Prisvinnerne ble kunngjort av det svenske vitenskapsakademiet onsdag. De to forskerne får prisen for sitt arbeid med den såkalte gensaksen, et verktøy som med stor presisjon kan endre arvemassen i alle typer levende organismer.

Denne metoden kan for eksempel brukes til å klippe bort gener som lager sykdom. Forskere har blant annet rapportert at de har klart å gjøre mus med Huntingtons sykdom bedre, nettopp ved å redigere bort et slikt sykdomsgen.

Forskere har også brukt CRISPR-teknologi til å gjøre hunder med sykdommen Duchennes muskeldystrofi friskere.

– Det fins en enorm kraft i gensaksen, som angår oss alle. Den har ikke bare revolusjonert grunnvitenskapen, men også vekstforedlingen, og den kommer til å lede til nyskapende medisinske behandlinger, sier lederen i Nobelkomiteen for kjemi, Claes Gustafsson.

• I denne saken på UNG.forskning.no kan du se hvordan gensaksen fungerer: Når er det riktig å redigere naturen?

I 2017 besøkte Emmanuelle Charpentier Det Norske Videnskaps-Akademi.

- Jeg håpet at jeg en dag ville oppdage noe interessant, men jeg trodde ikke at det ville være noe så stort, sa Charpentier til forskning.no den gang.

• Les mer: Stjerneforsker oppfordrer unge forskere: - Gå dypt!

Franske Emmanuelle Charpentier (51) var tilknyttet universitetet i Umeå da hun gjorde sin banebrytende oppdagelse. Hun publiserte sine funn i 2011 og innledet samme år et samarbeid med den amerikanske biokjemikeren Jennifer A. Doudna (56).

Kjemiprisen er tildelt 183 personer opp gjennom årene, og bare sju av disse har vært kvinner.

I fjor delte tre prisvinnere kjemiprisen for utviklingen av oppladbare litium-ion-batterier.

Les mer om CRISPR i denne saken fra 2017

Er vi klare til å gjøre århundrets viktigste valg?