Regjeringen får massiv kritikk for slapp satsing på klimatiltak i neste års statsbudsjett. Samarbeidspartiet Venstre er så skuffet at partiet vurderer å trekke seg fra samarbeidet.

Men sjefen for Forskningsrådet er fornøyd. For det kommer mer penger til forskning på klima og miljø.

– Det er veldig positivt at det nå trappes opp, sier administrerende direktør Arvid Hallén til forskning.no.

Regjeringen foreslår å bruke 71,5 millioner kroner for å styrke forskningsinnsatsen på klima.

Forskningen «skal støtte oppunder arbeidet med å oppfylle norske klimamål fram mot 2030», med særlig fokus på sektorer som transport og jordbruk, som slipper ut klimagasser, men ikke er kvotepliktige, står det i statsbudsjettet.

• Les også: Statsbudsjettet i tall

Noen av pengene kommer som del av langtidsplanen for forskning, der klima hittil har blitt nedprioritert til fordel for andre områder.

– I fjor pekte vi på at dette området hadde hatt en svak vekst. Det var helt nødvendig at det kom en sterkere satsing i år, sier Hallén.

Satser på teknologi

Også Steffen Kallbekken ved Cicero senter for klimaforskning synes det ser ganske bra ut.

I tillegg til de 71,5 millionene trekker han fram 35 millioner til forskning og innovasjon som skal få miljøvennlig teknologi ut på markedet.

– Det er helt avgjørende for å lykkes at vi kan utvikle og bruke ny teknologi fordi vi har så kort tid på å få ned utslippene, sier han til forskning.no.

Han er likevel svært kritisk til klimaprofilen i statsbudsjettet, og kaller det et grått framfor et grønt skatteskifte.

For selv om regjeringen øker avgiftene på bensin og diesel, foreslår den å bruke skatteinntektene på lite miljøvennlige tiltak. For eksempel mindre bompenger, noe som kan føre til mer bilkjøring.

– Kan ikke kjøpe seg fri med forskning

Med den farten sier Cicero-forskeren at vi vil være langt unna målet om å ha kuttet 40 prosent av utslippene i 2030 sett i forhold til 1990.

Samtidig som regjeringen vil at forskningen skal støtte arbeidet med å oppfylle klimamålene, mener både Kallbekken og andre altså at politikerne motarbeider målene.

– Det er spesielt at de på den ene siden har gode klimatiltak, og på den andre siden foreslår tiltak som drar i feil retning, sier Kallbekken.

Og da monner det lite med mer penger til forskning.

– Økningen til forskning er ikke så stor at de kan kjøpe seg fri fra å kutte i år.

– Skatter er for snevert

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen er ikke enig med Kallbekken i at dette ligner mer på et grått enn et grønt skatteskifte. Han mener at budsjettet er et godt grunnlag for å nå målet om 40 prosent utslippskutt i 2030.

– Skatter og avgifter er viktig, men det er altfor snevert å se bare på det. Vi har et teknologisk gjennombrudd foran oss, som kommer til å få utslippene mye mer ned enn det vi kan oppnå med ganske høye bensin- og dieselpriser. Vi kommer uansett ikke til å nå 2030-målet i 2017, sier han til Aftenposten.

• Les også: Skrur opp kranen for enda mer oljeforskning

Kalbekken synes ministeren bruker teknologiutviklingen som en unnskyldning for utsette problemene.

– Det er en ikke ukjent strategi å si at selv om man ikke klarer å kutte i år, så gjør man mye som på sikt vil ha god effekt. Som å satse på teknologiutvikling.

Ingen effekt på kort sikt

Selv om det er bra å forske for framtida, gir forskning ingen umiddelbar effekt.

– Særlig teknologi tar det en del år å utvikle og ta i bruk, sier Kallbekken.

Han mener det er vel så viktig å ta i bruk teknologien som allerede finnes som å forske fram ny.

– Noen ganger kan det bli for mye fokus på å utvikle teknologien, sier han.

Forskningsrådet vil bestemme

Men for å få til det grønne skiftet, trengs det fortsatt mer forskning på hvordan vi best kan utnytte alternative energikilder.

Det mener både Kallbekken og administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet.

– Vi har et langt stykke å gå før vi har den teknologien vi trenger, sier Hallén.

Det handler like mye om næringsliv som om klima. Norge kan utvikle miljøvennlige energiløsninger både til egen bruk og for å selge til andre land.

Hallén mener Norge holder god fart i utviklingen av teknologi for solenergi, vindenergi og energieffektive bygg, men at vi ligger langt bak når det gjelder å utnytte bioenergi.

• Les også: Forskningsrådet straffes for treg bruk av penger

Foreløpig er det ganske vagt formulert hva de 71,5 millionene til klimaforskning på statsbudsjettet skal brukes til, men Hallén regner med at han kan være med på å bestemme.

– En del av pengene bør gå til Oppdrag innovasjon, sier han.

Mission Innovation er en internasjonal avtale som Norge undertegnet i Paris i fjor. Der forplikter vi oss til å doble satsingen på innovasjon og forskning på grønn energiteknologi.