Dette er en del av den store Kvalitetsreformen som ble vedtatt av Stortinget i fjor.

I tillegg til et mer tilgjengelig og sammenlignbart gradssystem står også tettere oppfølging av studentene, nye eksamens- og evalueringsformer, kvalitetssikring, internasjonalisering og ny studiestøtteordning sentralt i reformen.

Kutter ett år på høyere utdanning

En mastergrad skal innebære fem års høyskole- eller universitetsstudier, i motsetning til dagens hovedfag som har normert studietid på seks år.

Bachelorgraden vil være en treårig utdanning, i motsetning til dagens cand. mag.-grad som har studietid på fire år, inkludert examen philosophicum og examen facultatum.

Graden høyskolekandidat skal benyttes for toårige utdanninger.

Raskere og mer strømlinjeformet

Gradene bachelor og master vil gi rett til tilsvarende lovbeskyttet tittel, men tilføyelser som institusjonene eventuelt gir for å vise fagområdet for graden, vil ikke være del av lovbeskyttet grad og tittel.

To av målsetningene i Kvalitetsreformen er at studenter skal komme seg raskere gjennom studiene, samtidig som færre faller fra.

Noen få unntak

Utgangspunktet er at flest mulig av studiene skal inngå i hovedmodellen med fem år for høyere grad/mastergrad, i motsetning til dagens ordning med seks år for hovedfag.

Det er gjort unntak for kliniske studier som i dag er lenger enn fem år, og hvor EU-direktiver om yrkesutøvelse angir internasjonale standarder for utdannelsens innhold og lengde.

Unntak er medisin, psykologi, teologi og veterinærstudiet, som får beholde eksisterende lengde og grad. Allmennlærerutdanningen får fortsatt være fireårig, men skal inngå i det nye gradssystemet. Noen kunstutdanninger vil få en fireårig bachelorgrad.

Faste studieløp

Den nye gradsstrukturen skal være mer enn et navneskifte. Den representerer en forkortelse av høyere utdanning med ett år, og i tillegg legges det ved de fleste universiteter og høyskoler opp til faste studieløp.

Det vil si at studentene søker seg inn på et fastsatt studieprogram som fører frem til en bestemt bachelorgrad.

Enkelte av institusjonene vil også tildele friere bachelorgrader hvor studentene ikke følger et fast studieløp, men selv velger hvilke fag de vil sette sammen til en bachelorgrad.

Reduksjon av fordypningskravet

Når det gjelder mastergraden har Utdannings- og forskningsdepartemenetet fastsatt rammene. Graden skal være “en reell faglig fordypning ut over lavere grad”, og kan enten være disiplinbaserte (tilsvarende hovedfag), eller yrkesrettede.

Den såkalt “beskjedne” reduksjonen av fordypningskravet skal kompenseres av bedre oppfølging av den enkelte student på grunnutdanningsnivå, og mer effektiv utnyttelse av studieåret.

Hovedfagsoppgaven forsvinner

For de høyere gradene hvor departementet tidligere har fastsatt krav til fordypning, er hovedfagsoppgaven viktig. Den nye forskriften om krav til mastergrad omfatter høyere grads studier med større variasjon enn tidligere.

Det selvstendige arbeidet kan utføres individuelt eller som del av et gruppearbeid. Departementet ønsker seg at arbeidet har et omfang på minimum 30 studiepoeng, det vil si et halvt års studier etter den nye ordningen (ett år = 60 studiepoeng).

Minstekravet er 20 studiepoeng selvstendig arbeid for mastergrader, og det maksimale omfanget er 60 studiepoeng. Dette åpner for store forskjeller i forholdt til dagens hovedfag, hvor hovedfagsoppgaven utgjør halvparten av vekttallene.

Vekttall blir til studiepoeng

I forslag til endringer i lov om universiteter og høgskoler er vekttall erstattet med studiepoeng. Beregningen er eksplisitt normert til 60 studiepoeng for et fullt studieår for heltidsstudenter. Dette tilsvarer beregningen i ECTS (European Credit Transfer System), med 60 credits for et studieår.

Det innføres også et nytt karaktersystem med en skala fra A til E for bestått, og F for ikke bestått.

Dr. eller Ph.D.?

Doktorgradsstudier som gjennomføres innenfor rammene av et forskerutdanningsprogram, skal etter innføringen av reformen gi graden Ph.D. Graden dr.philos beholdes som en felles grad for doktorgradskandidater som ikke har fulgt et slikt program.

Disse to gradene vil dermed erstatte de i alt 14 ulike dokorgradsbetegnelsene som eksisterer i dag.

Les mer:

Utdannings- og forskningsdepartementet: Kvalitetsreformen
Stortingsmelding nr. 11: Kvalitetsreformen: Om vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning
Brev fra UFD: Kvalitetsreformen: Overgang til ny gradsstruktur, 3-årige studieløp og nye vurderingsformer
UFD: Forskrift om krav til mastergrad
Stortingsmelding nr. 35: Kvalitetsreformen: Om rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger i universitets- og høyskolesektoren