Klima- og miljøminister Vidar Helgesen gir mer penger til forskning, men bremser klimasatsingen i andre deler av budsjettet. (Foto: Carina Johansen/NTB scanpix)
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen gir mer penger til forskning, men bremser klimasatsingen i andre deler av budsjettet. (Foto: Carina Johansen/NTB scanpix)

Ros og ris for klima på statsbudsjettet

Forskere kritiserer mangelen på klimatiltak på statsbudsjettet, men roser samtidig regjeringen for å satse på klimaforskning.

Publisert

Regjeringen får massiv kritikk for slapp satsing på klimatiltak i neste års statsbudsjett. Samarbeidspartiet Venstre er så skuffet at partiet vurderer å trekke seg fra samarbeidet.

Men sjefen for Forskningsrådet er fornøyd. For det kommer mer penger til forskning på klima og miljø.

– Det er veldig positivt at det nå trappes opp, sier administrerende direktør Arvid Hallén til forskning.no.

Regjeringen foreslår å bruke 71,5 millioner kroner for å styrke forskningsinnsatsen på klima.

Forskningen «skal støtte oppunder arbeidet med å oppfylle norske klimamål fram mot 2030», med særlig fokus på sektorer som transport og jordbruk, som slipper ut klimagasser, men ikke er kvotepliktige, står det i statsbudsjettet.

Noen av pengene kommer som del av langtidsplanen for forskning, der klima hittil har blitt nedprioritert til fordel for andre områder.

– I fjor pekte vi på at dette området hadde hatt en svak vekst. Det var helt nødvendig at det kom en sterkere satsing i år, sier Hallén.

Satser på teknologi

I år går Arvid Hallén av som administrerende direktør. Men hvem blir hans etterfølger? (Foto: Andreas B. Johansen)
I år går Arvid Hallén av som administrerende direktør. Men hvem blir hans etterfølger? (Foto: Andreas B. Johansen)

Også Steffen Kallbekken ved Cicero senter for klimaforskning synes det ser ganske bra ut.

I tillegg til de 71,5 millionene trekker han fram 35 millioner til forskning og innovasjon som skal få miljøvennlig teknologi ut på markedet.

– Det er helt avgjørende for å lykkes at vi kan utvikle og bruke ny teknologi fordi vi har så kort tid på å få ned utslippene, sier han til forskning.no.

Han er likevel svært kritisk til klimaprofilen i statsbudsjettet, og kaller det et grått framfor et grønt skatteskifte.

For selv om regjeringen øker avgiftene på bensin og diesel, foreslår den å bruke skatteinntektene på lite miljøvennlige tiltak. For eksempel mindre bompenger, noe som kan føre til mer bilkjøring.

– Kan ikke kjøpe seg fri med forskning

 (Foto: Cicero)
(Foto: Cicero)

Med den farten sier Cicero-forskeren at vi vil være langt unna målet om å ha kuttet 40 prosent av utslippene i 2030 sett i forhold til 1990.

Samtidig som regjeringen vil at forskningen skal støtte arbeidet med å oppfylle klimamålene, mener både Kallbekken og andre altså at politikerne motarbeider målene.

– Det er spesielt at de på den ene siden har gode klimatiltak, og på den andre siden foreslår tiltak som drar i feil retning, sier Kallbekken.

Og da monner det lite med mer penger til forskning.

– Økningen til forskning er ikke så stor at de kan kjøpe seg fri fra å kutte i år.

– Skatter er for snevert

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen er ikke enig med Kallbekken i at dette ligner mer på et grått enn et grønt skatteskifte. Han mener at budsjettet er et godt grunnlag for å nå målet om 40 prosent utslippskutt i 2030.

– Skatter og avgifter er viktig, men det er altfor snevert å se bare på det. Vi har et teknologisk gjennombrudd foran oss, som kommer til å få utslippene mye mer ned enn det vi kan oppnå med ganske høye bensin- og dieselpriser. Vi kommer uansett ikke til å nå 2030-målet i 2017, sier han til Aftenposten.

Kalbekken synes ministeren bruker teknologiutviklingen som en unnskyldning for utsette problemene.

– Det er en ikke ukjent strategi å si at selv om man ikke klarer å kutte i år, så gjør man mye som på sikt vil ha god effekt. Som å satse på teknologiutvikling.

Ingen effekt på kort sikt

Selv om det er bra å forske for framtida, gir forskning ingen umiddelbar effekt.

– Særlig teknologi tar det en del år å utvikle og ta i bruk, sier Kallbekken.

Han mener det er vel så viktig å ta i bruk teknologien som allerede finnes som å forske fram ny.

– Noen ganger kan det bli for mye fokus på å utvikle teknologien, sier han.

Forskningsrådet vil bestemme

Men for å få til det grønne skiftet, trengs det fortsatt mer forskning på hvordan vi best kan utnytte alternative energikilder.

Det mener både Kallbekken og administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet.

– Vi har et langt stykke å gå før vi har den teknologien vi trenger, sier Hallén.

Det handler like mye om næringsliv som om klima. Norge kan utvikle miljøvennlige energiløsninger både til egen bruk og for å selge til andre land.

Hallén mener Norge holder god fart i utviklingen av teknologi for solenergi, vindenergi og energieffektive bygg, men at vi ligger langt bak når det gjelder å utnytte bioenergi.

Foreløpig er det ganske vagt formulert hva de 71,5 millionene til klimaforskning på statsbudsjettet skal brukes til, men Hallén regner med at han kan være med på å bestemme.

– En del av pengene bør gå til Oppdrag innovasjon, sier han.

Mission Innovation er en internasjonal avtale som Norge undertegnet i Paris i fjor. Der forplikter vi oss til å doble satsingen på innovasjon og forskning på grønn energiteknologi.