Ordningen med sentre for fremragende forskning er en nykomling innen norsk forskningspolitikk: Det er første gang man går klart og tydelig ut og satser på “de beste”.
I tillegg til vitenskapelig kvalitet har man også lagt vekt på samfunns- og næringsnytte ved kåringen. En av målsetningene er at norsk forskning skal opp på internasjonalt nivå, og Forskningsrådet håper sentrene skal kunne hevde seg på linje med sentrene i EUs nettverk av Centres of Excellence, og andre internasjonalt anerkjente forskningsgrupper.
Aquaculture protein centre
Ved dette senteret skal man forske på fiskefôr - nærmere bestemt på optimal bruk av protein i fôret. Det skal også bidra til etisk og trygg akvakulturproduksjon, med fokus på fiskens helse og velferd.
Utgiftene til fôr utgjør 50 - 60 prosent av de totale kostnadene innen lakseoppdrett, slik at forbedringer innen fôrproduksjon vil være av betydning for hele næringen. Produksjon av oppdrettslaks vil sannsynligvis passere 1,6 millioner tonn globalt i 2010. Oppdrett av andre fiskearter er økende, og med dagens utvikling kan næringen stå foran en akutt mangel på fôr i løpet av få år.
Aquaculture Protein Centre bygger på forskningsmiljøene ved Norges Landbrukshøgskole, Akvaforsk og Norges veterinærhøgskole, og har som visjon å sikre fortsatt vekst innen oppdrettsnæringen. Forskningsmiljøene som deltar har allerede markert seg internasjonalt.
Senterets leder er professor Trond Storebakken ved Akvaforsk.
Samarbeidspartnere er Norges Veterinærhøgskole, Norges landbrukshøgskole og Akvaforsk.
International centre for geohazards
Her skal det forskes på naturfarer som skred, jordskjelv og flom. I løpet av 2001 mistet mer enn 25 000 mennesker livet i ulike naturkatastrofer, og de materielle skadene ble beregnet til 300 milliarder dollar. Forskerne ved senteret mener mange av menneskelivene kunne vært reddet dersom kunnskapene om blant annet varsling og forebygging hadde vært større.
International centre for geohazards vil forske for å gi en bedre forståelse av geofarene, og utvikle bedre metoder for kartlegging, overvåking og risikovurderinger. Et av målene er å etablere en database med oversikt over geofarer, blant annet for å kunne utvikle statistiske analyser og oversikter over risikoområder. Det norske geofagmiljøet har allerede internasjonal anerkjennelse, blant annet på grunn av innsatsen innen kvikkleire, geologi og petroleumsutvinning på kontinentalsokkelen.
Senterets leder er seniorforsker dr. Farrokh Nadim ved Norges Geotekniske Institutt.
Samarbeidspartnerne er Norges Geotekniske Institutt; Universitetet i Oslo; Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU); Norwegian Seismic Array (NORSAR) og Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Center for the study of civil war
Ved dette senteret skal man forske på borgerkrig, som er den dominerende formen for krig i verden i dag. Målet er å kartlegge hvordan ulike aktører reagerer på borgerkriger som aktive og passive deltagere eller som observatører. Problemstillinger senteret skal jobbe med er hvorfor slike kriger oppstår, og hvordan de fortsetter og avsluttes.
Forskerne vil fokusere på hva som skiller borgerkrig fra annen voldelig konflikt, som for eksempel terrorisme, organisert kriminalitet og krig mellom stater. De vil også se på hvorfor borgerkriger er preget av større hat og fiendskap enn andre former for krigføring, og hvordan fredsløsninger etter borgerkriger kan bli stabile.
Et annet viktig fokus er hvilken rolle utenforstående aktører kan spille for å dempe, gripe inn i eller stoppe en borgerkrig, og forskningen kan danne grunnlag for forebyggende og konfliktløsende tiltak. Økonomisk teori, statsvitenskap, sosiologi, historie og filosofi er fagområder som vil bli brukt for å belyse spørsmålene i forskjellige forskningsgrupper.
Senterets leder er professor Scott Gates ved Institutt for fredsforskning (PRIO).
Samarbeidspartnere er Institutt for fredsforskning (PRIO); University of California, San Diego (UCSD), USA; Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Oslo.
Peripehry and centre in medieval europe
Senteret skal forske på middelalderen og dannelsen av den vestlige kristenhet med utgangspunkt i Skandinavia og Øst-Europa. Prosjektet er å identifisere grunnleggende trekk ved europeiseringen av Europa i vekselvirkningen mellom periferi og sentrum.
Forskerne mener at grunnlaget for dagens Europa ble lagt i middelalderen. Tidligere studier har i stor grad sett den kulturelle endringen i denne perioden som en spredning av kristen elitekultur fra sentrum til periferi. Forskerne ved senteret vil finne svar på hvordan forholdet var mellom middelalderens internasjonale elitekultur og de lokale og regionale tradisjonene, hvordan møtet mellom de nye impulsene og den lokale kulturen var, hvordan periferien bidro til utviklingen av sentrum, og hvordan sentrum så ut sett fra periferien.
Målet er en økt forståelse av endringene som skjer i Europa i dag, og kunnskapen vil kunne være aktuell i forhold til migrasjon, kulturell integrasjon og identitet. Senteret skal ha en tverrfaglig oppbygning, med fag som historie, teologi, klassisk og norrøn filologi, religionshistorie, arkeologi og kunsthistorie.
Senterets leder er professor og instituttstyrer Sverre Bagge ved Historisk institutt ved Universitetet i Bergen.
Samarbeidspartnerne er Universitetet i Bergen; Misjonshøyskolen i Stavanger og University of Cambridge.
International centre for the biology of memory
Senteret skal forske på hukommelsens biologi og kartlegge hvordan hjernen lager hukommelse. Forskerne vil utvikle teknikker og målemetoder som kan forklare hvordan nerveceller i hippocampus - en liten del av hjernen som er viktig for hukommelsen - samarbeider med andre områder av hjernebarken for å lage hukommelse.
Forskerne gjør forsøk med rotter, og bruker ultratynne elektroder som registrerer signaler fra enkeltceller i rottehjernene når de bruker minnet. Nervecellene sender signaler som knyttes til at rottene lagrer og henter frem opplysninger fra hukommelsen. De ørsmå signalene blir registrert av en datamaskin, og sensorer fanger opp signalene og forteller hvilke celler og grupper av celler i hippocampus som er aktive.
Hukommelsessvikt er et stort helseproblem, og forskerne håper kunnskapen de kommer frem til kan bidra til å forstå mekanismene bak dette.
Senteret har nettopp dokumentert oppdagelsen av en ny minnekrets i hjernen. Les mer her
Senterets leder er professor Edvard Moser ved Medisinsk teknisk forskningssenter, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Moserlaboratoriet
Centre for integrated petroleum research
Senterets mål er å etablere et internasjonalt anerkjent og tverrfaglig forskningsmiljø innen petroleumsforskning, og drive grunnforskning som danner basis for å forbedre teknologien for utvinning av petroleumsressursene.
Forskerne ved senteret mener Norge har et betydelig potensial for å utvinne mer olje, og at for lav utvinningsprosent er årsaken til at ressurser blir liggende igjen under havbunnen. Senteret vil bidra til den teknologiske utviklingen som er nødvendig for å få ut disse verdiene, blant annet fra små felt som det er vanskelig å utvinne fra.
Senterets leder er professor Arne Skauge, forskningsdirektør for petroleum ved Unifob, Universitetet i Bergen.
Seks institutter ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen samarbeider tverrfaglig med sentrale oljeselskaper på norsk sokkel.
Centre for quantifiable quality of service in communication systems
Senteret skal bygge opp ekspertise og løsninger som kan sikre kvalitetet på fremtidens nettjenester, enten det handler om overføring av lyd, bilder, nettsider eller data.
Tjenestekvalitet (Quality of service) er et vidt begrep som omfatter en rekke sider ved det å sikre tilstrekkelig god overføring via elektroniske nett. Forskerne ved senteret vil se på teknikker for å forbedre, måle og sikre kvaliteten på håndtering av trafikk i elektroniske nett. Målet er økt kunnskap om hvilke krav som kan og bør stilles til slike kommunikasjonssystemer. Senteret vil også se på sikkerhet knyttet til nettjenester.
Senterets leder er Peder J. Emstad ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Samarbeidspartnere er NTNU, og UNINETT.
Mathematics for applications
Dette skal være et senter for anvendt matematikk. Det skal ivareta mulighetene som åpner seg gjennom datamaskiner og rette fokus mot beregningsorientert matematikk. Matematikere skal løse matematiske problemer av betydning for naturvitenskapelige, teknologiske og økonomiske problemstillinger.
Senteret håper også å kunne bidra til å øke oppmerksomheten mot og rekrutteringen til realfag, et fagområde som opplever generelt sviktende interesse i dag. Fire forskningsgrupper er under planlegging innen henholdsvis beregningsorientert geometri, stokastisk analyse, ikkelineære differensialligninger og matematisk fysikk.
Senterets leder er professor Ragnar Winther, Matematisk Institutt og Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.
Samarbeidspartnere er Universitetet i Oslo og SINTEF (Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved NTNU). Et samarbeid med Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole er under planlegging.
Physics of geological processes
Senteret skal få fysikere og geologer til å studere de geologiske prosessene i samarbeid. Målet er å etablere ny tverrfaglig innsikt og bryte ned barrierene mellom geologi og fysikk for å få en bedre forståelse av krefter og prosesser som virker og former jorden både på overflaten og i dypet.
Senteret er basert på et allerede etablert samarbeid mellom fysikk- og geologimiljøet ved Universitetet i Oslo. Forskergruppen har et langt og tett samarbeid med norske petroleumsmiljøer, og forskningen ved senteret er direkte relevant for oljeindustrien, prosessindustrien og for organisasjoner som arbeider med å kartlegge spredninger av miljøgifter i geosfæren.
Senterets leder er Professor Jens Feder ved Institutt for Fysikk ved Universitetet i Oslo.
Samarbeidspartnere er Universitetet i Oslo og Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Bjerknes centre for climate research
Bjerknessenteret skal forske på klimaendringer, spesielt på fortidens, nåtidens og fremtidens klimaendringer i Nordvest-Europa, Norskehavet, Nord-Atlanteren og Arktis.
Bjerknessenteret jobber i dag med forskning knyttet opp mot fortidens klima, modeller for klimaprognoser og havsirkulasjonens betydning for hurtige klimaendringer. Senteret har fått internasjonal anerkjennelse for sin forskning på havstrømmenes endringer og betydningen av endringer i polarstrøkene.
Senterets leder er forskningsdirektør og professor Eystein Jansen ved Geologisk institutt ved Universitetet i Bergen.
Samarbeidspartnere er Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet og Nansen senter for miljø og fjernmåling.
Centre for molecular biology and neuroscience
Senteret vil kartlegge og forklare genetiske forandringer i nervesystemet for å forebygge nevrologiske sykdommer og forstå hjernens aldring. To forskningsmiljøer innen molekylærbiologi og nevrovitenskap blir slått sammen ved etableringen.
Nevrologiske sykdommer inkluderer hjerneslag, migrene, epilepsi, isjas og Alzheimers sykdom, og rammer mange. Forskerne vil finne fram til kunnskap som kan brukes til å lære mer om hjernens aldring for å forebygge disse sykdommene og utvide tilbudet av terapier. Et eksempel er stamcelleterapi.
Senterets leder er professor Ole Petter Ottersen, prodekanus for forskning ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Samarbeidspartnere er Universitetet i Oslo, Bioteknologisenteret og Rikshospitalet. Senteret har formelle avtaler med et farmasøytisk selskap og to store investorgrupper.
Ships and ocean structures
Senteret skal øke kunnskapen om marine konstruksjoners oppførsel og danne et grunnlag for innovativ design og drift av fremtidens skip, plattformer og havbrukskonstruksjoner.
Marin virksomhet er viktig i Norge, og man trenger kunnskaper om hvordan marine konstruksjoner oppfører seg når de blir utsatt for ekstreme påkjenninger i møtet med bølger, strøm og vind.
Senteret vil ha sitt hovedfokus på utviklingen av sikrere skip med høy hastighet og marine konstruksjoner for bruk i petroleumsvirksomheten på dypt vann, og på fremtidens havbruksteknologi. Det vil også bli lagt vekt på utvikling av basiskompetanse som kan bli nyttig for eksempel i forbindelse med utnyttelse av energi fra bølger eller tidevann, gruvedrift på havbunnen eller flytende bruer og flyplasser.
Senterets leder er professor Torgeir Moan ved Institutt for marine konstruksjoner ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Samarbeidspartnere er NTNU, MARINTEK og Massachusetts Institute of Technology (MIT).
Center for advanced study in theoretical linguistics
Forskerne ved senteret vil sammenligne språk og dialekter, undersøke hva som kjennetegner språklig variasjon, og se hvordan forskjellige språk skiller seg fra hverandre. Selv om det er liten tvil om at språk er forskjellige, finnes det også systematiske fellestrekk.
Senteret mener å ha noen av verdens ledende forskere innen moderne teoretisk lingvistikk, som er eksperter på komparative studier av syntaks og fonologi - to områder hvor forskjellige språk skiller seg fra hverandre.
Senterets leder er professor Curt Rice ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Tromsø.
Samarbeidspartnere er Universitetet i Tromsø; Universitetet i Addis Ababa i Etiopia, Universitetet i Cape Town i Sør-Afrika; Universitetet i Botswana; Universitetet i Venezia i Italia, Universitetet i Durham i England og Universitetet i Ohio i USA.
Om sentre for fremragende forskning fra Forskningsrådet
