Sterk kritikk av polarforskning

Forskning ved Norsk Polarinstitutt i Tromsø får sterk kritikk i ny rapport. Instituttet kritiseres også for organisering og planlegging av forskningen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Deler av forskningen ved Norsk Polarinstitutt får sterk kritikk i internasjonal evaluering. (Illustrasjonsfoto: Elvar Ørn Kjartansson/Norsk Polarinstitutt)
Deler av forskningen ved Norsk Polarinstitutt får sterk kritikk i internasjonal evaluering. (Illustrasjonsfoto: Elvar Ørn Kjartansson/Norsk Polarinstitutt)

To av fagmiljøene ved Polarinstituttet kommer dårligst ut i en stor, internasjonal evaluering av norske forskningsmiljøer innenfor geofag.

Polarinstituttet får også kritikk for dårlig organisering og manglende strategi.

Evalueringen ble publisert tidligere i måneden. Den er basert på en gjennomgang av alle forskningsresultater fra 2005 til 2009.

- Skuffende

Den er også basert på egenrapportering fra forskningsmiljøene.

Den internasjonale evalueringskomiteen mener at Polarinstituttets redegjørelse var ”ekstremt forvirrende og skuffende,” og legger til at dette er særlig overraskende fordi instituttet har en lang historie med solide bevilgninger fra myndighetene.

- Det ser ikke ut til å være noen gjennomført strategisk planleggingsprosess i organisasjonen, skriver komiteen, og tar forbehold om at den baserer seg på instituttets egen redegjørelse.

- Dette er overraskende siden de er i en vekstfase med optimal finansiering, skriver komiteen.

Spydspiss

Polarinstituttet er en vesentlig del av FRAM-senteret i Tromsø, som er en spydspiss for myndighetens satsing på forskning i nordområdene og Antarktis.

Evalueringen av norske geofag er bestilt av Norges Forskningsråd og kan lastes ned her.

Komiteen har vurdert seks av forskningsgruppene ved Polarinstituttet og gitt en vurdering av fire av disse. To av forskningsgruppene får en vurdering som god eller svært god.

Skårer lavt

De to siste gruppene får imidlertid laveste karakter og plasseres mellom ”svak” og ”tilfredsstillende”. Dette er fagmiljøene for oseanografi (havforskning) og forskning på sjøis.

Ingen andre forskningsmiljøer ved de 19 norske universitetene, høyskolene og forskningsinstituttene har fått en så lav skår.

I rapporten vises det særlig til at forskerne publiserer lite, og at resultatene i liten grad brukes av andre forskere.

- Vi tar kritikken til etterretning, sier kommunikasjonsdirektør Gunn Sissel Jaklin i Polarinstituttet til forskning.no.

Omorganisering

Direktør Jan-Gunnar Winther i Polarinstituttet er på vei Sydpolen og ikke tilgengelig for kommentar.

Jaklin sier at instituttet var i en omorganiseringsfase da evalueringen ble gjennomført, ikke minst med opprettelsen av ICE – det nye senteret for forskning på is, klima og økosystemer.

ICE ble åpnet i 2009 og har hatt en årlig bevilgning over statsbudsjettet som i 2011 var på 24 millioner kroner.

Fra 2008 til 2011 har staben økt med 25 personer, og de fleste av disse er forskere.

Evalueringen ble gjennomført i 2010 og første del av 2011, basert på forskningen i perioden fram til 2009.

Har satset

Jaklin sier at situasjonen er annerledes nå enn da evalueringen ble gjennomført, og medgir at det har vært behov for å endre organiseringen.

- Vi har vært inne i en prosess over en tid nå, og har også rekruttert mange nye forskere.

- Er det riktig at forskningen ved de miljøene som nevnes er dårlig i den perioden som ble vurdert?

- Jeg vil ikke kommentere vurderingen. Vi har ikke ansett forskningen for å være dårlig, men vi arbeider stadig for å forbedre kvaliteten, og vi har styrket flere av våre faggrupper.

Selv om noen av fagmiljøene er svært små, skal alle videreføres og styrkes. Jaklin sier at det også er gjort andre tiltak, som tettere samarbeid med Universitetet i Tromsø.

Flinke biologer

Polarklimaforskningen er bare en del av forskningen ved Polarinstituttet. I en evaluering av biofag i Norge, som også nylig ble publisert, kommer biologene som forsker på biodiversitet og økotoksikologi svært godt ut. Instituttet har dessuten en rekke forvaltningsoppgaver i polarområdene.

- Er det vanskelig å være både forvaltningsorgan og forskningsinstitutt?

- Nei. Vi har veldig klare linjer på hvordan vi skiller dette. Forskningen ved instituttet underlegges de samme strenge faglige kriterier som annen forskning i inn- og utland, sier Jaklin.

I den internasjonale rapporten, som er skrevet av en komite ledet av professor Marjorie Wilson fra University of Leeds i Storbritannia, kommer norsk forskning innenfor fagfelt som geologi, meteorologi og oseanografi forøvrig svært godt ut.

Powered by Labrador CMS