De borgerlige ønsker å fokusere på næringslivets forskning, regjeringen vil fortsette linja fra de siste årene, mens småpartiene fokuserer på miljøproblemene. Her er partienes forskningspolitikk.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Partiene som kjemper om plassene på Stortinget skiller seg blant annet i synet på hva slags forskning som bør prioriteres. Her får du oversikt over hva de forskjellige mener. (Foto: www.colourbox.no)
I sommer har forskning.no invitert de politiske partiene i Norge til å presentere sin forskningspolitikk i kronikks form.
Én ting er alle enige om: Norge må satse på forskning for å kunne hevde seg i fremtiden.
Forskjellene ligger i hvordan det skal gjøres.
Høyresiden og sentrum i opposisjon bruker sine innlegg til å fokusere på næringslivets forskningsinnsats og næringslivsrettet forskning.
Regjeringspartiene la nylig frem Stortingsmeldingen ”Klima for forskning”, og fremhever hvorfor den er viktig å holde fast ved – og hva det er Høyre gjør galt.
Småpartiene fokuserer på sin side på miljø, rettferdighet og en bærekraftig utvikling.
Både regjeringa og Høyre skriver om Høyre
Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Senterpartiet har valgt å skrive en felles kronikk, der hovedfokuset er på de fem strategiske målene fra stortingsmeldinga om forskning.
De er blant annet fokus på god helse, på å møte globale utfordringer og på å ha en forskningsbasert politikk for velferdsstaten.
Høyre støtter ikke opp om regjeringens mål, understreker stortingsrepresentantene.
Dessuten skriver de tre om langtidsplanene for forskningen – tiårsperspektiver og en retningslinje for investerlinger med tidshorisont på hele 30 år.
På borgelig side har Høyre valgt et helt annet fokus for sin kronikk. Representant Svein Harberg skriver at Høyre faktisk er enig med regjeringen i mange av målene for forskningspolitikken, men med ett viktig unntak:
Høyre ønsker å fokusere langt mer på å styrke næringslivets forskning, som er der ”vi må sette inn innsatsen dersom vi skal lykkes med å styrke norsk forskning”.
Færre midlertidige stillinger, utfasing av forskning på olje og gass og bedre kjønnsbalanse i akademia er noe av det partiene setter fokus på i sine kronikker. (Foto: Colourbox)
Støtte til forskning i bedriftene
Annonse
Partiene som kan tenkes å gå inn i en borgerlig regjering sammen med Høyre, legger seg i stor grad på samme linje som Høyre. Både KrF, Venstre og FrP fokuserer mye på å styrke den delen av norsk forskning som foregår i bedriftene.
Det bør blant annet skje gjennom et nytt Forskningsfond, skatteordningen SkatteFUNN og gaveforsterkningsordningen, skriver Dagrun Eriksen fra Kristelig folkeparti.
Forskningsfondet var et fond der avkastningen ble brukt til å finansiere forskningsprosjekter og internasjonalt samarbeid. Fondet ble nedlagt i 2011. Gaveforsterkningsordningen var et system der gaver til forskningsprosjekter eller -sentre fra private ble matchet med ekstra bevilgninger fra det offentlige.
Også den ordningen ble lagt ned i 2011.
Fremskrittspartiet fokuserer på det samme, men dessuten også på å styrke Norges forskningsråd og de frie prosjektmidlene, som ifølge representant Tord Lien kan styrke konkurransen mellom forskerne, sikre mindre innavl i akademia og legge til rette for “spennende forskningsprosjekter”.
Venstre er kanskje det partiet som kommer med flest konkrete forslag i sin kronikk. Den er ført i pennen av partileder Trine Skei Grande.
Hun tar til orde for blant annet finansiering til flere studieplasser, flere stipendiatstillinger, en ny gaveforsterkningsordning, mer bruk av åpen publisering, flere sentre for fremragende forskning og flere kvotestudenter.
Fri og uavhengig forskning, rettet mot miljøproblemene
Til sist har vi småpartiene Rødt og Miljøpartiet de Grønne, som begge ligger rundt sperregrensa på meningsmålingene og muligens får noen få mandater på Stortinget denne høsten.
Annonse
Miljøpartiet de Grønne fokuserer, ikke overraskende, på fornybar teknologiutvikling og forskning på klima og miljø. De ønsker blant annet forskning som skal gjøre det mulig å utfase oljeindustrien over en 20-årsperiode.
Partiet ønsker også mer fri forskning, der forskningsinstitusjonene selv velger hva de skal forske på, uavhengig av hva Stortinget mener.
Fri forskning er også et poeng for partiet Rødt, som også har fått partilederen til å skrive kronikken.
Bjørnar Moxnes skriver om demokrati, forskningens frihet og uavhengighet og behovet for fremtidsrettet forskning som kan møte klimaproblemene i sin kronikk.
Partiet ønsker blant annet mindre oppdragsforskning, indre selvstyre for utdanningsinstitusjonene og en tariffesting av den individuelle retten til å forske.
De avslutter – både sin egen kronikk, og også forskning.nos kronikkserie – med et forslag om at mer av forskningsmidlene skal gå til årsaker til, konsekvenser av og løsninger på miljøproblemene, og mindre til ”fortidas fossile teknologier”.
