Setter blått avtrykk på forskningen

Regjeringen plusser på nesten en halv milliard til forskning og setter tydelig avtrykk på statsbudsjettet.

Published
H/FrP-regjeringen ledet av statsminister Erna Solberg setter et tydelig blått stempel på forskningspolitikken i sitt første statsbudsjett. Bildet er fra en klimakonferanse i regi av Zero tidligere i uka. (Foto: Statsministerens kontor)
H/FrP-regjeringen ledet av statsminister Erna Solberg setter et tydelig blått stempel på forskningspolitikken i sitt første statsbudsjett. Bildet er fra en klimakonferanse i regi av Zero tidligere i uka. (Foto: Statsministerens kontor)

I går la H/FrP-regjeringen fram sine endringer i forhold til de rødgrønnes statsbudsjett for 2014.

Regjeringen legger ikke skjul på å være fornøyd med resultatet innenfor forskning og høyere utdanning.

- Med nærmere 500 millioner i økning så synes jeg at vi gjør et ganske betydelig løft i forhold til det som slett ikke var noe dårlig budsjett fra de rødgrønne, sier statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet til forskning.no.

Haugstad viser til en samlet økning til forskning på 320 millioner kroner.

- Det som lå igjen fra regjeringen Stoltenberg var et greit budsjett, men ikke ambisiøst nok for oss, sier han.

I tillegg til økte bevilgninger kommer en forventet økning på 160 millioner kroner i skattelette for bedrifter som driver forskning og utvikling (FoU) gjennom den såkalte SkatteFUNN-ordningen.

Denne økningen skal komme gjennom endringer som gjør SkatteFUNN enda mer attraktiv for bedriftene.

Balanserer forskningen

Statssekretær Bjørn Haugstad. (Foto: Kunnskapsdepartementet
Statssekretær Bjørn Haugstad. (Foto: Kunnskapsdepartementet

Haugstad mener at regjeringen ikke kan kritiseres for å legge for mye vekt på næringslivsrettet forskning på bekostning av fri grunnforskning.

- Så lenge vi finner rom til å foreta en balansert økning så er det ingen motsetning, sier Haugstad.

Han peker på en foreslått økning på 100 millioner kroner i grunnfinansiering til universiteter og høyskoler som etter hans mening vil styrke den frie forskningen.

Økningen kommer i en pott som fordeles etter hvor dyktige institusjonene er til å produsere forskningsartikler og doktorgrader og i forhold til å få tilslag på forskningsmidler utenfra.

Samtidig økes bevilgninger gjennom Norges forskningsråd til næringslivsrettet forskning gjennom ordningen Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) med 80 millioner kroner.

Skal økes

Haugstad peker på at det lenge har vært satt som et mål at FoU skal utgjøre tre prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP).

For å nå dette må forskning og utvikling i næringslivet økes. Næringslivet skal stimuleres til å forske mer. Men Haugstad sier at det også er et potensial for å øke kvaliteten på forskningen som skjer ved universiteter og høyskoler, slik at den blir mer interessant for næringslivet.

Regjeringen styrker flere forskningsområder som er relevante for næringslivet. Nanoteknologi, bioteknologi og IKT er blant disse.

Mer til marin

I tillegg kommer marin forskning styrket ut med 35 millioner kroner i økte bevilgninger, ifølge Fiskeri- og kystdepartementet.

- Vi er veldig glad for at det kommer mer penger til marin forskning, sier Magnar Pedersen, divisjonsdirektør for fiskeri, industri og marked i Nofima.

Han sier til forskning.no at det ennå er mye ugjort når det gjelder forskning som kan bidra til å ta ut mer verdiskaping fra marin sektor.

Nofima, som er Norges største forskningsinstitutt innen forskning på fiskeri, havbruk og matindustri, er imidlertid ikke blant vinnerne.

Regjeringen stryker ifølge Pedersen de rødgrønnes plan om en ekstra forskningsinnsats på ti millioner kroner som skulle avhjelpe problemene som den tradisjonelle fiskerinæringa opplever med sviktende markeder i et kriserammet Europa.

Satsingen innen marin sektor øremerkes i stedet i stor grad oppdrett og forskning på matsikkerhet.

Kutter landbruk

Landbruksforskning er heller ikke blant vinnerne. Det kuttes blant annet 20 millioner kroner i grunnfinansiering til flere forskningsinstitutter i landbrukssektoren.

- Vi synes dette virker veldig rart, sier Gunnar Jordfald, daglig leder i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA).

Grunnfinansieringen er viktig for at instituttene skal kunne være motor i arbeidet med å øke forskning og utvikling i næringslivet.

Samtidig peker han på mange plusstegn i budsjettet. Ved siden av økte bevilgninger til næringsrettet forskning, viser Jordfald også til økte midler til EU-prosjekter. Dermed blir totalbildet positivt også for forskningsinstituttene.

NHO fornøyd

- Den nye regjeringens endringer i statsbudsjettet er viktige skritt i riktig retning, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund i en pressemelding.

NHO peker blant annet på økt satsing på investeringer i forskning, og forventer videre opptrapping i statsbudsjettet for 2015.

Ifølge Kunnskapsdepartementet innebærer de økte bevilgningene til forskning at endringen fra 2013 til 2014 blir på 3,4 prosent. Inkludert skattefradrag gjennom SkatteFUNN blir økningen 4,1 prosent.

Høyre og FrP har ikke flertall i Stortinget og må hente støtte fra Venstre og KrF for å få budsjettet vedtatt.

Regjeringen har spent forhåpningene høyt med lovnader om å satse tungt på forskning og høyere utdanning.

- Dette er et skritt i riktig retning, men å kalle det et taktskifte er å ta for hardt i, sier leder Petter Aaslestad i Forskerforbundet.