Denne helga starter regjeringen arbeidet med statsbudsjettet for 2011. Etter ekstraordinære tiltak mot effektene av finanskrisa, skal det nå strammes inn.

Finansminister Sigbjørn Johnsen har helt siden han tiltrådte varslet at den offentlige pengebruken skal ned.

Må slåss

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland kan skilte med en reell vekst på fem prosent i bevilgningene til sin sektor i 2010, men må slåss for å opprettholde veksten.

I avisa Klassekampen torsdag advarte leder Knut Aarbakke i fagorganisasjonen Akademikerne mot kutt i forskning og utdanning. Også leder Bjarne Hodne i Forskerbundet mener at det er nødvendig å opprettholde veksten.

- Jeg går ut i fra at regjeringen ønsker å følge opp sin egen regjeringserklæring, sier Hodne til forskning.no.

Klokt

I næringslivet frykter man at Aasland får et tøft halvår før budsjettet er i havn. Administrerende direktør Paul Chaffey i Abelia mener at tiltakene som skal oppmuntre FoU i næringslivet må styrkes.

Abelia organiserer kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO.


Det er et mål at FoU i norsk næringsliv skal opp på et gjennomsnitt av industrialiserte land, og det er langt fram dit.

- På sikt vil vi gjøre klokt i å investere mer i virkemidler som gjør at vi får mer forskningsintensive bedrifter, sier Chaffey til forskning.no.

Blant tiltakene staten bruker er skatterabatt gjennom ordningen Skatte-FUNN og prosjekter gjennom Forskningsrådets program Brukerstyrt innovasjonsarena.

Trenger instituttene

Mye av forskningen som betales av næringslivet utføres av den såkalte instituttsektoren, forskningsinstitutter utenfor universitetene og høyskolene. Chaffey er opptatt av disse må få en tryggere økonomisk situasjon ved at statens grunnbevilgninger økes.

Slik næringslivet er i Norge, med mange små bedrifter og få bedrifter i forsknings-tunge bransjer som for eksempel legemiddelindustrien, er det svært viktig å ha sterke miljøer som kan ta oppdrag for næringslivet.

- Det er viktig at instituttene har en trygg finansiell basis. Det å ha en robust instituttsektor er et viktig konkurransefortrinn for Norge, sier Chaffey.

Behovet for omstilling og nyskaping i næringslivet kan være et av Aaslands sterkeste kort innad i regjeringen. Deler av næringslivet er fortsatt inne i en lavkonjunktur, og det forventes at arbeidsledigheten vil fortsette å krype oppover.

- God næringspolitikk


Professor Jarle Møen ved Norges Handelshøgskole har vurdert effekten av ulike tiltak staten har satt i verk for å styrke FoU i næringslivet. Han sier at det kan være gode grunner for å subsidiere næringslivets FoU, selv om effekten er vanskelig å beregne.

Det aller viktigste staten kan gjøre for næringslivet er imidlertid å sikre langsiktige investeringer i forskning av høy kvalitet på universitetene og høyskolene.

- Det som virkelig er statens oppgave er å drive grunnforskning og utdanning. Kvaliteten på de kandidatene som universiteter og høyskoler sender ut er svært viktig, sier Møen til forskning.no.

God forskning på universitetene og høyskolene gir god utdanning og gode kandidater. Det er helt vesentlig for næringslivet å kunne rekruttere solid utdannede akademikere og andre fagpersoner. Den internasjonale kontaktflaten som forskningsinstitusjonene har, er også av stor betydning for næringslivet.

- Høy kvalitet på forskningen i universitets- og høyskolesektoren er god næringspolitikk, konkluderer Møen, og advarer mot å se sektoren som en salderingspost når statsbudsjettet skal strammes inn.

Ideer fra Akademia

Han viser til studier som har sett på hvor de gode ideene næringslivet benytter opprinnelig kommer fra. Går man mange ledd tilbake, viser det seg ofte at ideene har oppstått i universitets- og høyskolesektoren.

- På dette feltet er det ikke næringsminister Trond Giske som er den viktige personen i regjeringen, men Tora Aasland, sier Møen.

Samtidig advarer han mot skippertak. Det er viktig med langsiktige og stabile rammer, blant annet fordi man vil rekruttere de beste kandidatene til sektoren fra hvert årskull.

Det er ikke i noens interesse at sektoren får mye penger kastet etter seg i korte perioder. Da må man nemlig gå nederst i søknadsbunken, og kan bli nødt til å senke kvaliteten.