Medisinsk forskning viktigst for svenskene

Medisinsk forskning har svært høy tillit i Sverige, og blant folk flest regnes kreftforskning som det viktigste forskningsfeltet. Humanistiske fag skårer lavt.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Medisinsk forskning har høy tillit i opinionen og anses som svært viktig, viser en undersøkelse i Sverige. (Foto: iStockphoto)

Som en del av prosjektet ”Vetenskapen i Samhället” ble 3000 svensker i en undersøkelse spurt om holdninger til forskning generelt og ulike fagfelt innenfor forskningen.

96 prosent av svenskene mener det er viktig at Sverige satser på forskning på nivå med det beste i verden innen kreftforskning, går det fram av undersøkelsen, som er utført av Göteborgs universitet og Vetenskap & Allmännhet (VA). VA er en interesseorganisasjon for forskningsinstitusjoner i Sverige.

Tilsvarende mener 92 prosent at det er viktig at landet er på verdensnivå innen hjerte- og lungesykdommer og reumatiske lidelser. Også forskning innenfor miljø får høy uttelling.

På den andre enden av skalaen kommer romforskning, der bare 25 prosent mener det er viktig at Sverige er på verdensnivå, filosofi (21 prosent) og religion (18 prosent).

58 prosent har tillit

Undersøkelsen har også målt tilliten til forskere som gruppe. 58 prosent har stor eller ganske stor tillit til forskere som yrkesgruppe, viser svarene.

Forskere skårer bedre enn dommere og lærere i grunnskolen, men svakere enn politifolk. Helt på topp i tillit ligger ansatte i helsevesenet. Helt nederst ligger rikspolitikere, journalister og lobbyister.

Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2008, som en del av en større studie av forholdet mellom samfunn, opinion og media.

Fallende tillit

I 2002 var andelen som hadde svært stor eller ganske stor tillit til forskere 67 prosent. På de seks årene har dermed andelen sunket ni prosentpoeng. Andre yrkesgrupper har også opplevd et fall i tillit.

Professorene Sören Holmberg og Lennart Weibull fra Göteborgs universitet peker i en pressemelding på finanskrisa som har rammet Sverige hardt.

Holmberg og Weibull mener at det at forskerne ikke kunne forutse krisa kan være en årsak til redusert tro på forskere.

- Det har vært mye oppmerksomhet rundt eksperters og forskeres manglende kunnskaper og evne til å forutsi hendelser, sier de to i pressemeldingen.

75 prosent mener at den vitenskapelige utviklingen har gjort livet mye bedre eller noe bedre, en nedgang fra 78 prosent i 2002. Bare tre prosent mener at vitenskapen har gjort livet verre.

Medisin høyest

Undersøkelsen har også loddet folks tillit til forskningen innenfor ulike fagfelt. Medisinsk forskning skårer absolutt høyest, med 80 prosent som sier at de har svært stor eller ganske stor tillit. Teknologi får 72 prosent og naturvitenskap 65 prosent.

Samfunnsvitenskapelig forskning oppnår bare 50 prosent, pedagogikk 38 prosent og humaniora 37 prosent. Årsaken til at disse fagfeltene skårer lavet er at svært mange av de som er spurt svarer at de er nøytrale eller ”vet ikke”.

53 prosent av de spurte sier at de har svært stor eller ganske stor tillit til universiteter og høyskoler. Dette er en økning på to prosentpoeng fra året før. Tilliten til andre samfunnsinstitusjoner i Sverige har til sammenligning falt i løpet av finanskrisa.

Powered by Labrador CMS