En ny stortingsmelding slår fast at hovedmålene i Kvalitetsreformen skal videreføres. Samtidig er det fortsatt uklart om endringene virkelig har gitt økt kvalitet innen høyere utdanning og forskning.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Tora Aasland (SV), forsknings- og høyere utdanningsminister."
Kvalitetsreformen ble gjennomført fra høsten 2003, og stortingsmeldingen er en statusrapport etter de første fire årene.
Forskerne som har evaluert Kvalitetsreformen mener det foreløpig er vanskelig å undersøke om reformen faktisk har økt kvaliteten i norsk høyere utdanning og forskning.
Derfor foreligger det ikke noe svar på om det overordnede målet med reformen er nådd.
- Har gjort en god jobb
- Jeg synes at reformen på mange områder har vært vellykket og mener universiteter og høyskoler har gjort en svært god jobb med å gjennomføre hovedpunktene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV).
Hun viser til at Kvalitetsreformen både er en studiereform og en styringsreform og at det gjennom dette har kommet på plass nye og nødvendige strukturer.
Kvalitetsreformen
- Ble vedtatt av Stortinget i 2001 og innført i 2003.
- Sentralt sto ny gradsstruktur, tettere oppfølging av studentene, nye eksamens- og evalueringsformer, ny studiestøtteordning og økt internasjonalisering.
- Hensikten var å øke kvaliteten og intensiteten på utdanningen og forskningen, og sørge for en bedre samordning med andre europeiske land.
- Cand.mag.-graden ble erstattet av en treårig bachelorgrad. Hovedfaget ble erstattet av et toårig masterstudium. Den gamle ordningen med vekttall ble avviklet, og erstattet av studiepoeng.
- Det ble innført nye undervisnings- og vurderingsformer, sammen med individuelle utdanningsplaner. Dette innebar tettere oppfølging av studentene, men også økte krav i form av obligatorisk oppmøte, obligatoriske innleveringer og flere eksamener.
- En ny karakterskala ble innført.
- Studieåret ble utvidet til 10 måneder.
- En ny støtteordning for studiefinansiering gjennom Lånekassen ble innført, med økt støttebeløp og stipend for gjennomført utdanning.
- Det ble etablert et felles lovverk for statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner.
- De høyere utdanningsinstitusjonene i Norge fikk økt ansvar og frihet, for eksempel til å opprette eller legge ned tilbud. Større myndighet til å fastsette intern organisering ble også overlatt til institusjonene.
- Det ble etablert nye krav til interne kvalitetssikringssystemer. NOKUT ble etablert som uavhengig faglig tilsyn.
- Det ble stilt økte krav til studentenes læringsmiljø. Arbeidstilsynet fører tilsyn.
- Det ble etablert en ny finansieringsmodell for både statlige og private institusjoner.
- Mer fokus på økt internasjonalisering - utveksling av både studenter og ansatte. Alle studenter tilbys minst ett semester av sin utdanning i utlandet.
- I det videre arbeidet må oppmerksomheten dreies mer mot kvalitet og innhold, både når det gjelder undervisning og forskning, sier Aasland.
- Store endringer
- Det har skjedd store endringer ved universiteter og høgskoler som ledd i gjennomføringen av Kvalitetsreformen for høyere utdanning, heter det i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
- Institusjonene har fått økt frihet, gradsstrukturen er lagt om, studentene har fått tettere oppfølging og det har kommet på plass systemer for kvalitetssikring.
- Regjeringen mener at disse hovedmålene med reformen fortsatt er viktige og relevante og må videreføres.
Dette fremgår av St.meld. nr. 7 (2007-2008) Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning, som Regjeringen la frem i dag.
Denne er utarbeidet på bakgrunn av et evalueringsarbeid som er utført av NIFU STEP og Rokkansenteret, på oppdrag fra Forskningsrådet.
Kvalitet, intensitet og internasjonalisering
De tre hovedmålene for Kvalitetsreformen har vært, som navnet antyder, bedre kvalitet på utdanning og forskning, ved siden av økt intensitet i utdanningene og økt internasjonalisering.
Det er imidlertid ikke alt som har gått på skinner. For eksempel har forskningsmiljøene klaget mye over at gjennomføringen av reformen har gitt mindre tid til å drive med forskning.
Annonse
Kvalitetsreformens overordnede mål var å løfte kvaliteten både i utdanning og forskning.
- Kunnskapsdepartementet tar på alvor at fagpersonalet rapporterer at det har blitt mindre tid til forskning, og legger opp til dialog med sektoren om problemstillingen, heter det i departementets eget faktaark.
Samtidig antydes det at det er institusjonenes eget ansvar å legge opp til at forskningen får gode vilkår.
- Institusjonene har et ansvar for å sikre gode forskningsvilkår innenfor de ressursene som er tildelt, og å legge til rette for mer sammenhengende tid til forskning, heter det i faktaarket.
Finansiering
Fagmiljøer har også stilt seg skeptiske til den planlagte innføringen av en egen komponent for forskningsformidling i finansieringssystemet - såkalte tellekanter.
Etter Kvalitetsreformen fikk forsknings-Norge ett finansieringssystem som skal premiere vitenskapelig publisering, og ett som skal gi universiteter og høyskoler belønning for studentgjennomstrømning.
Dette skulle etter planen suppleres med en ordning med premiering av forskningsformidling. Nå åpnes det for en ny vurdering av finansieringssystemet for sektoren frem mot 2009-budsjettet.
Stortingsmeldingen anbefaler at formidlingskomponenten skrinlegges foreløpig.
- Departementet vil arbeide for å forbedre statistikk- og indikatorgrunnlaget og senere vurdere en formindlingskomponent, heter det i Kunnskapsdepartementets faktablad om Stortingsmeldingen.
- Videre vil departementet vurdere å utvide forskningskomponenten til å stimulere utarbeidelse av lærebøker og andre akademiske arbeider som har et bredere publikum enn tradisjonelle vitenskapelige arbeider.
Økt frihet
Annonse
Stortingsmeldingen viser til at reformen, sammen med ny lov om universiteter og høgskoler, har gitt institusjonene økt frihet i faglige, økonomiske og organisatoriske spørsmål.
- Det blir derfor nå institusjonene selv som skal finne de beste lokale løsningene på mange av de utfordringene som evalueringen av Kvalitetsreformen avdekker, heter det i pressemeldingen fra departementet.
- For å lykkes i dette arbeidet må institusjonens ledelse utvikle en samlet og helhetlig strategi som tydeliggjør prioriteringene, konkluderes det i meldingen.
"Kvalitetsreformen var hjertebarnet til tidligere utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet (H)."
- Må fokusere på innhold
I evalueringen av reformen stilles deg også spørsmål ved nivået og kvaliteten på de nye bachelor- og mastergradsutdanningen. Det er også uklart om bachelorprogrammene gir studentene grunnlag for en yrkeskarriere, eller om de primært er grunnlag for videre studier.
Departementet mener at omleggingen av gradsstrukturen har vært vellykket, men at oppmerksomheten nå må dreies over mot innholdet i utdanningene.
- Nye undervisnings- og vurderingsformer og individuelle utdanningsplaner har ført til et tettere forhold mellom student og institusjon, heter det i pressemeldingen fra departementet.
Det gjenstår fortsatt utfordringer når det gjelder det nye karaktersystemet. Dette gjelder for eksempel forståelsen for hvordan karakterskalaen skal brukes på tvers av fag og institusjoner, og på de forskjellige fagnivåene.
Samarbeid med andre sektorer
Kvalitetsreformen la også opp til å styrke institusjonenes samarbeid med samfunns- og arbeidsliv.
Her mener Kunnskapsdepartementet at rammeverket er på plass, og at institusjonene har et økt potensial for denne typen samarbeid.
- Departementet vil arbeide for å utvikle tydeligere rapporteringskrav for bedre å kunne måle samarbeidet med samfunns- og arbeidsliv.
Annonse
Internasjonalisering
Når det gjelder internasjonaliseringen viser evalueringen at studentutvekslingen har økt de siste årene.
- Det er nødvendig at institusjonene videreutvikler det strategiske arbeidet for at internasjonalisering tydeligere kan bidra til kvalitetssikring.
Internasjonalisering skal ellers vurderes i en egen stortingsmelding som kommer høsten 2008.
Studiefinansiering
Endringen i studiefinansieringsordningene skulle legge bedre til rette for heltidsstudier og bidra til økt gjennomføring av studiene.
- Departementet registrere at endringene i liten grad har påvirket hvor mye tid studentene bruker på studier, og hvor mye de jobber ved siden av studiene.
- Likevel har det gjennomsnittlige antallet studiepoeng per student økt.
