Næringslivet sviktet på forskning

Tall for 2002 viser at Norge har brukt litt mer penger på forskning i offentlig sektor, mens næringslivet har brukt mindre. Vi beholder jumboplassen i Norden, og det er langt igjen til OECD-nivå.

Publisert

Beregninger for 2002 viser at utgiftene til forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) var på 25,5 milliarder kroner. Dette er en økning på tre prosent, eller én milliard kroner, sammenlignet med 2001.

FoU-utgiftene ved universiteter og høyskoler økte med vel 0,5 milliarder kroner, og i instituttsektoren var økningen på 0,7 milliarder kroner. I næringslivet var det derimot en nedgang på 0,2 milliarder kroner.

- Det var overraskende og skuffende. Vi trodde det hadde vært en liten økning i næringslivet, men isteden var det en nedgang på 200 millioner kroner, sier seksjonsleder Kirsten Wille Maus ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU).

Fra 1,60 til 1,67

Når vi ser på bruttonasjonalproduktet (BNP), økte FoU-utgiftenes andel fra 1,60 prosent i 2001, til 1,67 prosent i 2002. Dette skyldes imidlertid ikke bare økningen i FoU-utgiftene, men også et noe mindre BNP.

Regjeringens mål er at BNP-andelen skal opp på OECD-nivå innen 2005. Gjennomsnittlig bruker OECD-landene 2,3 prosent av sitt BNP på FoU-utgifter.

- Vi tror det skal bli vanskelig å nå den målsetningen, og mener den ikke er realistisk. Forskningsrådet sier imidlertid at den kan være realistisk. Forutsetningen er at man får uttelling for fradragsordningen skatteFUNN i næringslivet, og at den offentlige statlige finansieringen økes veldig. Man skal vel aldri si aldri, sier Maus.

Dårligst i Norden

Alle OECD-landene har en målsetning om å øke sin FoU-innstats til tre prosent av BNP innen 2010. Maus mener at målsetningen om å komme opp på OECD-nivå i bunn og grunn er ganske forsiktig, og at vi kanskje burde sammenligne oss med de andre nordiske landene.

I Sverige var FoU-andelen av BNP hele 4,3 prosent i 2001. I Finland var andelen 3,4 prosent det samme året. På Island utgjorde FoU-utgiftene 3,0 prosent av BNP i 2001. I Danmark var FoU-andelen 2,4 prosent i 2001. Norge skiller seg ut fra de andre nordiske landene med omtrent samme FoU-andel av BNP siden 1987. Du kan lese mer om den norske sisteplassen i artikkelen Norge er forskningsjumbo i Norden.

"Oversikt over FoU-satsningen i Norge."
"Oversikt over FoU-satsningen i Norge."


- Vi kommer ikke så ille ut når det gjelder offentlig finansiering av forskning i Norge. Det er næringslivet det skorter på. Særlig innen industrien er det veldig lite forskning, sier Maus.

Innovasjon, ikke forskning

Teknologibedriftenes landsforening (TBL) har lagt frem en undersøkelse for 2002 som viser at medlemsbedriftene har økt sin innovasjonsevne.

- De brukte lite på forskning og mye på nyskapning. Man kan kanskje tenke seg at dette svinger litt fra år til år. TBL syns at næringslivet har satset - ikke på forskning men på innovasjon, sier Maus.

Kan endre seg

NIFU mener at bildet kan forandre seg litt når FoU-statistikken for 2003 er klar.

Fra 2002 til 2003 økte de offentlige bevilgningene til FoU med 550 millioner kroner. Fra 2003 til 2004 er økningen anslått til 1,1 milliarder kroner. I tillegg vil SkatteFUNN-ordningen bidra til økt FoU-innsats i næringslivet.

BNP-beløpet er også anslått til å bli 3,8 prosent høyere i år, sammenlignet med i fjor. Dermed er det usikkert om prosentandelen FoU-utgifter vil endre seg noe særlig.

Lenker:

NIFU: FoU i Norge 2002
Teknologibedriftenes landsforening: FoU i skuddet igjen