Det var i en tale til National Academy of Science’ årlige møte, gjengitt av upi.com at Obama ga et bredt bilde av sine visjoner for USA som ledende forskningsnasjon. Han ønsker at utgifter til forskning og utvikling skal økes til over tre prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP).

Ifølge USA Today bruker USA i dag 2,6 prosent av BNP på forskning og utvikling (FoU). Størstedelen kommer fra næringslivet, som bruker mer enn 270 milliarder dollar eller 1,8 billioner norske kroner årlig. De føderale budsjettene er i underkant av 700 milliarder norske kroner årlig.

Å nå treprosentmålet vil ifølge NewScientist kreve ytterligere 70 milliarder dollar årlig (475 milliarder kroner) fra offentlige og private kilder. For å oppmuntre næringslivet til å investere, la Obama stor vekt på at han vil gjøre dagens ordninger med skattefradrag for FoU-investeringer permanente.

Sputnik-sjokket

Obama grep tilbake til amerikanernes nære historie og minnet om hvordan USA ble tatt på senga av Sputnik-sjokket da Sovjetunionen som første nasjon sendte en satellitt ut i rommet.

Da fikk USA - med rette eller urette - en følelse av teknologisk underlegenhet. USAs svar var månelandingsprosjektet og en voldsom innsats innenfor forskning gjennom 1960-tallet.

Det var de gode tidene for offentlig satsning på forskning. I talen beskrev presidenten hvordan de føderale myndighetenes bevilgninger til forskning målt som andel av BNP nå har falt gjennom flere tiår.

Også på andre områder utfordres USAs ledende posisjon. I likhet med i Norge er det uro for at andre nasjoner satser mer på skolen og høyere undervisning.

- Skolene våre ligger bak andre industrialiserte land, og ligger også i noen tilfeller bak utviklingsland. Våre studenter har dårligere resultater i matematikk og naturvitenskap enn deres jevnaldrende i Singapore, Japan, Storbritannia, Nederland, Hong Kong og andre, sa Obama.

Massiv satsning

Inntrykket av at USA har latt lederposisjonen glippe fra seg skal slettes med en massiv satsning på skolen, høyere utdanning og forskning.

Presidenten ga ingen klar tidsplan for hvordan og når treprosentmålet skal nås. Obama lover imidlertid allerede nå en dobling av bevilgningene til viktige forskningsinstitusjoner som National Science Foundation.

Han peker ut forskning på nye energiformer som helt sentralt og annonserte satsing på et nytt organ for framtidsrettet energiforskning, Advanced Research Projects Agency for Energy, forkortet ARPA-E. ARPA-E ligger under Energidepartementet.

Militær modell

ARPA-E skal støtte og utvikle forskningsprosjekter med høy risiko og stort potensial, med andre ord prosjekter der sannsynligheten for suksess er for liten til at andre finansieringsordninger er tilstrekkelig. Modellen kommer fra militærforskning.

Igjen trakk Obama trådene tilbake til reaksjonene på Sputnik-sjokket og satsingen på militærteknologi under den kalde krigen.

Nå skal samme modell, som også ga store spinoff-effekter i form av teknologi for sivilt bruk, bidra til nye gjennombrudd innenfor CO2-fri energiproduksjon.

Den nasjonen som blir den ledende i verden innen ny, ren energi vil også bli den ledende i det 21. århundres globale økonomi, mener Obama. Han vil at den nasjonen skal være USA.

Obama blinket også ut medisinsk forskning som et sentralt område. Han la vekt på at hans administrasjon har lagt bort det han definerte som ”ideologiske føringer” på vitenskapen, en henvisning til forgjengeren George W. Bush som blant annet blokkerte føderal finansiering av stamcelleforskning.

Asia satser

Norge har slitt tungt med å nærme seg målet på tre prosent av BNP. Her til lands viser siste tall at FoU utgjorde 1,6 prosent av BNP i 2007, og regjeringen har i den ferske forskningsmeldingen skjøvet treprosentmålet ut i tid.

Også EU har tilsvarende problemer. Ifølge en melding fra BBC viser de siste tallene at EU-landene nå ligger på et gjennomsnitt av 1,84 prosent av BNP.

Selv om USA skulle lykkes med å nå tre prosent av BNP, er supermakten allerede forbigått av asiatiske nasjoner som Japan med sine 4,0 prosent og Sør-Korea med 3,2 prosent. Kinas satsing på forskning og utvikling vokser raskt, og den er allerede nådd 1,4 prosent av BNP.