Årets vinnere av Nobelprisen i kjemi er David Baker ved University of Washington og Demis Hassabis og John M. Jumper ved Google DeepMind i Storbritannia.
Baker får prisen for å ha bygget nye proteiner mens Hassabis og Jumper deler den andre halvparten av prisen for sitt arbeid med å forutsi proteinstrukturer ved hjelp av kunstig intelligens.
Det kunngjør Kungliga Vetenskapsakademien i en pressemelding.
– For å forstå hvordan livet virker, må vi først forstå
formen på proteinene, sier Heiner Linke, leder av Nobelkomiteen for kjemi på pressekonferansen.
Om Nobelprisen i kjemi
Nobelprisen i kjemi er en av de fem Nobelprisene som deles ut av Kungliga Vetenskapsakademien.
I 1969 fikk norske Odd Hassel Nobelprisen i kjemi sammen med Derek Barton, Storbritannia. De fikk prisen for sine bidrag til utviklingen av begrepene konformasjon og konformer, og bruken av dem i kjemi. Odd Hassel er den eneste nordmannen som har fått Nobelprisen i kjemi.
– For en fantastisk pris! Dette handler om livet selv, sier
Alexander Sandtorv.
Sandtorv har selv forsket på organisk kjemi ved
Universitetet i Oslo. Nå jobber han med formidling på heltid.
Kjemikerens spådom er at gjennombruddene til årets
prisvinnere kommer til å prege vår nære fremtid.
For proteiner finnes ikke bare i maten vår eller som
byggesteiner i musklene og huden vår.
De er også antistoffer, hormoner og ikke minst enzymer – små verktøy inni kroppen.
Å forstå og lage slike proteiner har vært et mål for mange forskere.
– Vi har veldig mange spørsmål om vår egen biologi vi ikke forstår. Det å forstå proteinene bedre gjør at vi kan få kunnskap om vår egen kropp, sier kjemiker Alexander Sandtorv.(Foto: Emil Weatherhead Breistein)
– Vi slipper å vente på evolusjonen
Enzymer brukes i produksjon av alt fra medisiner til mat.
Noen enzymer, som de som finnes i vaskemiddelet ditt, har blitt forandret slik at de for eksempel kan tåle høye temperaturer.
Men selv om forskere lenge har klart å gjøre små endringer
på naturlige proteiner, er arbeidet til nobelprisvinner David Baker noe helt nytt.
Proteinene Baker har laget, ved hjelp av dataprogrammer, ligner nemlig ikke på noe som finnes i
naturen.
Det kan gi oss helt nye medisiner, vaksiner og bitte små
sensorer.
– Vi slipper å vente på evolusjonen. Det er en fordel, for
evolusjonen kan være ganske treig, sier Sandtorv.
Annonse
Åpnet en 50 år gammel flaskehals
Den andre halvdelen av arbeidet som får Nobelprisen i kjemi, åpnet en 50 år gammel
flaskehals for forskere.
Hvert gen i DNA-et vårt inneholder koden for ett protein.
Men selv om forskere har kjent til hvert eneste gen i menneskets DNA siden starten av 2000-tallet, har ikke det vært nok.
Proteinene er som perler på en snor, forklarer Sandtorv.
Hver perle kan ha 20 farger, som er antallet aminosyrer proteiner
er bygget opp av.
Men rekkefølgen og fargene på perlene sier lite om
hvordan proteinene virker.
Tredimensjonal form
For det er formen på et protein som avgjør om det fungerer som et biologisk verktøy.
– Hvis du tar perlekjedet og krønsjer det inni hånden din, får du én form, sier Sandtorv.
Gjør du det en gang til, får du en helt annen form.
Å finne den tredimensjonale strukturen til ett enkelt protein
har derfor tatt årevis med jobbing fra utallige forskere.
Annonse
Kunstig intelligens har beregnet nesten alle proteiner
Men enorm datakraft og kunstig intelligens forandret alt.
