Debatt med mange stemmer. Fra venstre: UiA-rektor Frank Reichert, NMBU-rektor Mari Sundli Tveit, NTNU-rektor Gunnar Bovim, Adm.dir. i Forskningsrådet John-Arne Røttingen, Trond Giske, NSO-leder Mats Johansen Beldo, Torbjørn Røe Isaksen, Innovasjon Norge-direktør Anita Traaseth, NAV-direktør Sigrun Vågeng, direktør i Toppindustrisenteret Walter Qvam, leder for SSB Christine Meyer og debattleder Nina Kristiansen. (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan, Universitetsavisa)
Debatt med mange stemmer. Fra venstre: UiA-rektor Frank Reichert, NMBU-rektor Mari Sundli Tveit, NTNU-rektor Gunnar Bovim, Adm.dir. i Forskningsrådet John-Arne Røttingen, Trond Giske, NSO-leder Mats Johansen Beldo, Torbjørn Røe Isaksen, Innovasjon Norge-direktør Anita Traaseth, NAV-direktør Sigrun Vågeng, direktør i Toppindustrisenteret Walter Qvam, leder for SSB Christine Meyer og debattleder Nina Kristiansen. (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan, Universitetsavisa)

- Ingen kan vite eller vedta hvor den neste store innovasjonen kommer fra

 – Vi rektorer må se gløden til forskerne og sørge for at den gløden blir til noe, mener NMBU-rektor Mari Sundli Tveit. NTNU-rektor Gunnar Bovim mener de må være tålmodige og la de pussige idéene utvikle seg.

Publisert

Artikkelen ble først publisert på universitetsavisa.no

Universitetsavsia utgis av NTNU og redigeres etter Redaktørplakaten og pressens Vær Varsom-plakat.

Mens Christine Meyer i produktivitetskommisjonen mener at kvalitet må prioriteres fremfor kvantitet i forskningen, mener representanter fra sektoren at bredden er viktig.

Tirsdag møttes representanter fra politikken, forskningsmiljøene og universitetene for å diskutere hvordan UH-sektoren skal bidra til omstilling og innovasjon.

Det første forsøket på å finne ut av dette var en politisk debatt mellom kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og Trond Giske (Ap) om forskjeller og likheter mellom de to partienes politikk innen høyere utdanning. Debatten endte raskt i krangel om finansiering og skattepolitikk. Men til slutt fant de noe å enes om.

– Er sektoren godt nok rustet for fremtiden?, spurte Nina Kristiansen, ordstyrer og ansvarlig redaktør for Forskning.no.

– Nei, svarte begge de politiske representantene.

– Utdanner vi de vi trenger i fremtiden?, spurte hun så.

– Nei, lød svaret nok en gang.

Mange idéer, lite gjennomføres

For den videre diskusjonen dreide raskt inn mot hvordan sektoren skal prioritere i tiden fremover, og hvilke fagområder som bør prioriteres, i jakten på nye innovasjoner.

– Når en snakker om forskning og innovasjon er det mange idéer som nevnes, men det er få av dem som blir gjennomført. Det viktige fremover er at vi underviser både for og med studentene. Det er når studentene involveres i prosessen at vi får de gode idéene og innovasjonen, sa Mats Johansen Beldo, leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO).

Men hvordan skal denne innovasjonen tas ut fra akademia og inn i næringslivet?

– Forskerne må bidra til praktisk problemløsning i bedriftene, og da er det viktig at de som går ut både kjenner de vitenskapelige metodene og er i stand til å bruke kunnskapen. Skal vi få til dette må vi få til et samarbeid mellom privat næringsliv, offentlig sektor og UH-sektoren, sa Anita Traaseth, direktør for Innovasjon Norge under diskusjonen.

Få samarbeider med forskningsinstitutter

Tanken om at høyt utdannede i næringslivet og det offentlige fører til mer innovasjon fikk støtte fra statistisk hold.

– Vi ser av statistikken at foretak med høyt utdannede studenter innoverer mest, og omtrent en av tre innovasjonsforetak samarbeider med andre i utvikling av produkter og prosesser. Men av disse er det bare 20 prosent som samarbeider med UH-sektoren, og enda færre som samarbeider med forskningsinstitutter, slo Christine Meyer, leder for Statistisk sentralbyrå, fast.

Hun er også medlem i produktivitetskommisjonen, en offentlig oppnevnt kommisjon som skal komme med forslag som kan styrke produktivitet og vekst i norsk økonomi.

– Vi i kommisjonen er bekymret over den lavere veksten i Norge, og for å øke veksten må vi jobbe med produktiviteten. Et element i dette er å jobbe med vitenskapelig kvalitet i stedet for kvantitet. Vi har lenge vært flinke på kvantiteten og bredden, men vi har ikke vært gode nok på kvaliteten, fortsatte Meyer.

Vanskelig å si at et fagfelt ikke vil bidra i fremtiden

Men det å la enkelte fagområder, eller tema, blomstre på bekostning av bredden ved norsk forskning var ikke de tilstedeværende rektorene spesielt interesserte i.

– Ingen kan vite eller vedta hvilket felt den neste store innovasjonen kommer til å komme fra. Dermed er det også vanskelig å skulle peke på enkelte fagfelt og si at de ikke kommer til å bidra i fremtiden. Men det en kan si er at den fremtidige suksessen vil være et resultat av at vi klarer å koble sammen de forskjellige fagfeltene, sa Mari Sundli Tveit, rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og la til:

– Det er derfor det er viktig å løfte alt, og det er derfor vi rektorer må se gløden til forskerne og sørge for at den gløden blir til noe.

Rektorene tar ikke nok risiko

Og når det gjelder akkurat det, mener hun at rektorene kan bli bedre.

– Vi er gode, men vi greier ikke å ta nok risiko, og støtte de litt gale som har idéene en kanskje rister på hodet til, men som kan føre til noe i fremtiden.

John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet, påpekte at norske rektorer her er i en særstilling i Europa.

– Norske universiteter har den beste grunnfinansieringen i Europa, noe som gjør dere godt skikket til å ta slike risikoer, slo han fast.

Viktig med de pussige idéene

Det at en ikke kan prioritere bort forskning bare fordi det ikke vil gi umiddelbar avkastning var også NTNU-rektor Gunnar Bovim enig i.

– Det er noe med tidsperspektivet. Vi skal selvsagt jobbe etter kvalitetsparametre, men vi må også være tålmodige og la de pussige idéene få plass til å utvikle seg. Noen av dem blir det jo noe av, sa han og la til:

– Også må en huske på at når store norske bedrifter skal ut i verden er det ikke bare kunnskap om hvordan en kan forbedre produktet sitt som teller. En forståelse for politikken og samfunnet en kommer til er vel så viktig.

Også her var de to politikerne enige med hverandre.

Giske allergisk mot kost nytte

– Vi trenger begge deler. Både det som er veldig konkret og resultatorientert, og det som er drevet mer av nysgjerrighet, sa Isaksen.

– Jeg er allergisk mot dette konstante snakket om kost og nytte-forholdet. Vi må ha det som ikke gir stor nytte på kort sikt også, sa Giske før han kom med tre konkrete punkt som UH-sektoren må jobbe med fremover.

– Det må bli en større åpenhet og vilje til samarbeid med resten av verden, sektoren må tenke mer tverrfaglig og de må bli flinkere til å invitere inn det private næringslivet.

Må kapitalisere mer

Men selv om både de politiske representantene og representantene fra sektoren sto på at bredden er vel så viktig som toppen i forskning og innovasjon sto direktør Traaseth i Innovasjon Norge på at en må bruke mer ressurser på å kapitalisere den jobben som gjøres.

– Vi trenger en bedre fordeling av midlene som brukes på forskningen og kapitaliseringen av den, sa hun.

Men så var det disse studentene da. De som skal ta seg av innovasjonen og omstillingen som voksne mer eller mindre avbrutt hadde diskutert frem og tilbake i over en time.

– Det vi ønsker er å komme med våre tanker og bruke dem. Vi trenger et utdanningssystem som involverer studentene og som er mer yrkesrettet. Praksis er en av de beste måtene å lære på i de fleste fag, sa NSO-leder Mats Johansen Beldo.

At undervisningsformen kommer til å endre seg slo også de tre tilstedeværende rektorene fast. Selv om ingen av dem hadde noen klar formening om hvordan denne endringen blir, var i hvert fall Bovim klar på at en må lytte på studentene.

– Dagens studenter er våre fremtidige sjefer. Derfor må vi lytte til dem, og respektere dem, avsluttet han.

Denne saken ble først publisert i Universitetsavisa.