- Slik kan vi redde humaniora

Humaniora er det minst interessante forskningsområdet, hvis man spør danskene. Men det vil forskerne endre på.

Publisert
(Foto: www.colourbox.no)
(Foto: www.colourbox.no)

Fakta

Humaniora er det minst interessante forskningsområdet, mener danskene.

En undersøkelse fra Dansk Center for Forskningsanalyse har vist at følgende prosentdel av danskene interesserer seg for fagområdene:

Teknisk vitenskap: 31 %
Medisin: 67 %
Humaniora: 10 %

Undersøkelsen er fra 2000, men tallene har sannsynligvis ikke endret seg nevneverdig siden.

– Den forskjellen vi påviste den gang, er fremdeles aktuell. Jeg tror ikke det ikke har skjedd endringer, sier kvinnen bak undersøkelsen, Karen Siune, forskningskonsulent ved Institut for Statskundskab, Aarhus universitet.

Fakta

Tradisjonelt har humanistiske forskere funnet perspektiver på hverdagen vår ved å analysere menneskers kultur og handlinger, for eksempel:

• Måten vi oppdrar barn på: Hvordan vil folk oppføre seg annerledes i fremtiden hvis vi begynner å oppdra barna våre på en ny måte?

• Den danske regjeringens samarbeid med nazistene under andre verdenskrig: Er det ok å samarbeide med antidemokratiske krefter hvis det redder menneskeliv?

• Måten journalister forteller oss om begivenheter i aviser og på TV: Blåser medier opp konflikter så de kommer ut av alle proporsjoner? Og hva betyr det for vår oppfatning av verden omkring oss?

Fakta

Tverrvitenskapelige studier forsøker – akkurat som de tradisjonelle fagene – å finne perspektiver på det livet vi lever. Men de bruker andre tilnærminger.

For eksempel er mange bekymrede for at det danske samfunnet holder på å falle fra hverandre. Humanister arbeider tverrfaglig sammen om å undersøke det fenomenet.

Det skjer ved å forske på:

• Samfunnets utvikling (historie)

• Idealet om sammenhengskraft (filosofi)

• Hva er det som faktisk har betydning for sammenhengskraften (antropologi og sosiologi) – er det økonomisk likhet, felles avstamming eller kultur eller demokratisk lynne?

Ingeniører er nyttige fordi de finner opp nye dingser og maskiner. Men er ikke humanister nyttige?

De fleste dansker mener det er bra at samfunnet bruker penger på forskning i teknologi og naturvitenskap. De humanistiske fagene har mer problemer med å skape begeistring.

Det skal nå endres. De humanistiske fagene skal vise hva de duger til ved å skape nye produkter og perspektiver på hverdagen, i samarbeid med andre fag. Det såkalte tverrvitenskapelige samarbeidet skal redde humaniora.

– Både forskerne og studentene opplever at humaniora beveger seg i retning av økt tverrfaglighet. Det er kommet krav om at humanister skal engasjere seg utenfor egne fag, forteller Søren Harnow Klausen, som er professor i filosofi ved Syddansk Universitet.

Han er også nestleder for Det Frie Forskningsråds program for kultur og kommunikasjon, som deler ut støttekroner til forskning på humaniora.

Gjør mobilen brukervennlig

En ingeniør som utvikler en ny smarttelefon, kan få mye ut av å samarbeide med humanister. De er nemlig eksperter på hvordan vi mennesker oppfatter gjenstander og fenomener i hverdagen.

Ingeniøren er opptatt av at teknikken fungerer optimalt, mens humanisten er opptatt av at teknikken kan brukes av vanlige mennesker.

Så humanisten kan både komme med ideer til hvordan telefonen blir mer brukervennlig og sørge for at den får et lekkert design.

Roboter skal ikke skremme

Velferdsteknologi er et annet område hvor humaniora kan bidra, mener Klausen.

Det er viktig at gamle mennesker kan få et positivt forhold til de robotene som skal hjelpe dem i hverdagen.

– Man må først kartlegge hvilke behov eldre faktisk har. Det kan antropologer og andre fra humaniora. Bare slik kan ingeniører og medisinske forskere ta høyde for uhåndgripelige faktorer som ubehag ved en bestemt teknologi og inngrep i privatsfæren.

- Mye velferdsteknologi virker ikke uten en humanistisk dimensjon, sier Klausen.

Møter motstand

Det har vist seg at universitetsutdannede med en tverrfaglig bakgrunn har lettest for å få jobber. I Danmark er arbeidsløsheten nå større blant nyutdannede samfunnsvitere enn humanister. I mange år har det vært omvendt.

Likevel er ikke tverrfaglighet like populært alle steder på universitetene. Humaniora holder på å bli delt i to leire her.

Den første er det «nye», tverrfaglige humaniora, preget av spesialiserte utdannelser som kombinerer forskjellige tradisjonelle fag, for eksempel «kultur og design», «medier og design», «humanistisk innovasjon» og «kunnskapskommunikasjon».

Den andre er det «gamle» humaniora: fag som dansk, tysk, filosofi, historie, pedagogikk, psykologi og arkeologi.

Mange av representantene for det «gamle» humaniora er kritiske. De mener det skal være opp til studentene og forskerne selv – og ikke universitetsledelsene – å skape forbindelser mellom fagene.

Robotstøvsugere, robottoaletter og robotbad kan være framtidens hjelpere for eldre mennesker. Men mange føler ubehag ved roboter. Heldigvis vet humanister hvordan mennesker tenker og opplever verden. Derfor kan de, sammen med ingeniører, skape roboter som virker – og som vi også har lyst til å bruke. (Foto: Colourbox)
Robotstøvsugere, robottoaletter og robotbad kan være framtidens hjelpere for eldre mennesker. Men mange føler ubehag ved roboter. Heldigvis vet humanister hvordan mennesker tenker og opplever verden. Derfor kan de, sammen med ingeniører, skape roboter som virker – og som vi også har lyst til å bruke. (Foto: Colourbox)

«Tverrfaglighet» er en floskel

Jes Fabricius, som er førsteamanuensis i historie ved SAXO-instituttet, Københavns Universitet, har sett hvordan tverrfaglige programmer får penger på bekostning av de tradisjonelle fagene.

– Tverrfaglighet er en floskel som har bredt seg blant forskningspolitikere og universitetsledelser.

- De håper det er løsningen på humanioras legitimeringsproblem. Det tror jeg ikke det er, sier han.

Dårligere utdannelser

Historikeren er riktignok tilhenger av at universitetsutdannede mennesker skal kunne arbeide på tvers av fag. Men han tror ikke de nye programmene kan realisere den visjonen.

– Tverrfaglighet, forstått som undervisning i flere fag samtidig, fungerer ikke. Ansvaret ender et sted mellom to institutter og to fagområder. Det gir en dårligere utdannelse, sier Fabricius.

Derimot kan grundig undervisning i klassiske fag som historie eller engelsk skape et godt fundament man senere bruke til å bygge tverrfaglighet, mener han.

Vil se inn i framtiden

Når politikerne, universitetsledelsene og næringslivet bestemmer seg for å skape et nytt tverrfaglig program, forsøker de å forutse hva det er bruk for i fremtiden. Det er en feil, ifølge Jes Fabricius.

– Vi kan ikke forutse hvordan arbeidsmarkedet ser ut om 20 år. Men det vet vi ingenting om. Derfor risikerer vi å gi studentene en dårligere utdannelse som det er vanskelig å bygge videre på med etterutdannelse.

– Det er ikke opp til universitetene å blande kortene. Det er noe som skal skje i hodet på studentene og i arbeidsmarkedet – alt etter behov, sier Fabricius.

Ingen beviser

Særlig i universitetsledelsene har man snakket varmt om mer tverrfaglighet i humaniora. Men Fabricius mener ledelsene risikerer å basere holdningene på synsing.

– Vi bør være mer åpne for hva arbeidsmarkedet vil ha. Men løsningen må ikke basere seg på en fiks idé som har utviklet seg i det universitetspolitiske miljøet.

- Jeg har ikke sett dokumentasjon for at tverrvitenskapelige utdannelser er bedre enn de klassiske. Jeg er vitenskapsmann. Jeg vil ha evidens, sier han.

Vinner på tverrfaglighet

Ifølge Søren Harnow Klausen er mange forskere redde for at tverrfaglige programmer vil ødelegge de solide, faglige tradisjonene på humaniora.

Men ifølge filosofen er tverrvitenskapelig samarbeid fruktbart når man vil finne nye perspektiver og ideer.

– Humanistiske forskere kan utvikle egne fag ved å la seg inspirere av kolleger. Det kan utvikle humaniora videre, sier han.

Er humaniora på universitetet bare en gammel dinosaur? Eller har fag som historie, filosofi og musikkvitenskap noe å by på? Ja, det har de faktisk – særlig hvis fagene samarbeider om å løse konkrete problemer, mener tilhengerne av tverrvitenskapelig forskning og undervisning. (Foto: (Kilde: Dmitry Bogdanov/ Wikimedia Commons))
Er humaniora på universitetet bare en gammel dinosaur? Eller har fag som historie, filosofi og musikkvitenskap noe å by på? Ja, det har de faktisk – særlig hvis fagene samarbeider om å løse konkrete problemer, mener tilhengerne av tverrvitenskapelig forskning og undervisning. (Foto: (Kilde: Dmitry Bogdanov/ Wikimedia Commons))

Allerede utbredt

De fleste humanistiske fagene har allerede latt seg inspirere av andre fag.

Religionsforskere studerer for eksempel ikke lenger bare de religiøse skriftene. De bruker samfunnsvitenskapelige metoder når de undersøker ritualer og religiøse fellesskap. De bruker psykologi og hjerneforskning til å forstå religiøse opplevelser.

Historikere har lært av språkvitenskapen og filosofien når de studerer historien til spesielle begreper. Det gjelder for eksempel velferds- og demokratihistorie.

Filosofer har begynt å gjennomføre empiriske undersøkelser av hvordan folk faktisk handler i forskjellige moralske situasjoner. Og de bruker psykologi og evolusjonsteori når de skal forklare hvorfor folk handler slik.

Forskning på kunst og arkitektur er inspirert av psykologiske og filosofiske teorier om sanseoppfatninger og om kroppens betydning for opplevelsene våre.

– Selv om mange forskere er skeptiske, er egne fagområder ofte mindre «rene» enn de selv er klar over. Det man for øyeblikket oppfatter som et fag, er typisk et resultat av tverrfaglig vitenskap, sier Klausen.

Gammel tradisjon

Mange forskere har arbeidet tverrfaglig i en årrekke. En av dem er professor Søren Brier ved Institutt for International Business Communication på Copenhagen Business School.

Han kan konstatere at tverrfaglighet er lettere å snakke om enn å praktisere. Brier oppdaget allerede på 1970-tallet hvor vanskelig det er å hoppe rundt mellom klassiske faggrenser.

Måtte skape tidsskrifter selv

Professoren er utdannet biolog med studier i atferdspsykologi. Men han har senere videreutdannet seg innenfor vitenskapsteori, filosofi, informasjonsvitenskap og semiotikk.

I dag arbeider han blant annet med en innføring i vitenskapsteori som skal gjøre det lettere for de forskjellige fagene å kommunisere med hverandre.

– Vi har 300 års vitenskapelig spesialisering bak oss. Det gjør det vanskelig å arbeide tverrfaglig. Det er blitt bygget opp faste institusjoner og systemer – fag, tidsskrifter, fakulteter og bevilgningsstrukturer.

- Det er tungt å navigere på tvers av dem. Og ofte er man selv nødt til å danne nye tidsskrifter og vitenskapelige organisasjoner underveis, sier han.

For å kunne dele sin tverrvitenskapelige forskning med likesinnede har han selv grunnlagt det tverrfaglige tidsskriftet «Cybernetics and Human Knowing» og vært med på å skape samarbeidsorganisasjonen «International Society for Biosemiotic Studies».

Feil å legge ned klassiske fag

Søren Brier advarer imidlertid mot å bryte ned de gamle klassiske humaniorafagene og erstatte dem med nye programmer.

– Klassiske språkfag som tysk og spansk får mindre ressurser for tiden. Det vil føre til store problemer i framtiden, mener Brier.

– Vi vil få alvorlige problemer med å oversette mellom dansk og andre språk, når dansker møter utlendinger til politiske samlinger og forretningsmøter.

– I vår raske verden virker det dyrt og langsomt å lære folk språk. Så vi kommer til å mangle eksperter som kan levere kompetente oversettelser. Det er et usynlig problem i samfunnet vårt fordi vi tror vi kan greie oss med engelsken vår, sier han.

Tverrfaglig samarbeid er nødvendig

Alle de tre forskerne videnskab.dk snakker med, mener at tverrfaglighet har en berettigelse. Vi vet at verden er så komplisert at vi ikke bare kan undersøke den ut fra snevre, tradisjonelle faggrenser.

– Problemene i samfunnet er tverrvitenskapelige. Så jeg vil hevde at alt det studentene arbeider med, nå er tverrfaglig. Det er teknologiske, betydningsmessige, økonomiske og økologiske aspekter i nesten alt, sier Søren Brier.

Men om det kan gi humaniora større anseelse i befolkningen, vil framtiden vise.

Vitenskapelige kilder

Bok: Søren Harnow Klausen: På tværs af fag (Akademisk Forlag 2011)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.