SV har valgt stø kurs i forskningspolitikken

Åtte år med SV i styringen av norsk forskning har ikke gitt store kursendringer.

Publisert
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er den tredje statsråden fra SV med ansvar for forskning og høyere utdanning. (Foto: Andreas R. Graven)
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er den tredje statsråden fra SV med ansvar for forskning og høyere utdanning. (Foto: Andreas R. Graven)

Helt siden 2005 har statsråder fra SV ledet Kunnskapsdepartementet og dermed forskning og høyere utdanning i Norge.

På disse åtte åra har partiet i liten grad brukt statsrådposten til å fremme ideologiske kampsaker. Det har heller ikke vært introdusert mange nye virkemidler i forskningspolitikken.

Egil Kallerud er spesialrådgiver i NIFU, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Han påpeker at det har vært to stortingsmeldinger om forskning i de to stortingsperiodene. Han vil ikke karakterisere noen av dem som spesielt innovative.

- De har vært veldig preget av stø kurs. Stø kurs har vært et stikkord for hele perioden, sier Kallerud til forskning.no.

Målt i pengebruk har sektoren samtidig vært preget av vekst. At forskningsfondet ble nedlagt av de rødgrønne kan bety at det blir mindre penger til store satsinger i regi av Norges forskningsråd i åra som kommer.

Overrasket over SV

På bakkenivå på universitetene er mange skuffet over at SV ikke har tatt tydeligere grep. Ellen Dalen er leder for Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved Universitetet i Oslo.

Hun sier at hennes medlemmer forventet at bruken av økonomiske virkemidler, som det utskjelte tellekantsystemet, ville bli bremset.

Tellekantsystemet innebærer at det følger belønning med hvor mange vitenskapelige arbeider forskerne publiserer. Produksjon av studiepoeng inngår dessuten fortsatt i grunnlaget for finansieringen av universitetene og høyskolene.

- Man har videreført tanken om at økt konkurranse gir økt kvalitet. Det overrasket oss at den rødgrønne regjeringen videreførte det og kanskje spesielt med SV i Kunnskapsdepartementet, sier Dalen.

- Ikke kvalitet

- Slike tiltak styrer aktivitet over mot det som gir økonomiske resultater, heller enn kvalitet, mener hun.

Samtidig legger Dalen til at NTL er positiv til den rødgrønne regjeringen og at det er vanskelig å spå hvordan det hadde vært med en annen regjering.

Det store omfanget av midlertidige ansettelser blant unge forskere er en av de viktige sakene for NTL. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen la tidligere i år fram flere tiltak for å få ned antallet midlertidige ansettelser på universitetene.

Dalen er glad for at det har skjedde noe på dette feltet, men mener at tiltakene burde ha vært kraftigere og at de burde ha kommet mye før.

- Har videreført

Paul Chaffey er administrerende direktør i Abelia, NHOs bransjeorganisasjon for kunnskaps- og teknologibedrifter. Han ser naturlig nok forskningspolitikken fra en helt annen vinkel.

Men heller ikke Chaffey mener at det har skjedd store endringer.

- Jeg vil vel si at de i all hovedsak har videreført tiltak som ble satt i gang tidligere, sier han om SVs år i Kunnskapsdepartementet.

Chaffey peker på en tendens til at de politiske skillene i forskningspolitikken viskes bort, og at SV har videreført mange av tiltakene fra Bondevik-regjeringen (2001-2005).

Borgerlige tiltak

Da var Høyres Kristin Clemet statsråd for forskning og høyere utdanning.

- Det er ikke slik at de borgerlige har gjort alt som er bra her i verden. Men på begynnelsen av 2000-tallet var det en del nye tiltak som kom, påpeker Chaffey.

Blant disse var SkatteFUNN, som gir bedrifter skattefradrag for satsing på forskning og utvikling. Den har de rødgrønne hegnet om.

En ordning med gaveforsterkning, der staten plusser på når private gir gaver til grunnforskning, ble først fjernet men kom så tilbake i år.

Skuffet

- Det er vanskelig å se noe SV-fotavtrykk, sier også seniorforsker Paul Bjerke ved forskningsstiftelsen DeFacto.

Han viser til at styringsmetoder inspirert av marked og konkurranse ble beholdt.

Bjerke sier at mange nok er skuffet over at SV i de åtte åra som har gått ikke har tatt noe tydeligere alternativt grep om måten forskning og høyere utdanning er styrt på.

Han tror at mange hadde en forventing om at SV hadde en alternativ politikk, men konkluderer:

- Det har ikke skjedd stort på disse åtte åra.

Bjerke sier at man har prøvd å motvirke uheldige effekter av konkurranse i høyere utdanning gjennom fusjoner og etablering av større enheter, men at dette har bare delvis vært vellykket. Ikke alle fusjonene har blitt noe av.

Ønsket styring

Samtidig med at de gamle styringsmetodene ble beholdt har SV-statsrådene også gjerne ønsket en tydelig styring av hva det forskes om.

Bjerke peker på at tidligere kunnskapsminister Tora Aasland (SV) la fram en stortingsmelding i 2009 der det var lagt stor vekt på styring av forskningen mot spørsmål som samfunnet trenger svar på.

- Man unnlot å diskutere om dette kom i konflikt med forskningsfriheten, sier Bjerke.

Han mener at også dette har brakt SVs forskningspolitikk på kollisjonskurs med deler av forskningsmiljøene.

På tampen av den rødgrønne regjeringsperioden har den nedsatt et utvalg ledet av UiO-dekan Fanny Duckert som skal se på hvordan universiteter og høyskoler finansieres. Dette kan bety endringer i måten kvalitet belønnes på. Det nye utvalget kommer imidlertid lovlig seint, mener kritikerne.