Norges forskningsråd utlyser forskningsprogrammet «Bedre helse og livskvalitet». Pål Kraft, leder av programmet, har signalisert at programmet skal prioritere forskning om det som kan telles og måles. Dette er et foreldet og mangelfullt kunnskapssyn om hvorfor mennesker blir syke.

Lettvint om kvalitativ forskning

Med dette programmet skal det investeres 100 millioner kroner i forskning om flere leveår med god helse og trivsel og reduksjon av sosiale helseforskjeller. I god forskning er det forskningsspørsmålene som avgjør hvilke metoder som gir best kunnskap.

Vi må ikke glemme hvem kunnskapen skal tjene – levende mennesker med identitet, mening og relasjoner. For å forstå sykdom og helse, trenger vi derfor et bredt mangfold av kunnskap. Derfor er det underlig å lese et intervju i «Rus og samfunn» (bak betalingsmur, red. anm.) der programstyreleder og professor Pål Kraft med stor tyngde fastslår hvilke metoder som har relevans og kvalitet, nemlig forskning basert på tall.

Kraft overrasker ved å beskrive kvalitative forskningsmetoder på en forutinntatt måte og med en spesiell form for dokumentasjon: «Jeg har nylig lest flere kvalitative studier. De minnet om forskning gjort for 50 år siden.»

Å se hele mennesket

Kvantitative forskningsmetoder basert på tall og statistikk var lenge enerådende i medisin. Men kunnskap består av mer enn det som kan telles og måles. I stadig større grad prøver vi å se mennesker i sine sammenhenger, ikke bare som «blindtarmen i seng nummer fire».

Helseministeren snakker om «pasientens helsetjeneste» med brukermedvirkning og tverrfaglig arbeid, noe som gir gjenklang for mennesker som i større grad vil bli sett og hørt, særlig når det gjelder egen sykdom og helse.

Verdighet og mening er viktige spørsmål når vi snakker om årsaker og forebygging, og kunnskapsgrunnlaget må ta utgangspunkt i at dette gjelder mennesker. Men lederen for et av de store forskningsprogrammene i Forskningsrådet uttaler seg som om slike perspektiver ikke er gyldige.

Ser det tallene overser

Kvalitative forskningsmetoder med systematisk tolkning av tekst fra samtaler, fortellinger og observasjoner kan gi ny og bærekraftig kunnskap om hvordan folk lever sine liv og hvilken mening de gir til sine liv.

Herfra kan vi lage hypoteser om hvordan sykdom oppstår og utvikler seg, hvordan dette oppleves, hva slags forebyggingstiltak som er gjennomførbare, hvorfor noen sosiale grupper er mer utsatte og hva som skal til for å treffe de viktigste målgruppene. 

Vi kan få kunnskap om verdier som bestemmer hvordan politikere og folk flest vil prioritere. Kvalitative studier kan fortelle om språklige nyanser som avgjør om budskapet blir mottatt eller avvist.

Fordommer og kunnskapsløshet

Det er vanskelig å forstå Krafts forestillinger om kvalitative metoders kvalitet og relevans som annet enn fordommer og kunnskapsløshet. Det er fristende å si at her henger Norges forskningsråd ikke helt med i tiden. Det er foruroligende når Kraft med denne programerklæringen innsnevrer relevans til «å finne de faktiske årsakene til lidelsene».

Jeg kan la meg begeistre av nevrovitenskapen, men jeg blir bekymret når Kraft hevder at ny teknologi kan måle hva folk tenker, føler og mener.

Medisin er også humanvitenskap og samfunnsvitenskap, der mennesker i sine sammenhenger alltid må stå i sentrum. Kunnskap basert på mening og erfaringer, utviklet med systematisk refleksjon, må ha gyldighet i forskning om sykdomsårsaker og forebygging.

Manglende innsikt i kunnskapsfeltet?

Det finnes god og dårlig forskning, både med kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Kraft utelukker ikke kvalitative studier, men jeg blir urolig for Forskningsrådets vurdering av slike prosjekter. Krafts uttalelser gir inntrykk av at han mangler innsikt i metodelitteraturen.

Det er beklagelig at programstyrelederen ikke synes å ha kjennskap til de mange solide kvalitative studier som finnes, ikke bare disse tilfeldige som han nylig har lest. Vi snakker om et veletablert forskningsfelt som har ledet til vesentlige innsikter, for eksempel om betingelser for og konsekvenser av store intervensjoner.

Metodologiske debatter har gjort kvalitative forskningsmetoder mer bærekraftige og innovative, og et stort antall empiriske studier med varierende design har sett dagens lys. Men alle forskningsmetoder kan alltid bli bedre – ikke bare de kvalitative.

Vi trenger mangfold og nytenkning

Krafts argumenter forteller at det er behov for oppdatering for at fremtidens kunnskapsutvikling ikke skal stivne i gamle spor. Vi trenger mangfold og nytenkning, ikke et metodemonopol basert på et foreldet kunnskapssyn.

Det er betenkelig at Forskningsrådet ikke selv setter høyere standard når det gjelder kunnskap om ulike forskningsmetoder. Programstyrelederens uttalelser gir meg ikke trygghet for at en søknad til dette programmet vil bli vurdert etter relevans og kvalitet.