Høgskoler landet rundt står i kø for å heve status til universitet. Rundt Mjøsa og i resten av Hedmark og Oppland jobbes det jevnt og trutt for å nå målet om å etablere Innlandsuniversitetet.

Én utfordring er lokaliseringsstrid mellom Gjøvik, Lillehammer og Hamar. En annen er kravet om minst fire godkjente doktorgradstilbud. Foreløpig har de tre høgskolene som stiler mot fusjon bare ett godkjent doktorgradsprogram og ett som sannsynligvis blir godkjent om kort tid.

For fylkespolitikere og næringsliv er Innlandsuniversitetet en brekkstang for å få regionen inn i kompetansesamfunnet. Det trengs, mener mange.

- Vi har en svak kultur for utdanning og læring, sier fylkesråd i Hedmark med ansvar for utdanning, Aasa Gjestvang (Sp).

Ligger lavt

Hedmark ligger nær bunn på nasjonale statistikker over hvor mange som gjennomfører videregående utdanning, hvor mange som tar høyere utdanning, og grad av formell kompetanse i næringslivet. Oppland ligger litt høyere, men ikke så mye.

Gjestvang sier at tendensen har vært at ungdom ikke oppfordres til å ta utdanning. Hun opplevde selv at det var vanskelig å forklare for sambygdinger hva hun egentlig drev med da hun studerte i Trondheim.

- Du må da snart være ferdig med å gå på skole nå, var en vanlig kommentar, smiler hun.

Høgskolen i Lillehammer, Høgskole i Gjøvik og Høgskolen i Hedmark har til sammen nærmere 10 500 studenter, bare vel 1000 færre studenter enn Høgskolen i Oslo, og flere enn universitetene i både Stavanger og Agder.

De tre høgskolene hadde 600 vitenskapelig ansatte i 2008 og et budsjett på 820 millioner kroner.

Nye mastergrader

Hovedtyngden er profesjonsutdanning innen læreryrket, helsefag og tekniske fag. I tillegg har Lillehammer filmutdanning og ulike samfunnsfag.


Aktiviteten har vært giret opp kraftig det siste tiåret. De tre høyskolene har opprettet en rekke egne mastergradtilbud, og de vitenskapelig ansatte har økt antallet faglige publikasjoner.

Fem nye doktorgradsutdanninger er under planlegging eller i en godkjenningsfase.

Aasa Gjestvang er sikker på at et universitet i Hedmark og Oppland vil gi mer legitimitet for å ta høyere utdanning, styrke næringslivet og løfte regionen.

- Se hva som skjedde i Tromsø da universitetet ble opprettet der. Nå har alle i Tromsø et forhold til universitetet sitt, sier Gjestvang til forskning.no.

Universitetet i Tromsø ble vedtatt opprettet av Stortinget i 1968. Den overordnede målsettingen var at Nord-Norge som landsdel skulle styrkes.

- Trenger læringskultur

Rektor Lise Iversen Kulbrandstad ved Høgskolen i Hedmark er enig, og mener at de to fylkene trenger en sterkere kultur for læring. Hun sier at kjernen i et framtidig universitet vil være de samme fagene som de tre høgskolene allerede er sterke innenfor.

- Det vi har gjort er å bygge opp forskning og kompetanse på de etablerte områdene. Vi har uansett hatt et behov for å bygge opp kompetansen, sier hun.

- Kritikerne frykter at vi får universiteter “på hvert nes” her til lands og mener at vi står i fare for å spre forskning og høyere utdanning for mye?

- Det er ulike forståelser i ulike land av hva et universitet er. I mange land vil det som i Norge regnes som høgskoler kalles universiteter. Med det regelverket vi har i Norge i dag er det ingen som kan bli universitet uten å være en robust forskningsinstitusjon på sine områder, sier Kulbrandstad.

Rektoren understreker at de nye universitetene blir noe annet enn de tradisjonelle breddeuniversitetene. Hun mener at disse vil komme i tillegg til de etablerte universitetene, ikke i stedet for dem.

- Den satsingen som mange høgskoler nå gjør, fører til at vi får ny kunnskap på områder der vi ikke hadde det før, og vi får mer kompetanse rundt i landet, sier hun.

Endrer ikke

Det legges opp til en modell der det nye universitetet får seks ulike studiesteder. En rapport fra Rokkansenteret og NIFU STEP anbefalte i fjor delt lederskap, men at rektor skulle sitte på Hamar.

Byene ved Mjøsa er ikke kjent for å sky lokaliseringsdebatter, og avgjørelsen om hvor en framtidig rektor skal sitte, er nå skjøvet ut i tid.

På et møte på Lillehammer tidligere denne uka gjorde politikere, rektorer og næringslivsfolk fra regionen sitt beste for å overbevise statsråd Tora Aasland om at et Innlandsuniversitet er en god idé.

For Aasland, som er statsråd for forskning og høyere utdanning, ligger spillereglene fast – høgskoler som greier å kvalifisere seg kan få bli universitet.

- Vi kommer ikke til å endre spillereglene, lovet hun, men la til at det kan komme en presisering av kravene til kontinuitet i forskning.

En slik innstramming, som er ventet, kan gjøre det vanskeligere å komme gjennom nåløyet.

Aasland sa at det siste politisk vedtatte universitet i Norge var Tromsø, og at det er bred enighet om at den tida ikke kommer tilbake.

Hun understreket at det ikke er noe mindreverdig ved å være en god høyskole, og advarte mot overforbruk av krefter på universitets-strevet. Samtidig var hun ikke redd for en utvikling mot flere universiteter enn i dag, så lenge de holder mål kvalitetsmessig.

Tenk på samfunnet

Aasland er positiv til tanken om at nye universiteter skal gi ringvirkninger i samfunnet. Åpenhet mot omgivelsene er noe som legges inn i kriteriene:

- Vi stiller krav til at det skal være kontakt med samfunnet rundt, sa hun, og mente at nye universitetsprosjekter her har en fordel i forhold til de etablerte universitetene.

Fylkesordfører Audun Tron (Ap) i Oppland sier at det er krevende med et prosjekt som involverer tre høyskoler i to fylker, og er fornøyd med at hovedprinsippene for tildeling av universitetsstatus ligger fast.

- Det er viktig at dette ikke blir et løp mot et bevegelig mål, mener han.

Tron mener at de nye universitetene som har kommet det siste tiåret viser at slik status kan bidra til å styrke ikke bare utdanning, men også forskning og utvikling i regionen.