I fjor lå Universitetet i Oslo (UiO) på plass nummer 132. I år har de falt ned på 146. plass i den britiske Times Higher Education (THE).

Dette er regnet som en av de tre viktigste rangeringen for høyere utdanningsinstitusjoner.

Universitetet i Bergen har beholdt samme plass som i fjor. De ligger et sted mellom nummer 201 og 250.

NTNU ligger i gruppa mellom plass 251 og 300.

Omdømmet teller mye

Den nye rektoren ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, sier til Uniforum at han synes denne rangeringen er mindre til å stole på enn andre rangeringer.

– Universitetet i Oslo gjør det best på sitering av forskning. Derimot skårer UiO relativt dårlig på næringslivssamarbeid. På målingen teller dessuten omdømmet en tredel av det samlede resultatet. Det blir litt i overkant vektlegging av subjektivitet, sier han.

Karolinska faller

Den forrige rektoren ved UiO, Ole Petter Ottersen, har heller ikke så mye grunn til å juble fra sin nye stilling som leder for Karolinska Institutet i Sverige.

Dette er fortsatt Nordens beste universitet, ifølge rangeringen. Men i år faller de ned fra 28. plass til 38. plass i den britiske rangeringen.

Fallet er stort for et universitetet som ligger så høyt oppe på listen.

Ifølge Ottersen kan skandalen rundt kirurgen og forskeren Paolo Macchiarini ha påvirket.

• Les også: Skandaleforskeren Macchiarini anmeldt igjen

Han sier til svt.se at det er naturlig at de har falt på det som har med omdømme å gjøre.

Oxford topper lista

Øverst på lista over verdens beste universiteter ligger University of Oxford og University of Cambridge.

Det er første gang på 13 år at to britiske universitet har tatt de to øverste plassene på THE-rangeringen. Fram til 2017 har det alltid vært et amerikansk universitet på toppen av denne lista. 

Asia kommer 

Konkurransen om å bli verdens beste universitet har blitt mye tøffere, sier redaktør Phil Baty i Times Higher Education til Uniforum.

Land i Asia satser mye mer på universitetene sine. Særlig gjelder dette Kina. Europeiske universiteter må derfor jobbe mye hardere for å kunne holde på posisjonene sine i årene som kommer, mener han. 

Tvilsomme rangeringer

Forsker ved NIFU, Bjørn Stensaker, mener at universitetsrangeringene har store metodiske svakheter, i den grad det i det hele tatt er mulig å rekonstruere beregningene som er gjort.

• Les også: Kan Norge gjøre noen grep for å krype oppover lista?

Bakgrunnstallene er nemlig i stor grad skjult, så det har ikke vært så enkelt for forskerne å gå dem nærmere i sømmene.

Times Higher Education påstår selv at de har et bredere indikatorsett enn Shanghai-indeksen, som er en annen viktig rangering.

Det som i hovedsak teller her, er hvor mye universitetets publikasjoner er sitert. I tillegg betyr en svært tvilsom omdømmeundersøkelse mye, mener Stensaker.

THE påstår at de sender epost til en del tusen akademikere rundt i verden, og spør om de kan nevne navnet på et universitetet med god kvalitet.

– Jeg har stor sympati for at de spør fagpersoner om kvalitet, men man kan lure på hvor godt grunnlag de har for å svare på dette spørsmålet. Det er dessuten vanskelig å finne ut nøyaktig hvor mange som er spurt og hvor mange som har svart på denne undersøkelsen, sier Stensaker.

– Vi mistenker at veldig få stemmer gis uforholdsmessig stor vekt, og at de kan bety en voldsom klatring opp på rangeringen, eller en voldsom nedgang.