Studentene er likevel mer fornøyde. Det samme kan man ikke si om forskerne.

Mens studentene bruker mindre tid på å studere enn før, bruker lærerne og foreleserne mer tid på å lose studentene gjennom studiene. Det betyr mindre tid til egen forskning.

Dette går frem av evalueringen av Kvalitetsreformen som legges frem i disse dager.

- De vitenskapelig ansatte føler seg skvist mellom forskning og undervisning, sier Berit Rokne Hanestad, viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen.

Hun har ledet Universitetet i Bergens del av evalueringsarbeidet.

- De er positive til at reformen har gitt mer undervisning, men vi opplever at det går ut over forskningen, sier hun til Bergens Tidende.

- Lengre unna enn noen sinne

For å bidra til at studiene ble en fulltidsjobb, innførte Kvalitetsreformen bedre veiledning og kontinuerlig oppfølging av studentene.

Gradsstrukturen ble endret, fastere studieprogrammer ble innført, og studietiden ble kortet ned.

Bakgrunnen var at studentene brukte for lang tid før de ble ferdige med studiene, og at mange falt fra underveis.

Én av intensjonene med Kvalitetsreformen var dermed at studentene skulle bruke mye tid på lesesalen og komme raskt og effektivt gjennom studiene.

Det har ikke skjedd. I tillegg til å bruke mindre tid på studiene, leser studentene mer hjemme hos seg selv.

- Vi er i dag lengre unna målet om å gjenreise heltidsstudenten enn noen sinne, sier Per Olaf Aamodt, ved NIFU-STEP, til Norges forskningsråd.

Han har ledet et annet av delprosjektene i evalueringen av Kvalitetsreformen, ved NIFU-STEP.

- Overraskende

- Man skulle jo tro at mer aktiviserende arbeidsformer og oppdeling av studiene i mindre enheter ville føre til en jevnere arbeidsinnsats gjennom studieåret. Det er overraskende at det ikke har gått slik, sier Aamodt til Norges forskningsråd.

- Studentene bruker mindre tid på å være tilstede ved universiteter og høyskoler enn før reformen, sier han.

- Nå drar studenter hjem til hybler og leiligheter og skriver i stedet for å sitte på lesesalen. Dette er ikke en arbeidsform som er ny for universitetsstudenten. Det nye er at også høyskolestudentene har fått mer fleksible arbeidsformer, sier Aamodt.

Han mener at selv om studentene ikke jobber flere timer med studiene, jobber de annerledes, og kanskje også bedre, skriver Forskningsrådet på sine nettsider.

Flere studiepoeng

Ett av de viktigste målene med Kvalitetsreformen var å få studentene raskere gjennom studiene. Det kan se ut til å ha lyktes.

Gjennomsnittsstudenten tok ti prosent flere studiepoeng i 2005 enn i 2003.

- Det er positivt, men det har krevd veldig mye av både vitenskapelig og administrativt ansatte, sier Rokne Hanestad til Bergens Tidende.

De underviser mer og de veileder mer.

- Sannsynligvis bruker dagens student mye mer tid på å skrive oppgaver som leveres inn jevnlig. Lærerne bruker sannsynligvis mer tid på hver enkelt student ved å kommentere innleverte oppgaver og vurdere eksamener, tror Aamodt.

- Tanken om at studiene er til for studentene ser nå ut til å ha slått igjennom, sier han.

- Evalueringen tyder på at terskelen for kommunikasjon mellom lærer og student har blitt lavere. Studentene får mer service, rett og slett, sier Aamodt.

Flere jobber

Flere studenter har også jobb ved siden av studiene. En mulig forklaring kan være at studenter nå kan tjene mer penger hvert år uten at stipendet blir redusert.

Samtidig har den samlede studiestøtten gjennom Lånekassen økt dramatisk etter reformen, skriver Forskningsrådet.

- Evalueringen viser at studentene ikke lar seg presse inn i en støpeform, selv om det blir innført et strammere løp og flere forpliktelser i studiene, sier Aamodt.

- De ønsker fortsatt å ha muligheten for å jobbe litt og studere litt. Det kan tilsynelatende virke ineffektivt, men mange studenter har ikke intensjoner om å være heltidsstudenter, sier han.

- Ikke alle passer inn i et treåring bachelor-program, sier Aamodt.

Ikke større frafall

At flere studenter jobber ved siden av studiene ser ikke ut til å ha fått betydning for frafallet.

- Man skulle tro at det ble vanskeligere å kombinere studier og jobb, når studiene er strammere organisert enn før og flere av aktivitetene er obligatoriske. Men vi ser ingen vesentlig endring i frafallet fra studiene, sier Aamodt.

- Jeg vil ikke si at resultatene våre viser at Kvalitetsreformen er mislykket. Det er for tidlig å si noe om, sier han.

- Det er signaler i retning av at positive ting skjer, blant annet at kontakten mellom lærer og student er blitt tettere og at studentene får bedre oppfølging. Undervisningen prioriteres mer, sier Aamodt.

- Men i den grad målet var økt studieinnsats og raskere studiegjennomføring, er det i beste fall usikkert om reformen virker som planlagt, mener Aamodt.

Overleverte rapport

Det er Forskningsrådet som har fått evalueringen av Kunnskapsreformen utført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Evalueringen av Kvalitetsreformen er delt mellom NIFU-STEP i Oslo og Rokkansenteret i Bergen. Resultatene av evalueringen skal legges frem på en konferanse i Oslo 22. september.

Rapporten “Kvalitetsreformen under lupen” ble allerede i dag overlevert til rektor ved Universitetet i Bergen.

Ifølge Bergens Tidende viser denne rapporten at studentene i hovedsak er fornøyde, mens de vitenskapelig ansatte er langt mer kritiske.

- På bekostning av forskningen

- At det har blitt mindre tid til forskning er åpenbart. Kvalitetsreformen har ført til mer undervisning, og det har gått på bekostning av forskningen, sier Kolbjørn Hagen, leder for Forskerforbundet, til Bergens Tidende.

- Skal vi opprettholde forskningsinnsatsen må det enten ansettes flere folk, eller det må kuttes i undervisningen, sier Hagen.

Stortinget har en rekke ganger vedtatt at forskningsinnsatsen i Norge skal opp på OECD-gjennomsnittet, som er tre prosent av bruttonasjonalproduktet.

Nye foreløpige tall viser at Norge faktisk brukte betydelig mindre penger på forskning i 2005 enn foregående år.

Den rødgrønne regjeringen legger frem sitt første selvstendige budsjett 6. oktober.

- Jeg har store forventninger, men de lekkasjene som har kommet tyder på at jeg vil bli skuffet, sier Hagen til Bergens Tidende.

Lenker:

Norges forskningsråd: Heltidsstudenten er død
Bergens Tidende: Bedre for studentene, verre for forskerne
Bergens Tidende: Pessimistiske forskere