Den såkalte Indikatorrapporten for 2007 er nå klar. Dette er en rapport som gjør opp status for norsk forskning i form av statistikk, indikatorer og analyse.

Et av de mest positive utviklingstrekkene er at norske forskningsartikler siteres mer enn før. Særlig siden midten av 1990-tallet har siteringskurvene pekt oppover.

7 200 artikler

Norske forskere produserte i underkant av 7 200 artikler i 2006, mens tilsvarende tall for 2004 var 5 500.

I perioden 2002-2006 ble norske artikler sitert 18 prosent oftere enn verdensgjennomsnittet, ifølge rapporten.

Mer enn halvparten av alle norske artikler i internasjonale tidsskrifter i 2006, har medforfattere fra andre land.

Norske forskere har dessuten samforfatterskap med stadig flere land, og EU-samarbeidet øker mest.

Norske forskning har en særlig høy aktivitet i biologi og geofag, og en relativt lav aktivitet innenfor fag som fysikk, kjemi og teknologi.

FoU-andelen fortsatt lav

Når det gjelder finansieringen av norsk forskning, påpeker rapporten at FoU-andelen av bruttonasjonalproduktet (BNP) fortsatt er lav her i landet, sammenlignet med OECD-gjennomsnittet og de andre nordiske landene.

I 2005 gikk 29,6 milliarder kroner til forskning og utvikling (FoU) i Norge, mot 27,3 milliarder kroner i 2003. Dette gir en realvekst på 3,3 prosent.

FoU-utgiftenes andel av BNP var på 1,5 prosent i 2005. I 2004 var andelen 1,6 prosent, og i 2003 var den på 1,7 prosent.

Vi befinner oss altså fortsatt langt under det politiske målet om å øke FoU-andelen til tre prosent av BNP innen 2010.

FoU-utgiftenes andel av BNP for land vi liker å sammenligne oss med, var 3,9 prosent i Sverige, 3,5 prosent i Finland, og 2,8 prosent i Danmark. Gjennomsnittet for OECD var 2,3 prosent.

Per innbygger

FoU-utgiftene per innbygger var 6 410 norske kroner i 2005. Det er lavere enn de andre nordiske landene.

Tilsvarende utgifter i Sverige var 10 890 kroner, i Finland 9 400 kroner, på Island 8 870 kroner og i Danmark 7 280 norske kroner.

OECD-gjennomsnittet var på 5 770 norske kroner per innbygger dette året.

Rapporten viser også at 26 prosent av norske foretak kan kalles innovative, fordi de introduserte nye eller vesentlig forbedrede produkter eller prosesser i perioden 2002-2004. Dette er noe lavere enn i perioden 1999-2001.

Rapporten Det norske forsknings- og innovasjonssystemet - statistikk og indikatorer 2007 er utarbeidet i samarbeid mellom NIFU STEP, Statistisk sentralbyrå og Forskningsrådet.

- Det er med stor glede vi nok en gang kan presentere et nyskrevet oppslagsverk om norsk FoU-innsats, skriver Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet, i rapportens forord.

Lenke:

Forskningsrådet: Det norske forsknings- og innovasjonssystemet - statistikk og indikatorer 2007