Nasjonalt senter for stamcelleforskning

Norge har fått et nasjonalt senter for stamcelleforskning. I tillegg til å samle miljøet, vil senteret bidra med informasjon til offentligheten. Den etiske debatten vil de holde seg unna.

mer om stamceller

For en innføring i stamceller kan du lese saken Stamceller for dummies, eller bla gjennom sakene på temasiden Stamceller.

Norwegian center for stem cell research (NCS) er det første nasjonale initiativet innen stamcelleforskning. Senteret inkluderer forskningsgruppene som forsker på stamceller i Norge.

Det første årsmøtet ble holdt i september i år. Til sammen er det rundt 50-60 personer som forsker på stamceller her i landet.

Senteret ble opprettet med stipend fra Forskningsrådet, på initiativ fra professor Stefan Krauss fra Rikshospitalet og Universitetet i Oslo, og professor Steinar Funderud fra Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo.

 

Forbud

Når det gjelder forskning på menneskelige stamceller foregår det kun forskning på såkalte adulte eller somatiske stamceller i Norge - altså stamceller som finnes forskjellige steder i kroppene våre.

Det er forbudt ved lov å forske på såkalte embryonale stamceller, som hentes fra befruktede egg (embryo) - donert fra befruktningsklinikker hvor de ellers ville blitt kastet.

Dette forbudet har vært omdiskutert, og enkelte mener det legger store begrensninger på stamcelleforskningen.

Ingen politisk agenda

Krauss er veldig tydelig på at Norwegian Center for Stem Cell Research ikke har noen politisk agenda i denne sammenhengen.

- Overhodet ikke. Vi har en forskningsagenda. Vi skal forske på høyt nivå og finne ut hva disse stamcellene kan og ikke kan. Vi vil gjerne bruke dem til å utvikle nye medisinske muligheter. Selvfølgelig er alt dette forankret i det lovverket som eksisterer og i den etiske diskusjonen. Vi holder oss til samfunnets mandat. Vår oppgave er forskning, ikke samfunnsdiskusjon, sier Krauss.

Han sier at de norske forskerne har mer enn nok med å undersøke de adulte/somatiske stamcellene.

De somatiske stamcellenes potensial

- Stamceller er mye mer enn embryonale stamceller. Potensialet for somatiske stamceller er betydelig, sier Krauss.

- Stamceller er helt sentralt innen regenerativ medisin. Det er nå en stor diskusjon om viktigheten av stamceller innen kreftutvikling.

- Store og meget sentrale medisinbiologiske spørsmål er knyttet til stamcellene. Vi har mer enn nok med å følge dem opp. Det er viktigere enn å bruke tid og ressurser på uheldige diskusjoner, sier Krauss.

- Har forståelse

- Vi har et klart mandat. Vi skal studere somatiske stamceller og potensialet for disse stamcellene. Jeg har overhodet ingen problemer med kravene som blir stilt til dette senteret, sier Krauss.

- Jeg kan ikke uttale meg om det finnes noen forskere i Norge som ønsker å forske på embryonale stamceller, men det er veldig mye viktig forskning som kan gjøres på de somatiske stamcellene.

- Vi kan forske på somatiske stamceller i mange år uten å berøre embryonale stamceller i det hele tatt. Når det er sagt, må jeg også si at det uten tvil er potensial i menneskelige embryonale stamceller, fortsetter Krauss.

- Bortkastet tid

"Steinar Funderud."
"Steinar Funderud."

Funderud er enig med Krauss i at det er bortkastet energi for senteret å bruke tid på den etiske diskusjonen. Han vektlegger imidlertid at det er viktig å forske på både adulte og embryonale stamceller internasjonalt. Det foregår veldig mye viktig og god forskning rundt om i verden på embryonale stamceller, som kommer hele forskningsfeltet til gode, mener han.

- Det er så klart uaktuelt å forske på noe man ikke har lov til å forske på. Hvis det var lov, ville sikkert noen gjort det av faglige årsaker. Når den politiske situasjonen er som den er, blir det bortkasta tid å bruke energi på det. Men den politiske situasjonen vil jo kunne forandre seg, sier Funderud.

- Det finnes selvfølgelig forskere som av personlige årsaker er enige med Høybråten og Bondevik, men jeg tror nok at majoriteten av forskere mener det er uheldig at vi har inntatt et såpass konservativt standpunkt, fortsetter han.

- Større potensial

- Det er ikke noe faglig uenighet internasjonalt om at de embryonale stamcellene har et større potensial enn de adulte stamcellene. Argumentene mot går mer ut på at embryoet er en menneskespire, og dermed verneverdig. Det handler også for forskere om å vurdere de etiske aspektene opp mot nytteverdien, sier Funderud.

Han mener det er viktig å forske på de embryonale stamcellene for å forstå hele stamcelleutviklingen, og at dette vil være nyttig for å kunne benytte de adulte stamcellene i terapi.

- Det kan derfor argumenteres med at det kan være uetisk å ikke forske på alle tilgjengelige stamcellekilder, også eksisterende stamcellelinjer, for å nå dette målet så raskt som mulig, sier Funderud.

Han understreker at det for norske forskere ikke en gang er snakk om å hente stamceller fra mange nye embryo. Etablerte stamcellelinjer eksisterer allerede.

- Forskere er enige om at Norge sier fra seg ansvaret for å bringe frem kunnskap gjennom det lovverket vi har. Men sånn er det, vi kaster ikke bort tid på det, vi har mer enn nok å gjøre, sier Funderud.

Vil informere

- Det som er viktig, er å se på hva som er mulig å oppnå med forskningen. Det tunge fokuset på politikken er nokså uheldig, sier Krauss.

Han forklarer at det er to grunner til å opprette et senter som NCS:

- For det første handler det om å bringe forskjellige forskningsmiljøer sammen for å dele erfaring på et veldig komplekst felt. Vi har eksperter på forskjellige typer stamceller, og på forskjellige typer teknologier som kan brukes for å undersøke dem, sier Krauss.

- I tillegg har det blitt publisert en del utrolig feilinformerte artikler om stamceller. Det blir påstått at stamcellene kan gjøre ting de egentlig ikke kan. Det virker som om pressen ikke har noen seriøs referanseinstitusjon de kan henvende seg til. Når det kommer en ny rapport om stamceller, om hva disse cellene kan eller ikke kan, vil vi gjerne tilby at pressen kan ta kontakt med oss, for å få en vurdering av om rapporten er troverdig eller ikke, sier Krauss.

- Hvis vi får spørsmål fra regjeringen vil vi så klart gi støtte og faglige råd. Vi skal levere faglig informasjon til alle de som behøver eller er interessert, sier Krauss.

- Vi ønsker at den norske befolkningen og politiske myndigheter er velinformert. Men det er ikke meningen at senteret blander seg inn i den etiske diskusjonen. Det vi ønsker er å fremme forskning, sier Krauss.

Embryonale stamceller i mus

For øvrig poengterer Krauss at folk har forsket på embryonale stamceller i mus i mange år.

- Det er ikke noe spesielt rart med de embryonale stamcellene. De har vært i laboratoriene i mange år, og det har kommet mange interessante funn ut av denne forskningen. For eksempel kan vi bruke embryonale stamceller fra mus til å lage sykdomsmodeller, sier Krauss.

- Diskusjonen rundt stamceller har oftest vært lite forankret i det som er aktuelt innen forskning. Men jeg må også si at det er en forskjell fra å gå fra et eksperiment på et dyresystem over til et menneskesystem. Det er her problemet ligger i diskusjonen i mediene: Man har ikke reagert på at folk forsker på dyreceller, men begynner å reagere når man bruker menneskestamceller, sier Krauss.

Han forklarer at forskingen på embryonale stamceller for eksempel kan bli veldig verdifull for den farmasøytiske industrien. Årsaken er at man kan dirigere disse stamcellene til å bli veldig spesifikke celletyper. Nøye definerte celletyper er et nyttig verktøy for å teste medikamenter på en bedre måte.

- Men vi er i en fase hvor det trengs mye grunnforskning før vi kommer til noen endelig konklusjon om potensialet til både de embryonale og de somatiske stamcellene, sier Krauss.

Lenker:

Norwegian center for stem cell research: NCS
Stefan Krauss: Cellular & genetic therapy reseach group
Steinar Funderud: Research at Steinar Funderud’s laboratory

Powered by Labrador CMS