Bush legger ned veto mot stamcellelov

I går brukte president George W. Bush vetoretten sin til å stoppe en ny lov som skulle åpne for bruk av statlige midler til stamcelleforskning på befruktede egg i USA.

Publisert

Tirsdag vedtok den amerikanske Kongressen en ny lov som skulle åpne for at forskning på nye embryonale stamceller kunne finansieres med føderale midler.

Majoriteten innenfor både Representantenes hus og Senatet stemte for lovendringa, men flertallet var ikke over to tredjedeler - den magiske grensa som ville ha blokkert et veto fra Bush.

Mindre enn 24 timer etter Kongressens vedtak var den amerikanske presidenten ute med vetoet, som lovet.

- Loven krysser en moralsk grense som vårt anstendige samfunn bør respektere, så jeg la ned veto, sier Bush i en kunngjøring fra Det hvite hus.

Forbud fra 2001

Forskning på embryonale stamceller er omdiskutert. Mange støtter disse undersøkelsene av celler fra tidlige menneskeembryoer, mens andre miljøer mener forskningen er etisk forkastelig. Det siste gjelder særlig for kristenkonservative grupper.

I 2001 innførte Bush-administrasjonen en lov som forbød offentlig støtte til forskningsprosjekter som brukte celler fra nye befruktede egg.

Forskere som trenger statlige midler har siden da måttet forske på eksisterende stamcellelinjer - altså etterkommere av celler som en gang ble tatt fra et embryo, og som siden er blitt dyrket videre i laboratoriet.

Og det vil forskerne altså måtte fortsette med etter presidentens veto.

- Denne loven ville ha gitt støtte til å ta uskyldige liv i håp om å utvikle medisinske fordeler for andre, sier Bush, og presenterer derved en noe dramatisk utgave av sannheten.

Bruker egg som skal kastes

"Embryonale stamceller"
"Embryonale stamceller"

Det høres temmelig brutalt ut å ta livet av et potensielt menneske i forskningens navn. Men det er heller ikke dette som skjer. Den viktigste kilden til embryonale stamceller er nemlig overtallige egg fra assistert befruktning.

Under assistert befruktning blir det nesten alltid befruktede egg til overs. De fryses ofte ned til eventuell senere bruk, men i mange tilfelle blir det aldri noe behov for dem. Etter noen år må eggene rett og slett kastes.

Med mindre alle de overtallige eggene i verden adopteres og settes inn i livmora til en annen kvinne, vil de altså dø uansett om de brukes til forskning eller ei.

Men hvorfor trenger man i det hele tatt disse omstridte cellene til forskning, når vitenskapsfolkene har tilgang til både adulte stamceller og embryonale stamceller fra stamcellelinjene som ble lagd før 2001?

Må kunne sammenligne

Dette temaet ble nylig diskutert på årets verdenskongress i International Society for Stem Cell Research (ISSCR) i Toronto.

Her påpekte forskerne flere problemer ved Bush-administrasjonens argumenter, som går ut på at de eksisterende cellelinjene og nye stamceller fra voksne kan brukes i stedet for nye embryonale stamceller.

- Hvor mye ligner cellene fra de gamle cellelinjene på humane stamceller? spurte professor Elaine Fuchs fra The Rockefeller University, og påpekte at forskningsfeltet har utviklet seg enormt i de siste åra.

- Disse linjene ble utviklet på et tidspunkt da vi hadde svært lite bakgrunnsmateriale. Vi vet ikke hvor mange ganger cellene har delt seg, og hvordan de kan ha endret seg over tid. Uten nye embryonale stamceller til sammenligning vil vi ikke vite om resultatene fra cellelinjene er allmenngyldige.

"Kevin C. Eggan fra Harvard University."
"Kevin C. Eggan fra Harvard University."

Professor Kevin C. Eggan fra Harvard University mente dette er et viktig argument.

- Vi har sett på dette hos stamceller fra mus. De eldste linjene vi har, ligner ikke så mye på de nyere. De gamle stamcellelinjene er slett ikke unyttige, men vi må ha nyere materiale å sammenligne dem med.

Må utforske forskjellene

Det samme gjelder i stor grad for bruken av adulte stamceller - altså celler som er tatt fra voksne kropper. Disse stamcellene kan gi opphav til nye celler, men har ikke den samme evnen til å kunne lage et hvilket som helst vev i kroppen.

Dermed har de antageligvis heller ikke et like stort potensiale, for eksempel innen utviklinga av nye behandlingsformer. Håpet er imidlertid at det skal være mulig å forvandle adulte stamceller til embryonale stamceller.

- Vi må fortsette å utforske disse løfterike alternativene, sier Bush i forbindelse med vetoet.

Forskere flere steder i verden jobber da også med dette, og noen av de nyeste resultatene er lovende, selv om de også tyder på at det er lang vei til målet.

Men problemet er like fullt at det ikke er mulig å finne ut hvordan man skal lage en skikkelig embryonal stamcelle, hvis man ikke har dyp kunnskap om hva som definerer nettopp denne celletypen.

Dermed mener de amerikanske forskerne at de fremdeles trenger nye embryonale stamceller for å finne ut mer om hvordan de virker, og hva som er forskjellen mellom disse cellene og stamcellene fra voksne.

- Vi er svært bekymret over Bush-administrasjonens politikk. Mange stamcelleforskere flytter til andre land, til tross for at stamcelleforskningen har bred støtte i den amerikanske befolkningen, sa Fuchs i Toronto, da hun fremdeles ikke visste utfallet av forsøket på en lovendring.

Hun er nok ikke mindre betenkt nå.

Lenker:

Det hvite hus: President Bush’s Stem Cell Research Policy
Det hvite hus: Message to the House of Representatives