Forskere er ikke alltid enige om hvordan forskning skal bedrives og hvordan prosjekter skal ledes.

Det store forskningsprosjektet Human Brain Project til 1,2 milliarder euro er et godt eksempel på det.

Prosjektet har mottatt kritikk fra forskere over hele verden, blant annet for å overse store deler av hjerneforskningen og være forutinntatt omkring hvordan hjernen fungerer.

– Det er god grunn til å frykte at Human Brain Project vil bli mislykket. Prosjektet fokuserer på de små detaljene i hjernens biologi og unnlater forskning på hvordan cellene i hjernen frembringer høyere funksjoner som språk og bevissthet, sier Jesper Mogensen, professor i nevrovitenskap ved institutt for psykologi ved Københavns Universitet og leder av Unit for Cognitive Neuroscience.

Forskning på språk og bevissthet, som Human Brain Project utelukker, er vi spesielt flinke til i Danmark, forteller Mogensen.

– Dansk hjerneforskning står sentralt på de områdene prosjektet blir kritisert for ikke å ta med. Hvis de områdene utelates, er prosjektet mer eller mindre dømt til fiasko, mener Mogensen, som til daglig forsker på hjerneskader og gjenopptrening etter slike skader.

Over 700 forskere fra hele verden har signert et åpent brev til EU-kommisjonen, hvor de kritiserer prosjektet for blant annet å utelate den såkalte «top down»-forskning, som undersøker hvordan hjernens høyere funksjoner oppstår.

Prosjektet er uvitenskapelig

Også professor Albert Gjedde mener det er god grunn til å være skeptisk overfor det storstilte prosjektet.

– Jeg er veldig kritisk. Hvis man vil forstå cellenettverkenes funksjoner, må man forme hypoteser som kan testes gjennom observasjoner, men det åpner ikke prosjektet for, sier professoren, som leder av Institut for Neurovidenskab og Farmakologi ved Københavns Universitet.

Albert Gjedde har ikke skrevet under på brevet til EU-kommisjonen, siden han er Danmarks nasjonale ekspert på helseområdet ved EUs Horizon2020-program og ikke ønsker å stå i en dobbeltrolle. Synspunktene i artikkelen representerer altså ikke noen offisiell holdning.

Lederen av Human Brain Project, professor Henry Markram, fra sveitsiske École polytechnique fédérale de Lausanne, mener imidlertid at kritikken er overdrevet. Han mener kritikerne sitter fast i foreldede forestillinger om hvordan vitenskap skal drives.

– Vi har å gjøre med et nytt paradigme. Med hvert nytt paradigme vil det oppstå konflikter, når folk kjemper mot den uunngåelige endringen, sier Markram til BBC.

Men det er ikke et spesielt overbevisende svar, mener Albert Gjedde.

– Jeg vil gjerne vite hva slags paradigme han snakker om. Hvis det ligger et nytt forskningsparadigme bak prosjektet, så må det presenteres og diskuteres, sier Gjedde.

Prosjektet skal samle data

Henry Markram forklarer til The Guardian at prosjektet skal samle alle de dataene hjerneforskningen innhenter. Dataene skal legges inn i en datasimulering som skal vise hva som skjer når de forskjellige cellenettverkene aktiveres og deaktiveres.

– Human Brain Project handler om data – hva skal vi gjøre med all de dataene vi samler inn? Dette er et veldig spennende prosjekt innen informasjonsteknologi. Det vil bringe helt nye verktøy og muligheter til hjerneforskningens, sier Markram.

Jesper Mogensen tviler på at en detaljert biologisk beskrivelse og simulering av cellenettverk vil gi mer innsikt enn vi har allerede.

– Detaljert kunnskap om hjernens enkeltdeler er avgjørende for å forstå hjernen, men hjerner er ulike fra person til person. En simulering av en enkelt hjerne, sammensatt av data fra mange hjerner, gir ikke større forståelse for hvorfor noen cellenettverk skaper bestemte funksjoner som bevissthet, mens andre ikke gjør det.

– Hvis ikke prosjektledelsen åpner opp for forskning som forsøker å gi en mer overordnet forståelse av hjernen, kommer de ikke lenger enn de dataene vi allerede har, sier Mogensen.

– Det er ikke fordomsfri vitenskap

Ledelsen i Human Brain Project ser ut til å ha bestemt seg for hvordan ting henger sammen i hjernen, og det er ikke god vitenskap, mener professor Morten Overgaard, leder av forskningsenheten Cognitive Neuroscience Research Unit ved Aarhus universitetssykehus.

– Folkene bak Human Brain Project ser ut til å ha tatt stilling til hvordan fenomener som tanker og bevissthet skal forstås og analyseres – nemlig som noe vi forstår kun gjennom kunnskap om hjernens enkelte komponenter, sier Overgaard.

– Kanskje har de rett, men det finnes forskning og argumenter som tyder på det motsatte. Jeg er en av de som mener at bevissthet ikke kan forstås kun gjennom hjernens enkeltdeler og som er skeptiske til at bevissthet kan identifiseres med én type aktivitet eller nettverk. Den muligheten bør man holde åpen hvis man ønsker å gå fordomsfritt til verks og lære mer om hjernens funksjoner, sier Overgaard. Han forsker blant annet på hvordan bevissthet oppstår.

Prosjektet mangler åpenhet

Albert Gjedde etterlyser mer åpenhet fra prosjektets leder, Henry Markram, når det gjelder strategier og forventninger. Bare slik kan det bli god debatt omkring tilnærminger og forventninger.

– Markram har tidligere gjennomført lignende prosjekter om deler av den menneskelige hjernen, det såkalte Blue Brain Project, og en simulering av rottehjernen, men jeg har fortsatt ikke sett noe håndfast som resultat. Hvis man forventer at Human Brain Project skal gi resultater, burde man kunne vise resultater fra de tidligere hjerneprosjektene, sier Gjedde.

EU-kommisjonen har svart på brevet fra forskerne. Den vil ta kritikken alvorlig og forventer at prosjektets retning allerede vil se annerledes ut i løpet av de neste månedene.

Videnskab.dk har forsøkt å kontakte Henry Markram for å få ham til å utdype forsvaret av prosjektet, men det er ikke lykkes å få ham i tale. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.