Menn i dress som håndhilser. Dette møter leseren på forsiden til Forskningsrådets nettsted, som kommer dårligst ut av samtlige offentlige virksomheter gransket av Tilsyn for universell utforming av ikt. Forskningsrådet lover at nettsidene vil bli bedre fra april i år. (Bildet er en skjermdump fra Forskningsrådets forside 10. januar 2019.)
Menn i dress som håndhilser. Dette møter leseren på forsiden til Forskningsrådets nettsted, som kommer dårligst ut av samtlige offentlige virksomheter gransket av Tilsyn for universell utforming av ikt. Forskningsrådet lover at nettsidene vil bli bedre fra april i år. (Bildet er en skjermdump fra Forskningsrådets forside 10. januar 2019.)

Forskningsrådets nettsider får bunn-score

I en rangering av 278 offentlige og private norske nettsteder, kommer Norges forskningsråd ut som nummer 276.

Publisert

– Universell utforming gjelder alle nettsteder, understreker tilsynsdirektør i Difi, Malin Rygg.

Mange er avhengige av tilgang til Forskningsrådets nettsted.

– Både forskere og andre kan være personer med svekket syn. Eller det kan for eksempel være personer med motoriske problemer. Tenk på Stephen Hawking, en av verdens fremste forskere. Han hadde ikke kommet langt uten at omgivelsene rundt ham var universelt utformet.

Andre store offentlige virksomheter som Politiet, Skatteetaten, NAV og SSB kommer alle godt ut av den samme granskingen, gjort av Tilsyn for universell utforming av ikt hos Difi.

Forskningsrådet opplyser at nettsidene deres vil bli bedre fra april i år.

Får 1 av 6 mulige stjerner

Difi har i 2018 gransket nettstedene til offentlige og private virksomheter som er viktige for mange brukere. De har lett etter slikt som gjør det vanskelig eller kanskje helt umulig å bruke et nettsted som forskningsradet.no.

Norske forskere sitt kanskje aller viktigste nettsted oppnår 1 stjerne av 6 mulige i tilsynet sin gransking.

Statusmålingen som ble gjort i tidsrommet juni til august i fjor, viser kun 35 prosent tilfredsstillende resultat for Norges forskningsråd sitt nettsted.

I kontrast til dette oppnådde Politiet 93 prosent, Skatteetaten 83 prosent og NAV 82 prosent.

Malin Rygg leder Tilsyn for universell utforming av IKT i Difi. (Foto: Difi)
Malin Rygg leder Tilsyn for universell utforming av IKT i Difi. (Foto: Difi)

Handler om kunnskap og holdninger

– Universell utforming av nettsteder handler om kunnskap og om holdninger, sier Malin Rygg.

Tilsynslederen minner i tillegg om at dersom nettsteder som forskningsradet.no kodes riktig og får god design, så blir det også enklere for Google å finne innholdet som ligger på nettstedet. Mange går ikke lenger selv direkte inn på nettsteder og nettsider. I stedet søker de seg fram til det de er på jakt etter.

For eksempel vil innpå halvparten av de rundt 60 000 personene som leser artikler hos forskning.no på en vanlig dag, ha søkt seg fram til innholdet.

– I praksis stenger nettsteder som forskningsradet.no ute brukerne sine. Det er sikkert ikke noe Norges forskningsråd ønsker, sier Difis tilsynsdirektør.

Difi har i tillegg til å granske koding av nettsider, blant annet også sett på hvor vanskelig det er å bruke skjemaer på nettsidene, om det er enkelt å navigere seg fram mellom sidene og hvordan nettsidene fungerer for svaksynte.

Dette intervjuet med kunnskapsminister Iselin Nybø er blant sidene hos Forskningsrådet som er gransket av Tilsyn for universell utforming av ikt hos Difi. Siden har flere kodefeil som gjør den lite tilgjengelig for personer med synsnedsettelser. Både tittelen, bildeteksten med Nybø og lenkene i teksten har slike feil. (Skjermdump fra Forskningsrådets nettsider)
Dette intervjuet med kunnskapsminister Iselin Nybø er blant sidene hos Forskningsrådet som er gransket av Tilsyn for universell utforming av ikt hos Difi. Siden har flere kodefeil som gjør den lite tilgjengelig for personer med synsnedsettelser. Både tittelen, bildeteksten med Nybø og lenkene i teksten har slike feil. (Skjermdump fra Forskningsrådets nettsider)

Stiller krav til forskerne

Forskningsrådet satte allerede i 2013 i gang et arbeid for å sikre at forskernes egne forskningsrapporter tilfredsstiller lovkravene om universell utforming. Dette kan du lese mer om hos Forskningsrådet her. Forskningsrådet fikk hjelp av Synshemmede Akademikeres Forening (SAF) i dette arbeidet.

Forskningsrådet har også hatt forskningsprogrammet IT Funk som skulle bidra til universell utforming og økt tilgjengelighet til IKT for alle i samfunnet.

Kan få tvangsmulkt

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) kan pålegge en virksomhet å iverksette nødvendige tiltak for å sikre at den oppfyller Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger.

Forskriften kom allerede i 2014.

Blir ikke tiltak iverksatt, kan virksomheten bli ilagt tvangsmulkter for brudd på loven om likestilling og forbud mot diskriminering.

Flyselskapet SAS ble høsten 2017 truet av Difi med dagbøter på 150 000 kroner på grunn av lite tilgjengelige nettsider.

Nye nettsider i april

Forskningsrådet lanserer nye nettsider i april i år, opplyser kommunikasjonsdirektør Cathrine Torp når forskning.no tar kontakt.

– Et av de viktigste målene med de nye nettsidene er å lage enklere og mer brukervennlige nettsider, som møter krav til universell utforming, forteller Torp.

– Det er selvfølgelig aldri hyggelig å havne nesten nederst på en slik liste, men vi har valgt å bruke ressurser på å lage den nye nettsiden så god som mulig, og det merkes jo på de nåværende nettsidene.

– På neste måling lover vi å gjøre det mye bedre!

En rekke nettsider testet

Tilsynet har altså målt status for universell utforming av 278 nettsteder i offentlig og privat sektor. Det er gjennomført 26 818 enkelttester av nettsider, som den du kunne lese om lenger oppe med kunnskapsministeren.

Mens Politiet oppnådde målingens beste resultat med 93 prosent samsvar, kom Forskningsrådet altså nesten helt i bunnen med bare 34 prosent samsvar.

Bare Hudøy feriekoloni og Dagsavisen hadde mindre tilgjengelige nettsider, blant nettstedene som ble gransket i 2018.

Kommuner, flyselskap og sykehus

Generelt har offentlige virksomheter klart å lage mer universelt utformede nettsteder enn private virksomheter, viser tilsynets gransking.

Ikke bare NAV og Skatteetaten, men også mange kommuner – som Skedsmo, Stavanger og Bærum – har nå fått nettsteder som fungerer bra for mange. Det samme har UDI, St. Olavs Hospital i Trondheim og Oslo universitetssykehus.

Blant private er Sbanken og flyselskapet Norwegian eksempler på virksomheter med høy tilgjengelighet på nettstedene sine. I motsatt ende finner tilsynet sportskjeden XXL og ferjeselskapet Colorline. Nettaviser som Dagsavisen og Dagbladet skårer også lavt.

Kilder:

Difi: «Mange norske nettstader bryt lova», artikkel på nettsidene til Difi.

Difi: «Statusmåling 2018 – Resultattabell», nettsiden.