Flere siteringer for norsk forskning

Når det gjelder publisering av vitenskapelige artikler har Norge styrket sin posisjon på de fleste fagfelt de siste 10 årene. Vi har gått forbi både Sverige og Finland når det gjelder siteringer, ifølge NIFU STEP.

Publisert

Den såkalte Indikatorrapporten for 2007 er nå klar. Dette er en rapport som gjør opp status for norsk forskning i form av statistikk, indikatorer og analyse.

Et av de mest positive utviklingstrekkene er at norske forskningsartikler siteres mer enn før. Særlig siden midten av 1990-tallet har siteringskurvene pekt oppover.

7 200 artikler

Norske forskere produserte i underkant av 7 200 artikler i 2006, mens tilsvarende tall for 2004 var 5 500.

I perioden 2002-2006 ble norske artikler sitert 18 prosent oftere enn verdensgjennomsnittet, ifølge rapporten.

Mer enn halvparten av alle norske artikler i internasjonale tidsskrifter i 2006, har medforfattere fra andre land.

Norske forskere har dessuten samforfatterskap med stadig flere land, og EU-samarbeidet øker mest.

Norske forskning har en særlig høy aktivitet i biologi og geofag, og en relativt lav aktivitet innenfor fag som fysikk, kjemi og teknologi.

FoU-andelen fortsatt lav

Når det gjelder finansieringen av norsk forskning, påpeker rapporten at FoU-andelen av bruttonasjonalproduktet (BNP) fortsatt er lav her i landet, sammenlignet med OECD-gjennomsnittet og de andre nordiske landene.

I 2005 gikk 29,6 milliarder kroner til forskning og utvikling (FoU) i Norge, mot 27,3 milliarder kroner i 2003. Dette gir en realvekst på 3,3 prosent.

FoU-utgiftenes andel av BNP var på 1,5 prosent i 2005. I 2004 var andelen 1,6 prosent, og i 2003 var den på 1,7 prosent.

Vi befinner oss altså fortsatt langt under det politiske målet om å øke FoU-andelen til tre prosent av BNP innen 2010.

FoU-utgiftenes andel av BNP for land vi liker å sammenligne oss med, var 3,9 prosent i Sverige, 3,5 prosent i Finland, og 2,8 prosent i Danmark. Gjennomsnittet for OECD var 2,3 prosent.

Per innbygger

FoU-utgiftene per innbygger var 6 410 norske kroner i 2005. Det er lavere enn de andre nordiske landene.

Tilsvarende utgifter i Sverige var 10 890 kroner, i Finland 9 400 kroner, på Island 8 870 kroner og i Danmark 7 280 norske kroner.

OECD-gjennomsnittet var på 5 770 norske kroner per innbygger dette året.

Rapporten viser også at 26 prosent av norske foretak kan kalles innovative, fordi de introduserte nye eller vesentlig forbedrede produkter eller prosesser i perioden 2002-2004. Dette er noe lavere enn i perioden 1999-2001.

Rapporten Det norske forsknings- og innovasjonssystemet - statistikk og indikatorer 2007 er utarbeidet i samarbeid mellom NIFU STEP, Statistisk sentralbyrå og Forskningsrådet.

- Det er med stor glede vi nok en gang kan presentere et nyskrevet oppslagsverk om norsk FoU-innsats, skriver Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet, i rapportens forord.

Lenke:

Forskningsrådet: Det norske forsknings- og innovasjonssystemet - statistikk og indikatorer 2007