"Skader hos et lite barn etter thalidomidbruk under svangerskapet. (Foto: Otis Historical Archives National Museum of Health and Medicine/ Wikimedia Commons. Se lisens.)"
- Thalidomidgåten løst
Japanske forskere mener å ha funnet ut hva det var med det fryktede legemiddelet som ga så alvorlige fosterskader på 1950- og 1960-tallet.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Preparatet thalidomid ble gitt til gravide i over 40 land som et lett beroligende middel som også skulle virke mot morgenkvalme, på 1950- og 1960-tallet.
Det var før man etter hvert fikk overveldende mange innrapporteringer om nyfødte som hadde misdannelser – noen babyer manglet bein, andre armer eller ører, eller hadde feil i fordøyelsessystemet.
Man regner med at nærmere 15 000 barn fikk skadevirkninger av mødrenes thalidominbruk - ti av disse var norske.
Hva det var med stoffet som ga fostrene skader, har mange forskere forsøkt å finne ut av. Nå mener japanske forskere at thalidomid binder seg opp til et bestemt protein som er knyttet til utvikling av kroppens lemmer.
Studien er publisert i tidsskriftet Science denne uka.
Thalidomid
Utviklet i Tyskland på 1950-tallet, og brukt som sovemiddel og lett beroligende middel inntil man oppdaget at det kunne gi store fosterskader.
Fosterskadene oppstod når moren fikk legemiddelet tidlig under svangerskapet.
I alt er det født 10 000—15 000 thalidomidskadde barn, hvorav ca. 10 i Norge, hvor preparetet ble solgt under navnet neurodyn.
Thalidomidtragedien førte til en bevisstgjøring omkring farene legemidler kan ha på fosteret i de første tre månedene av utviklingen.
Slike virkninger lar seg ikke alltid avsløre under utprøvingen av nye legemidler i dyreforsøk.
Av denne grunn advares det mot å bruke nye legemidler tidlig i svangerskapet.
Kilder:
Caplex
Store norske leksikon
Brukes i sykdomsbehandling
Thalidomid ble for få år siden gjenintrodusert som legemiddel blant annet fordi stoffet viste seg å kunne ha positiv effekt mot den alvorlige blodkrefttypen myelomatose, og at det kunne brukes mot spedalskhet.
Fordi man mener legemiddelet kan hjelpe mot disse sykdommer, ønsker man å identifisere mekanismen som gir fosterskader, og eventuelt klare å framstille et thalidomidliknende stoff uten denne mekanismen.
Stoffet kan også skilles ut i sæd, og derfor kan også mannlige brukere av thalidomid få barn med misdannelser, dersom de ikke bruker kondom under samleie med en fruktbar kvinne.
Thalidomidrelaterte fosterskader er dessuten ikke helt utryddet – i noen afrikanske og sørafrikanske land fødes det fremdeles barn med de typiske misdannelsene, ifølge Science sin nyhetsside, ScienceNOW.
Hindret vekstrelatert protein?
Forskerne ved Tokyo Institute of Technology brukte noen bitte små, spesialdesignede perler - 200 nanometer i diameter, som kan festes til ulike stoffer.
Når stoffet, i dette tilfellet thalidomid, blir blandet med ekstrakt fra celler, kan man identifisere proteinene eller andre molekyler som det binder seg til.
I forsøket var det proteinet cereblon (CBRN) som thalidomid bant seg til, ifølge studien. Hypotesen forskerne jobbet med videre derfra, var at thalidomid hindret proteinet i å bidra til at lemmer ble utviklet normalt hos fosteret.
Da de i et nytt forsøk blokkerte produksjonen av cereblon hos sebrafisk, antydet funnene at finneutviklingen liknet den manglende utviklingen som forårsakes av Thalidomid.
Da de så tilførte en versjon av cereblon som ikke binder thalidomid, fikk ikke fiskene misdannelser, ifølge ScienceNOW.
"På de øverste bildene ser man sebrafisk hvor cereblon er blokkert av forskerne. På de nederste er proteinet virksomt. (Foto: H.Handa ved Tokyo Institute of Technology.)"
Annonse
- Ikke overbevist
Fordi cereblon finnes i så mange typer vev, er det rart at det påvirker så spesifikke deler av kroppen, som armer, bein, ører og fordøyelsessystem, mener Neil Vargesson.
Han er utviklingsbiolog ved University of Aberdeen, og tror ikke de nye funnene forteller hele historien om hvordan Thalidomid gjør skade på fostre.
Vargesson og kollegaene har også forsøkt å finne ut av hva det er med thalidomid som forårsaker misdannelser, og i deres forskning har det sett ut til at stoffet også rammer blodkar under utvikling hos fosteret.
- De nye forsøkene forklarer ikke denne effekten, sier han til ScienceNOW.
Thalidomid i Norge
Ifølge seniorrådgiver i Statens legemiddelverk, Even Sundal, er regelverket i Norge slik at thalidomid utelukkende skal brukes til behandling av blodkrefttypen myelomatose, og under strenge reguleringer.
Pasientene blir nøye fulgt opp, og legene har skriftlige prosedyrer som anbefaler hvordan og når stoffet skal brukes.
I både EU og Norge er det anbefalt at middelet bare skal brukes av pasienter over 65 år, som dermed ikke er fertile lenger.
Legene kan likevel forskrive thalidomid til yngre pasienter, dersom de holder seg et svangerskapsforebyggende program, som er godkjent av myndighetene.
