Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i en årrekke drevet forskningssamarbeid med russiske institusjoner.

Deler av dette samarbeidet står nå i fare etter at seniorforsker Eiliv Larsen har blitt anklaget for spionasje av sikkerhetspolitiet FSB og fortalt at han ikke lenger vil få visum til Russland.

- Dette er et stort slag både for meg og de andre forskerne. Vi har virkelig satset tungt på forskningssamarbeidet med Russland, sier Larsen til forskning.no.

Også andre forskningsinstitusjoner opplever problemer i forhold til samarbeid med Russland. Havforskningsinstituttet har fått beslaglagt kostbart utstyr.

Avhørt i Murmansk

Larsen er geolog og forsker på spor i landskapet fra siste istid. Han har gjennomført prosjekter i Nordvest-Russland siden 1995, forskning som også bidrar til økt forståelse av de geologiske endringene under siste istid på norsk side av grensa.

En rekke prosjekter har vært gjennomført i samarbeid med russiske forskere, og flere av resultatene har fått internasjonal publisering.

På vei til feltarbeid i Arkhangelsk fylke i Nordvest-Russland i juli i fjor ble Larsen og to kollegaer stoppet på flyplassen i Murmansk. Ifølge Larsen ble det reagert på tolldeklareringen av noe av utstyret. Tollerne gikk grundig til verks og brukte flere dager på å gå gjennom all bagasjen.

- Manglet stempel

Det skulle imidlertid bli verre. Larsen hadde med seg lokale kart innkjøpt i en bokhandel i Arkhangelsk. Disse kartene skulle brukes under feltarbeidet, men ett av dem manglet et offisielt stempel.

Dette ble begrunnelsen for formelt avhør av to representanter for det russiske sikkerhetspolitiet FSB på Larsens hotellrom i Murmansk. FSB er KGBs arvtager og har blant annet ansvar for grensekontroll, kontraspionasje og innsats mot organisert kriminalitet.

FSB-representantene mente Larsen hadde russiske medløpere som hadde forsynt ham med kart. Larsen forteller at han ble beskyldt for spionasje og truet med langvarig visumnekt dersom han ikke endret forklaring, noe han ikke gjorde.

Da måtte NGU-forskeren og resten av det norske teamet returnere til Norge. Det meste av utstyret ble beslaglagt, noe som har ført til en langtrukken prosess mellom NGU og russiske myndigheter.

Saken er omtalt i siste utgave av tidsskriftet Forskningspolitikk og på NGUs hjemmesider.

Ikke renvasket

Tollsaken ser nå ut til å kunne bli løst. NGU har imidlertid via offisielle kanaler prøvd å få klarhet i mistanken mot Larsen, og eventuelt en erklæring som renvasker ham, men har ikke lyktes i dette. Larsen ser det som umulig å returnere til Russland slik situasjonen står nå.

Det betyr i tillegg at ikke bare fjorårets feltarbeid gikk i vasken, men at også planlagte prosjekter må avblåses. Det omfatter både feltarbeid, en ekskursjon med internasjonal deltagelse i 2012 og publikasjoner i samarbeid med russiske kollegaer.

- Når jeg opplever denne typen vilkårlighet er det for risikabelt med hensyn til arbeidsinnsatsen. En reise til Russland for feltarbeid krever gjerne ett årsverk i forarbeid, sier Larsen til forskning.no.

Han mener at han ikke kan forsvare å legge ned så mye arbeid når han ikke vet om prosjektene kan gjennomføres.

Larsen sier at han alltid har orientert russiske myndigheter om sine forskningsprosjekter.

Russland har de siste åra strammet inn prosedyrene for utlendingers adgang til grenseområder, noe som også omfatter deler av Arkhangelsk fylke. Larsen har fulgt disse retningslinjene og rapportert om og fått tillatelse til sitt feltarbeid.

Gode kontakter

NGU-forskeren har fått svært gode kontakter i det russiske akademiske miljøet, og har blant annet etter invitasjon holdt foredrag i det russiske vitenskapsakademiet i St. Petersburg og Moskva.

- Det tar 10 til 15 år å få en forskningsmessig posisjon som den gruppa har fått i Russland. Dette løpet er nå kjørt, sier Larsen til forskning.no.

Han er oppgitt over det han føler er vilkårlige anklager fra russiske myndigheter.

Larsen avviser kategorisk at han har vært involvert i noe ulovlig, og sier at hans forskning heller ikke er relatert til sensitive økonomiske forhold som for eksempel olje- og gassutvinning.

- Jeg kan ikke se noen objektiv grunn til at den forskningen vi driver skulle være i et spesielt søkelys. Vi har alltid gitt beskjed om hvor vi skulle, sier Larsen.

Larsen har for egen del mer eller mindre gitt opp å få løst saken. Han håper imidlertid at saken kan være en vekker for andre.

- Jeg håper at dette kan føre til at de prinsipielle sidene skal bli tatt opp. Forskningssamarbeid som er godkjent av begge lands myndigheter skal ikke bli utsatt for slikt, sier han.

Historiker avhørt

Forskningssamarbeid mellom Norge og Russland er et prioritert område innenfor samarbeidet i Barentsregionen. Men er muligheten for samarbeid på tvers av grensene i Nordvest-Russland under press, i takt med en innstramming av den akademiske friheten?

I fjor høst vakte det internasjonal oppmerksomhet at historieprofessor Mikhail Suprun ved universitetet i Arkhangelsk ble tatt inn til avhør av FSB i forbindelse med påstått brudd på lovverk om personopplysninger. Arkivmateriale ble beslaglagt.

Bakgrunnen var Supruns forskning på deportasjoner under Stalin. Suprun har i andre sammenhenger samarbeidet med norske historikere om forskning på russiske fanger i det tysk-okkuperte Norge.

Suprun har også en høy stjerne hos Norsk Luftfartsmuseum i Bodø. Professor Jens Petter Nielsen ved Universitetet i Tromsø sier at så langt han vet, er saken mot Suprun ikke avsluttet fra FSBs side.

Suprun-saken er satt i sammenheng med initiativ fra president Dmitrij Medvedev som har blitt tolket som et ønske om økt kontroll med framstillingen av omstridte deler av russisk historie.

- Er vi vitne til en generell innstramming av den akademiske friheten i Russland og muligheten for forskningssamarbeid på tvers av grensene?

- Foreløpig er det vanskelig å trekke noen konklusjoner. Vi håper jo at dette ikke skal være en tendens, sier Nielsen, som har samarbeidet med russiske kollegaer siden tidlig på 1990-tallet.

Nielsen sier at arkivlovene i Russland er strammet inn under Putins tid som president, slik at noen arkiver som var tilgjengelige på 1990-tallet nå ikke lenger er åpne.

Et stort samarbeidsprosjekt om norsk-russiske forbindelser gjennom 200 år, der forskningsinstitusjoner i Arkhangelsk og Moskva er de russiske partnerne, har imidlertid ikke møtt spesielle utfordringer.

Prioritert område

Havforskning er det området der samarbeidet kanskje er aller tettest. Forskning på fiskeressursene i Barentshavet går direkte inn i rådgivningen for årlige kvoter for norske og russiske fiskere.

- Hovedbildet er at vi har et nært og godt samarbeid med russiske kollegaer, sier forskningsdirektør Ole Arve Misund ved Havforskningsinstituttet (HI) til forskning.no.

Uforutsigbar adgang for norske forskningsfartøyer til russisk økonomisk sone i Barentshavet har imidlertid vært en gjenganger. Det er en stor utfordring for forskere som er avhengig av å gjøre samme type tokt i samme område år etter år for å få gode tallserier.

Problemene med adgang til russisk sone startet i 1996, og Misund sier at HI så seint som i fjor fikk avslag på gjennomføring av et vintertokt. For 2010 har imidlertid HI fått tillatelse til alle planlagte tokt.

Manglende adgang til russisk sone har gjentatte ganger vært tatt opp med norske og russiske myndigheter.

Behovet for forutsigbare forhold og tilgang for forskerne er også nevnt som et kritisk punkt i en felles rapport som den norske og russiske riksrevisjonen utarbeidet om ressursforvaltningen i Barentshavet i 2007.

Strømmåler inndratt

Også andre deler av forskningssamarbeidet møter kjelker i veien. Misund sier til forskning.no at HI sammen med Universitetet i Bergen i forbindelse med et klimaprosjekt sendte utstyr til det russiske havforskningsinstituttet PINRO i Murmansk.

Det kostbare utstyret skulle de russiske partnerne utplassere ved Novaja Semlja for å måle den viktige innstrømming av kaldt arktisk vann inn i Barentshavet.

Utstyret ble imidlertid - til de russiske samarbeidspartnernes fortvilelse - inndratt av russiske myndigheter og verken utstyr eller data er levert tilbake til de norske forskerne.

Dette skjedde høsten 2008. Misund sier at saken er tatt opp både med Utenriksdepartementet og Fiskeridepartementet uten at man har lykkes å få løst saken.

Forskning.no lyktes i går ikke med å få noen kommenter fra norsk UD til sakene som er nevnt i artikkelen.