I 2020 flytter Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen fra Oslo til Ås i Akershus. Allerede i 2014 ble institusjonene slått sammen med NMBU. I prosessen har det blitt lagt vekt på at fagmiljøene vil bli styrket. Men blir det mer og bedre forskning av sammenslåingen? (Illustrasjon: Statsbygg)
I 2020 flytter Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen fra Oslo til Ås i Akershus. Allerede i 2014 ble institusjonene slått sammen med NMBU. I prosessen har det blitt lagt vekt på at fagmiljøene vil bli styrket. Men blir det mer og bedre forskning av sammenslåingen? (Illustrasjon: Statsbygg)

Forskningen blir ikke bedre selv om forskningsmiljøer blir større

En ny studie viser at det det er et dårlig argument å slå sammen forskermiljøer for å få mer publikasjoner og siteringer fra forskningen.

Publisert

De siste årene har det vært en omfattende sammenslåing av akademiske institusjoner i Norge. Hovedbegrunnelsen har vært at større miljøer gjør forskningen bedre.

Men nå viser en ny studie fra NIFU at størrelsen ikke betyr noe for hvor mye et miljø publiserer og blir sitert.

NIFU-forskerne har sett på 210 enheter i universitets- og høyskolesektoren. De har brukt data fra 2009, 2010 og 2011.

Ikke størrelsen som betyr noe

Det har lenge vært en utbredt oppfatning i akademia at kvaliteten lider når enhetene blir for små.

I tillegg blir det ofte hevdet at antall forskerne må være over en viss grense for at miljøet skal oppnå en såkalt kritisk masse. Dette begrunnes ofte i at forskere ved store avdelinger har lettere for å finne kolleger med tilsvarende interesser og det blir mer kreativt samarbeid mellom forskerne.

Store forskjeller mellom miljøene

Forskerne ved NIFU finner store forskjeller mellom instituttenes produktivitet når de måler antall publikasjoner og siteringer. Vanligvis har en liten minoritet av de ansatte bidratt til et flertall av produksjonen, mens flertallet av ansatte ikke har noen eller svært få publikasjoner.

Men instituttenes størrelse har altså ikke noen betydning for denne sammenhengen.

Blant de enhetene som utmerker seg med mye publiseringer og siteringer finner de både små, mellomstore og store forskningsmiljøer.

De finner heller ikke at det det er noen belegg for å si at det eksisterer en form for kritisk masse når det gjelder størrelsen på miljøet.

Støtter tidligere funn

Lignende funn har blitt funnet i mange andre undersøkelser tidligere, bemerker forskerne bak NIFU-studien.

I en studie som Svein Kyvik ved samme forskningsmiljø gjorde i 1995, var et av resultatene at ansatte ved små institutter var mer fornøyde med det faglige miljøet enn kollegene deres ved større enheter.

Forskerne påpeker at de kun har studert sammenhengen mellom størrelse på forskningsmiljøet og produktivitet på forskningen.

De har ikke sett på kostnadseffektivitet, undervisning eller andre oppgaver i et forskningsmiljø. Dette er også argumenter som ofte blir brukt i debatten om sammenslåinger.

Kan ikke bli stor nok

Fusjonsforsker Mats Persson ved Høgskolen i Østfold mener at det politiske presset for å fusjonere og skape større enheter bare har økt.

I 2014 fikk alle universiteter og høgskoler pålegg om å vurdere hvem de kunne slå seg sammen med.

– Idéen om at større enheter er bra er tett koblet til synet på høyere utdanning som et marked, der det er konkurranse om studenter, faglig ansatte og forskningsmidler både nasjonalt og globalt. Det har festet seg en oppfatning av at store enheter er mer «robuste» og vil klare seg bedre i denne konkurransen, men dette er på ingen måte gitt og i hvert fall noe man burde diskutere, sa han til forskning.no i 2016.

Persson sier at idéen om at større er bedre har fått slå rot, uten at mange motstemmer høres. Det er den rådende virkelighetsoppfatningen i dag at man aldri kan bli stor nok, mener han.

Kilde:

Dag W. Aksnes m.fl: Does size matter? An investigation of how department size and other organizational variables influence on publication productivity and citation impact, NIFU-arbeidsnotat;2018-14.