– Å, du må ikke spørre meg om hjertesaker.

– Jeg brenner for hele dette feltet. Uansett hva vår utfordring er, så er svaret kunnskap.

Den nye forskningsministeren vil at forskning skal løse klimautfordringen og gjøre velferdssamfunnet vårt mer bærekraftig. Men hun blir vag når vi presser henne på enkeltsaker. Eller hva hun konkret vil gjøre for å øke Norges samlede forskningsinnsats.

Hun viser til at medarbeiderne hennes er i gang med å revidere regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Men at det gjenstår litt mer internt arbeid før de annonserer mer konkret hva dette kan føre til.

– Jeg skal fortsette det gode arbeidet som var med Torbjørn Røe Isaksen som kunnskapsminister. Men dette har ikke bare vært Torbjørn sitt prosjekt. Det er vårt felles prosjekt. Det han har gjort har jo i stor grad vært i forståelse med stortingsflertallet, også med Venstre.

Da Forskningsrådet trillet terninger

Rett før valget i 2017 trillet Forskningsrådet terning over regjeringens og departementenes innsats for forskningen.

Det gjorde Forskningsrådet for å prøve å synliggjøre for folk at alle ministrene er forskningsministre på sitt felt. Og at noen tar jobben mer alvorlig enn andre.

Det langt fra alle er klar over om forskning i det spesielle landet Norge, er nemlig at de offentlige pengene forskerne kan forske for her hos oss ikke kommer fra regjeringen. De kommer først og fremst fra departementene. Og de kommer i stor grad etter den enkelte statsråds og hennes byråkraters forgodtbefinnende.

Oljeminister Terje Søviknes (FrP) fikk terningkast 6.

Barneminister Solveig Horne (FrP) fikk terningkast 1.

Bra om noen skjerper seg

Den nye forskningsministeren mener at det er bra å bli bevisst på at noen departementer kan skjerpe seg.

– Det er ikke til å stikke under en stol at det er områder som både har behov og potensial for mer forskning, sier hun.

Hennes forgjenger Røe Isaksen (H) fikk for øvrig en femmer på Forskningsrådets terning. Det samme fikk statsminister Erna Solberg.

Vil en Venstre-minister gjøre forskjell?

Iselin Nybø kjenner på forventningspresset.

Hun tror at sektoren vil merke forskjell, nå når vi får en egen minister for forskning og høyere utdanning. Ikke en kunnskapsminister for alt fra barnehage til forskning, slik Røe Isaksen var.

Nybø kjenner også på de store forventningene om at en statsråd fra forskningsvennlige Venstre skal markere seg i kunnskapspolitikken.

Så da må vi nesten høre med henne om de mange trofaste Venstre-velgerne – flere av dem sikkert skolefolk og akademikere – som har meldt seg ut i protest mot at det liberale kunnskapspartiet deres nå har gått i regjering med Fremskrittspartiet.

– Nesten like mange nye har meldt seg inn. Men det er nå en prosess på gang i partiet for å skape forståelse for at det vi gjør er viktig for landet. Forståelse for at vi vil ha gjennomslag for det vi gikk til valg på, sier Nybø. Og legger til:

– Vi skal selvfølgelig være lydhøre. Men akkurat på mitt felt føler jeg at jeg har hele Venstre i ryggen. De heier på oss. Jeg tror det er store forventninger både til regjeringen og Venstre på mitt område.

En litt annerledes forskningsminister

Har likevel den 36-åringen fra Randaberg i Rogaland tyngde nok til å slåss for forskningsbudsjettene når olje- og gassinntektene går ned? Når regjeringens budsjettkonferanser blir enda tøffere?

Mange ministre med ansvar for forskning før henne har tapt den indre dragkampen i regjeringen. En kamp der hver statsråd kjemper for seg og sin sektor.

Selv tror Nybø at hun har noen fordeler i den kampen. Hun er nemlig litt annerledes enn tidligere forskningsministre.

Hun har studert juss. Hun har jobbet som advokat. Slik har hun lært seg å resonnere godt. Hun kan argumentere for en sak.

Også har hun erfaring fra næringslivet. Et sted man ser verden fra en annen side.

Folk i «oljå» må få ny kompetanse

Det er heller ikke noen ulempe å være fra en region hvor mange har kjent på kroppen hva det vil si å miste jobben, mener hun.

– Jeg har helt tydelig sett hvor viktig det er for den enkelte at det er en mulighet for omstilling. Mange som jobbet seg opp i «oljå» har bare vært i «oljå». Nå trenger de ny, formell kompetanse. Og de trenger at det skapes nye jobber. Da blir forskning og utdanning alfa og omega.

– Dette er en formidabel oppgave. Vår sektor kommer til å spille en nøkkelrolle i den omstillingen som hele landet nå skal gjennom.

Med så store oppgaver foran seg kan det være en fordel for Iselin Nybø å ha vokst opp med en brannmann som far og en tannlegesekretær som mor. To foreldre som lærte henne verdien av frivillighet. Det å ta i et tak for fellesskapet.

At den tidligere kunnskapsministeren Røe Isaksen nå har fått jobben som næringsminister, er heller ingen ulempe påpeker Nybø.

– Torbjørn og jeg er en perfekt kombo!

Utdanning har vært et hovedspor

I 1999 var det kommunestyrevalg i Randaberg. Venstre jaktet engasjerte ungdommer i lokalsamfunnet. Opp dukket 18-åringen Iselin og fikk spørsmål om hun ville stå på lista til valget.

– Jeg var lært opp til at alle må bidra. Det er jo det vi gjør i min familie. Også mente jeg at det er en forpliktelse å stille opp for demokratiet.

Men hun måtte gå noen runder med seg selv på om Venstre var hennes parti.

Den liberale ideologien passet henne godt kom Iselin fram til. Deretter startet 18-åringen den politiske karrieren sin i Komiteen for oppvekst og levekår, i hjemkommunen utenfor Stavanger.

– Utdanningspolitikk har hele tiden vært mitt politiske hovedspor.

– Og nå sitter jeg her, sier hun. Litt forbløffet. Hun må ærlig innrømme at hun ikke hadde forventet at det skulle bli hun som ble spurt om denne ministerposten.

Få spor av forskning

Da Erna Solberg ringte i januar hadde Nybø akkurat startet opp igjen i jobben som skatteadvokat hos et advokatfirma i Stavanger. Etter fire år i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (KUF-komiteen) på Stortinget hadde hun mistet plassen.

På advokatkontoret ble ingen veldig overrasket da hun etter noen få dager på jobb i januar, ruslet inn til sjefen og sa at dette nok ble hennes siste dag i firmaet.

I KUF-komiteen hadde hun markert seg på flere saker om høyere utdanning. Utvidelse av studiestøtten fra Lånekassa til 11 måneder og bygging av flere studentboliger var to av dem.

Men når forskning.no leter i mediearkivene etter Iselin Nybø sin interesse for forskning, finnes det knapt et eneste spor etter henne.

– Hvis jeg hadde bestemt hva pressen skulle skrive om, hadde verden blitt et bedre sted, sier hun til sitt forsvar og ler godt.

Da hun startet opp som politiker som 18-åring var det først og fremst miljøsaken som vekket den unge Nybø sin interesse. I KUF-komiteen ble en av hennes største seire at Rogaland vant kampen om å få Fornybarfondet til oljehovedstaden Stavanger. Ideen om et statlig miljøinvesteringsfond, som skal sørge for et grønt skifte ved hjelp av forskning, kom fra Venstre.

En minister som brenner for personvern

Personvern høres bra ut, synes mange. Spør du en god del norske forskere innenfor samfunnsvitenskap eller medisin, er ikke entusiasmen like stor.

Hundrevis av norske forskere har nemlig kjempet årelange kamper mot datatilsyn og andre tilsyn for å få lov til å sette i gang med det de selv mener er viktige studier som ikke skader noen.

Nå sier den nye Venstre-statsråden for forskning og høyere utdanning at personvern er noe hun brenner for.

Hører vi et tungt sukk fra deler av forsknings-Norge? Skal den nye ministeren for forskning gjøre det enda vanskeligere å drive forskning?

– Personvernet er hele tiden under press. Vi trenger et sosialliberalt parti som kjemper imot gravitasjonskraften i samfunnet på dette området. Hvem som eier opplysningene om oss og hvordan de skal brukes, er en balanse.

Iselin Nybø holder fast ved at hun mener det er viktig at noen kjemper for personvernet. Så overlater hun heller til andre å finne gode grunner til å la noe annet gå på bekostning av det.