Når eremittkrepsen vokser, må den skifte til stadig større sneglehus. Men hva hvis ingen av de nye husene passer?
Når eremittkrepsen vokser, må den skifte til stadig større sneglehus. Men hva hvis ingen av de nye husene passer?

Jakten på et speilvendt sneglehus

En sommer for lenge siden finner to barn en naken eremittkreps. De vil så gjerne redde den. Men det skal vise seg å bli vanskelig. Flere tiår senere forsøker forskning.no å finne svar på hvorfor krepsen var i knipe.

– Hallo, er det forsking.no?

Stemmen i telefonen tilhører en eldre mann. Han presenterer seg som Bjørn Skauge, og forteller at han har en historie vi bare høre.

Foranledningen er forskning.nos sak om den engelske sneglen Jeremy, som hadde sneglehus som snurret feil vei. Britiske forskerne involverte en hel verden for å lete opp en make som var like venstrevridd som Jeremy selv.

Skauge sier han har en fortelling fra virkeligheten som ligner.

Dyveke og Christian Skauge i båten på Myken.
Dyveke og Christian Skauge i båten på Myken.

Den er riktignok mye eldre, og en smule mer lokal. Men den berører like mange dype spørsmål i biologien.

En naken stakkar

Hendelsen var så spesiell at han rett og slett måtte skrive en barnefortelling om den, forteller Skauge. Du kan lese hele den koselige historien her.

Det begynner som en helt vanlig sommerdag, på fiskeværet Myken i Nordland.

Skauge og ungene drar ut for å bade. På grunna yrer det av spennende liv. Men så oppdager barna at et av småkrypene på bunnen skiller seg ut. Det er en liten eremittkreps.

Disse små krepsdyra bruker vanligvis forlatte sneglehus som bolig. De har ikke noe eget skall på bakkroppen, men er godt beskyttet av sneglehuset. Etter hvert som eremittkrepsen vokser, bytter den til nye og større sneglehus.

Men akkurat denne lille tassen har ikke noe hus. Den er helt naken.

Ungene blir bekymret. Uten sneglehus blir eremittkrepsen et lett bytte for rovfisk. Barna fanger den forsiktig opp med hoven, og tar den med seg til en dam i fjæra. Planen er å finne et fint nytt sneglehus som krepsen kan flytte inn i.

Det skal imidlertid vise seg å bli vanskeligere enn ventet.

Eremittkreps uten hus. Bakkroppen er myk og sårbar.
Eremittkreps uten hus. Bakkroppen er myk og sårbar.

Skeiv kreps

Barna samler hendene fulle av sneglehus. De tilbyr eremittkrepsen det en huset etter det andre. Og det lille dyret prøver. Den rygger inn i sneglehusene. Men så er det stopp. Krepsen kaster dem raskt fra seg igjen.

Det er da pappa Skauge kommer til å tenke på noe. Han er utdannet trebåtbygger og vet at veden i trestammer ofte er vridd i spiral. Interessant nok går spiralen samme vei i nesten alle stammer. Men ikke alltid. Enkelte trær snurrer feil vei.

Kan det være slik med eremittkrepsen også?

For eremittkrepser er jo også skjeve. Den ene kloa er større enn den andre, og bakkroppen er vridd i en spiral til den ene sida. Alt for å passe perfekt inn i et sneglehus.

Men hva om akkurat denne stakkars eremittkrepsen er vridd feil vei?

De aller fleste sneglehus i fjæra snurrer mot høyre. Kan krepsen rett og slett trenge et venstrevridd hus?

Mirakel

Nå kaster store og små seg inn i en storstilt jakt. Kan de finne et speilvendt sneglehus, blant alle sneglehusene på stranda?

Det tar lang tid, men til slutt lykkes de. Da er spenningen stor. Ungene slipper forsiktig det sjeldne vestrevridde sneglehuset ned i dammen til den nakne eremittkrepsen.

Og mirakelet skjer!

Den lille tassen flytter inn og vandrer tilfreds av sted med sitt nye hus.

Født slik eller blitt slik?

I dag er ungene for lengst voksne. Men spørsmålene fra sommerdagen på Myken er fortsatt ubesvart:

Hvorfor var eremittkrepsen vridd feil vei?

Ble den født slik? Eller hadde den bare tilfeldigvis valgt et sjeldent, venstrevridd sneglehus som sitt første bosted, og dermed vokst seg speilvendt?

Er det vanlig at eremittkrepser er venstrevridde på denne måten?

Og ikke minst: Reddet barna den lille eremittkrepsen, den gangen for lenge siden?

Forskning.no kontaktet ekspertene for å finne svar på de gamle gåtene.

Sjøens skeive skapninger

Første forespørsel gikk til Angus Davison, forskeren bak undersøkelsene av den venstrevridde sneglen Jeremy.

Men han svarte at han ikke vet nok om eremittkrepser til å gi gode svar.

Skrubbe ligger på bunnen med den ene sida av kroppen ned og den andre opp. Sida som vender ned er blitt lys, mens øyet har vandert over til andre sida av kroppen.
Skrubbe ligger på bunnen med den ene sida av kroppen ned og den andre opp. Sida som vender ned er blitt lys, mens øyet har vandert over til andre sida av kroppen.

Det gjør imidlertid professor Henrik Glenner ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen.

– Dette er superspennende spørsmål, skriver han i en epost til forskning.no.

Glenner forteller at eremittkrepsen slett ikke er den eneste skeive skapningen i havet.

En del flyndrefisker har for eksempel lagt den ene sida ned mot bunnen, mens øyet som egentlig var på denne sida har vandret over til den andre. Slik får fisken begge øyne opp, selv om den faktisk ligger på sida på bunnen.

Hummer og krabber er også asymmetriske. De har ofte en stor knuseklo og en mindre skjæreklo.

Det er gjort studier for å finne ut hvordan denne skeivheten oppstår, forteller Glenner.

Gener og miljø

– De fleste flyndrearter har en artsspesifikk side de ligger på. Skrubbe har for eksempel nesten alltid øynene på den høyre siden, skriver han.

Men hos noen få arter er det like stor sjanse for å havne med venstre eller høyre side ned.

– Alt tyder på at hos skrubben er både asymmetrien – det at øynene sitter på den ene siden – og om det blir på venstre eller høyre side, genetisk bestemt, skriver Glenner.

Når det gjelder hummerens klør, er saken derimot en annen.

Der er det femti-femti sjanse for at høyre eller venstre klo blir knusekloen.

– Det er simpelthen et spørsmål om hvilken klo hummeren benytter først, etter at den har bunnslått seg. Det vil si at spørsmålet om hvilken klo blir størst blir avgjort av faktorer i omgivelsene – altså ikke av genene, skriver Glenner.

Men hva med eremittkrepsen, da? Er den født sånn eller blitt sånn?

Svaret er trolig: Begge deler.

Arv med modifikasjoner

Det er gjort flere studier på eremittkrepsens bakkropp, forteller Glenner.

– Disse studiene tyder på at en eremittkreps allerede har en asymmetrisk hale når den for første gang slår seg til på bunnen, og går på jakt etter et beskyttende sneglehus.

– Deretter blir halen mer og mer asymmetrisk ved hvert skallskifte, og passer bedre og bedre til det høyrevridde sneglehuset.

Det er ikke vanskelig å finne eremittkreps i fjæra på Myken! Dyveke Skauge tar gjerne med seg sine egne barn til stedet der hun selv en gang fant en stakkars naken eremittkreps. Her har de samlet en fin gjeng i bøtta.
Det er ikke vanskelig å finne eremittkreps i fjæra på Myken! Dyveke Skauge tar gjerne med seg sine egne barn til stedet der hun selv en gang fant en stakkars naken eremittkreps. Her har de samlet en fin gjeng i bøtta.

Dersom en eremittkreps derimot ikke får tak i et sneglehus vil den stadig skifte skall, men bakkroppen blir mer og mer symmetrisk – altså motsatt av eremittkrepser med sneglehus.

– Dette betyr at den asymmetriske halen er genetisk bestemt, som hos flyndrene, men blir modifisert av omgivelsene, som hos hummeren.

Reddet trolig krepsen

– I Norge er nesten alle marine sneglehus høyrevridde. Derfor har de fleste unge eremittkreps en høyrevridd bakkropp, som de deretter kan modifisere, forteller Glenner.

Den skal tidlig krøkes! Christian Skauge tilbrakte alle barnsommens somre på Myken, med hav og marint liv som nærmeste nabo. Her med en noe uvanlig babyleke.
Den skal tidlig krøkes! Christian Skauge tilbrakte alle barnsommens somre på Myken, med hav og marint liv som nærmeste nabo. Her med en noe uvanlig babyleke.

– Men det er ingen tvil om at det også finnes unge eremittkreps som i utgangspunktet har en venstrevridd bakkropp.

De har nok ikke noe lett liv. Det blir vanskeligere å finne et passende hus. En og annen er kanskje heldige og finner et sjeldent venstrevridd skall. Men så snart den vokser ut av sneglehuset, er den i knipe igjen.

– Derfor tror jeg bestemt at barna reddet eremittkrepsen den gangen, skriver Glenner.

Vekket livslang interesse

Mennesker forandret altså skjebnen til et lite liv i havet, den sommerdagen i fjæra på Myken.

Men det vesle krypet endret også menneskene.

– Det var der min interesse for livet i havet ble vekket, sier Christian Skauge til forskning.no. Han er sønnen til Bjørn Skauge, og altså et av barna i historien.

– Det gikk opp for meg at det fantes så mye rart og spennende der nede, og at det fortsatt var mysterier å finne ut av.

Fascinasjonen for havet bleknet aldri.

I dag er Cristian Skauge marinbiologi-instruktør i Norges Dykkeforbund og redaktør i bladet Dykking. Han har selv trykket farens barnefortelling i bladet. Og som instruktør henter han av og til opp historien om den lille nakne tassen i fjæra.

– Det hender at jeg forteller om min egen opplevelse, hvis folk lurer på hvordan jeg ble så interessert, sier han.

———

Les den engelske versjonen av denne artikkelen på sciencenorway.no

Powered by Labrador CMS