Til sammenligning er gjennomsnittet for professorer i universitets- og høgskolesektoren ett publiseringspoeng i året.

Det er langt igjen før høgskolen realiserer målet om å ligge på gjennomsnittet av andre statlige høgskoler i Norge. Antall publiseringspoeng i Nesna utgjør bare to tredeler av gjennomsnittet av høgskolene.

– Ingen overraskelse

At høgskolen i Nesna lå så lavt på publisering, kom ikke som en overraskelse på direktør Sveinung Skule og forsker Svein Kyvik ved NIFU, som har utarbeidet rapporten.

Det er tidligere vist at publiseringen ved Høgskolen i Nesna ligger under snittet av de andre statlige høgskolene.

Rapporten peker på flere forklaringer på hvorfor det publiseres så lite i Nesna.

En av årsaken mener NIFU er at systemet for forskningsledelse ikke fungerer godt nok.

Høgskolen tilbyr i liten grad  forskningsadministrativ støtte. Det fører til at få forskere sender inn forskningssøknader, og at de som sendes inn ikke når opp i konkurransen.

Sveinung Skule mener at det ikke er mulig å peke på én enkeltfaktor som forklarer de svake  publiseringsresultatene. Han tror det er et samspill mellom mange ulike faktorer.

– Når forskerne ikke har så høy forskerkompetanse, har liten tid til å forske, i begrenset grad samarbeider med andre forskere og i tillegg samarbeider lite med eksterne fagmiljøer, blir resultatet en svak forskningskultur.

Liten og ugunstig plassert

Han mener at Nesna på Helgelandskysten skiller seg ut fra de andre statlige høgskolene ved at den er enda mindre og enda mer ugunstig plassert geografisk.

– Rekrutteringsmulighetene er antakelig dårligere her og det blir en større utfordring å bygge sterke fagmiljøer.

Andre ytre rammefaktorer er derimot ikke annerledes for Nesna-forskere enn for andre forskere, mener Skule.

– Det brukes neppe mindre ressurser per vitenskapelig ansatt her enn andre steder, men ressursene spres tynt utover på mange ansatte og uvanlig mye er satt av til uspesifisert faglig oppdatering for den enkelte.

Mye kan bli bedre ved en sammenslåing

Direktøren ved NIFU mener at mye kan bli bedre om høgskolen slår seg sammen med et av universitetene i landsdelen, noe Regjeringen nå ønsker.

– Da åpner det seg nye muligheter for dem. Det kan blant annet innebære en god del økte muligheter til å inngå andre samarbeidskonstellasjoner, fordi den enkelte forsker da vil få bedre hjelp til å etablere relasjoner med andre forskere andre steder.

Det er høgskolen selv som har bestilt en ekstern denne gjennomgangen. Bakgrunnen var at de er bekymret for omfanget og kvaliteten på FoU-virksomheten.