikke nødvendigvis å skille mellom speilbilder av et molekyl.

Katalysatorene basert på List og MacMillan sitt arbeid klarer nettopp dette.

− Den grunnleggende ideen er at det finnes molekyler som er som hansker. Du kan bruke den venstre hansken som katalysator hvis du vil at bare den venstre hånda skal passe inn, sier Ghosh.

Grønnere uten tungmetaller

Det fantes riktignok metoder som kunne skille mellom speilvendte stoffer før dette.

Men problemet var at de ofte brukte forurensende tungmetaller.

− Før arbeidet til nobelprisvinnerne, var den generelle oppfatningen at tungmetallet måtte være til stede i katalysatorene for at de skulle fungere. Dette viste blant annet List og MacMillan at ikke er tilfelle, sier Haarr.

Istedenfor brukte prisvinnerne små organiske molekyler.

Det gjør metoden mer bærekraftig for miljøet.

Spiselige katalysatorer

På starten brukte prisvinnerne aminosyrer. Altså byggesteinene til kroppens enzymer, som er naturlige katalysatorer.

− Til og med én enkel aminosyre kan være en katalysator, sier Ghosh.

Aminosyrer går faktisk an å spise, siden alle proteiner er laget av disse.

Krydderet MSG, som har umami-smak, er i prinsippet en slik katalysator, forteller UiT-professoren.

Nå har kjemikere laget en haug med mer sofistikerte versjoner av slike små katalysatorer, som er veldig effektive.

Fjorårets pris for genredigering med CRISPR

Fjorårets vinnere var Emmanuelle Charpentier og Jennifer A. Doudna for deres utvikling av genredigeringsverktøyet CRISPR/Cas9.

Denne metoden kan for eksempel brukes til å klippe bort gener som lager sykdom. Forskere har blant annet rapportert at de har klart å gjøre mus med Huntingtons sykdom bedre, nettopp ved å redigere bort et slikt sykdomsgen.

Kjemiprisen er tildelt 185 personer opp gjennom årene, og bare ni av disse har vært kvinner.

Nobelprisen i kjemi

Prisen deles ut av det svenske Kungliga Vetenskapsakademien. Prisen er utdelt siden 1901.

Prisbeløpet har siden 2001 vært ti millioner svenske kroner.

(Kilde snl.no)

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS