- Jeg håper at hovedmålene fra den forrige meldingen ligger fast. Det sentrale nå må være vilje til gjennomføring, sier Chaffey.

Abelia er interesseforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter. Chaffey mener at det ikke først og fremst trengs nye, radikale grep - men snarere kraft til å gjennomføre de målene samfunnet allerede har satt seg.

Aaslands melding

Forrige stortingsmelding ble lagt fram av daværende statsråd Kristin Clemet for ganske nøyaktig fire år siden.

Når statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, fredag legger fram sin forskningsmelding, er det ett mål som i hvert fall vil bli skrinlagt.

Det er målet om at forskning skal utgjøre 3 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) innen 2010.

Chaffey tror ikke at det blir mye diskusjon om dette, og peker på det har ligget i kortene en stund at dette målet ikke ville bli nådd.

- I meldingen kan man løse dette ved å si at det offentliges andel skal være én prosent av BNP, sier Chaffey.

1,6 prosent av BNP

Nyeste tilgjengelige tall fra NIFU STEP og Statistisk sentralbyrå viser en total forskningsinnsats på kun 1,6 prosent av Norges BNP i 2007.

Dette til tross for en økning i utgifter til forskning på 7,4 milliarder kroner fra 2005 til 2007.

Det er særlig målsetningen om å få forskning finansiert av privat sektor opp på 2 prosent av BNP som ikke har blitt realisert.

Ved siden av sterk vekst i Norges BNP på grunn av høye oljeinntekter, pekes det gjerne på den norske næringsstrukturen med et underskudd av forskningsintensive sektorer som årsak til at Norge ligger etter i internasjonale sammenligninger.

Midt i finanskrise

Chaffey mener at forståelsen av at forskning og utvikling representerer framtida er sterkere i det norske samfunnet nå enn tidligere, og at forholdene derfor ligger godt til rette for en bred debatt.

Forskningsmeldingen legges fram midt under en global finanskrise der flere land, som USA, peker på forskning som en vei ut.

Chaffey er opptatt av at finanskrisa ikke skal føre til at viktige satsinger må stoppes på grunn av pengemangel i næringslivet.

Det offentlige kan være nødt til å gå tyngre inn også i prosjekter som egentlig skal være spleiselag mellom næringsliv og stat.

Også konsernsjef Ørjan Olsvik i forskningskonsernet Nofima er opptatt av forskningens rolle i forhold til finanskrisa.

- Det vi håper er at man i en krisesituasjon ser at forskning er veldig viktig for å komme styrket ut ”på den andre sida”, sier Olsvik til forskning.no.

I Nofima, som driver forskning innenfor matproduksjon på hav og land, forventer man at klima og miljø vil bli sterkere vektlagt i forskningspolitikken.

Sikre grunnforskning

Aasland møter også forventinger om å balansere satsing på næringsrettet forskning mot behovet for å sikre en levende grunnforskning.

Første nestleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL), Anita K. Solhaug, understreker at det må sikres gode rammer for grunnforskning ved alle universiteter og høyskoler.

LO-forbundet NTL er skeptisk til opprettelsen av regionale forskningsfond som kan uthule den nasjonale koordineringen av forskning. Slike fond skal opprettes fra 2010, gjennom en første bevilgning på seks milliarder over 2009-budsjettet.

Solhaug mener at meldingen gir den rødgrønne regjeringen en mulighet til å gi et tydelig signal om det virkelig skal satses på forskning. NTL ønsker også klare signaler om at byråkratiseringen og søknadsveldet ikke skal kvele forskningen.

- Det er en uting at forskerne skal bruke så himla mye tid på å skrive søknader, sier Solhaug.