Strengere nyttekrav til britisk forskning

Britiske myndigheter vil at forskere i større grad må vise at studiene deres har nytteverdi i det virkelige liv. I Norge nyter forskere fortsatt stor akademisk frihet.

Publisert
"University of Oxford er et av verdens ledende universiteter. Nå skal forskningsfinansieringen til universitetet i sterkere grad vurderes ut fra hvor nyttig den er for samfunnet. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
"University of Oxford er et av verdens ledende universiteter. Nå skal forskningsfinansieringen til universitetet i sterkere grad vurderes ut fra hvor nyttig den er for samfunnet. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"

Hva er grunnforskning?

Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse etter bruk.

Grunnforskning analyserer egenskaper, strukturer og sammenhenger med sikte på å formulere og teste hypoteser, teorier og lover.
I motsetning til anvendt forskning, er ikke grunnforskningen primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.

Ren grunnforskning utføres for å frambringe kunnskap uten sikte på langsiktig økonomisk eller sosial gevinst og uten at resultatene aktivt søkes anvendt på praktiske problemer eller overført til sektorer som er ansvarlige for anvendelsen av den.

Målrettet grunnforskning utføres med forventninger om at den vil frambringe en bred kunnskapsbase som er egnet til å danne grunnlag for løsningen av kjente eller forventede, nåværende eller framtidige, problemer eller muligheter.

Kilde: OECDs definisjon fra Frascati-manualen

Det nye rammeverket kalles Research Excellence Framework (REF) og skal fordele over 16 milliarder kroner i året til forskning. Fra og med 2013 må fakulteter gjennom en vurdering av REF før de får finansiering.

Vurderingen vektes slik at 60 prosent av karakteren gis på bakgrunn av tidligere forskning ved fakultetet. 15 prosent på bakgrun av fakultetets miljø og bærekraftighet, og 25 prosent av hva slags nytteverdi, eller “impact” forskningen har på blant annet samfunn, kultur, velferd eller økonomi.

Denne fordelingen skal gjelde for alle typer forskning.

Mindre krav i Norge

Også i Norge finnes krav til nytte eller relevans i forskningen. For såkalte forskningsprosjekter, som er en av de vanligste søknadstypene, heter det at:

Samfunnsmessig relevans er et kriterium som primært er relevant ved vurdering av anvendt og næringsrettet forskning.

Det vurderes i hvor stor grad prosjektet er samfunnsmessig relevant, ved for eksempel å kunne bidra til kunnskap/kompetanse som på kort eller lang sikt vil være av betydning for å møte viktige utfordringer i offentlig sektor, næringsliv og det sivile samfunn, sett i en regional, nasjonal eller global sammenheng.

I Storbritannia skal altså kravene til nytte, eller impact, være enda strengere - og også gjelde grunnforskningen (se faktaboks til høyre).

- En kamp for fri grunnforskning

Gro Steinsland, vitenskapelig leder ved Senter for grunnforskning, mener nytteverdi og resultatorientering i forskningen er en viktig diskusjon også her i landet.

"I Norge er det vanlig at professorer har halvparten av arbeidstiden sin disponert til forskning. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
"I Norge er det vanlig at professorer har halvparten av arbeidstiden sin disponert til forskning. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"

Noe av kritikken mot den norske modellen for forskningsbevilgning går på at visse forskningsfelt, som helse- og klimaforskning, ofte får de store pengene, og at det dermed blir for liten plass til individuelle forskningsstyrte prosjekter.

Steinsland sier at det hele tiden foregår en kamp for den frie grunnforskningen, og at pengepotten til den frie forskningsstyrte vitenskapen blir mindre og mindre.

- Vi må ikke glemme den forskningen som finner svar på spørsmål vi kanskje ikke stiller før om tyve år.

- Det er i grunnforskningen vi sikrer det kritiske blikket. Fordi man ikke skal tilfredsstille noen som vil noe spesielt med oppdraget, så er man 100 prosent uavhengig, sier hun til forskning.no.

- Øker risikoen for svingninger

Hege Torp, avdelingsdirektør i avdeling for samfunnsvitenskap i Forskningsrådet, mener et slikt resultatbasert system vil kunne gjøre forskningsbevilgningen mindre forutsigbar, fordi det kan bli vanskeligere for fakulteter å vite hvor mye penger de vil få. 

- Ved at en større andel av finansieringen gjøres resultatbasert, vil risikoen for betydelige svingninger fra år til år øke, sier hun til forskning.no.

I Norge er det vanlig at professorer har halvparten av tiden sin til disposisjon til forskning, selv om mange nok opplever at de har lite driftsmidler og tid.

I tillegg er universitetssektoren her mindre resultatbasert enn den er i Storbritannia. Torp tror det er en større oppslutning om akademisk frihet i Norge.

"(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
"(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"

Hun sier det er en trend i retning av at offentlig finansierte institusjoner skal kunne vise til resultater, men at ulike forskningsfelt har ulike formål og type logikk, og at mange av dem uansett ikke regner nytte eller relevans i REFs forstand som et formål.

- Forskning har innflytelse, og er av betydning, ved at den for eksempel påvirker vår måte å tenke på, våre opplevelser, vår oppfatning av naturen og samfunnet rundt oss, og vår oppfatning av oss selv.

Unyttig kjønnsforskning?

Blant feltene som ofte får gjennomgå når det snakkes om såkalt unyttig forskning er kjønnsforskningen og litteraturvitenskapen.

En som har drevet med begge deler er Unni Langås, tidligere forskningskoordinator i litteraturvitenskap og nå leder for Forskningsrådets programstyre for Program for kjønnsforskning.

- Andre felt kan kanskje virke mer overbevisende når det gjelder nytteverdi, men kjønnsforskningen har vokst og fått større betydning både internt i Forskningsrådet og rundt på universiteter, høgskoler og i instituttsektoren, sier Langås til forskning.no.

Hun mener utviklingen av kjønnsforskningsfeltet har vært en suksesshistorie, og at det kan tyde på at interessen for resultatene har vært stor og at anerkjennelsen av forskningen har vært god.

- Kjønnsforskningen i regi av Forskningsrådet er delvis finansiert av Kunnskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet, og det tyder på at de synes den har en stor verdi.

- Større publiseringspress

Selv om kravene til norske forskere ikke er like resultatbasert og nytteorientert som det deres britiske kollegaer må forholde seg til, må likevel visse krav oppfylles.

Langås sier at hun ikke opplever at det stilles strengere krav til nytteverdi enn før, men mener det etter hvert har blitt et større press om at forskningsresultater skal kvantifiseres.

- Det må nå dokumenteres at vi publiserer forskningen vår, men foreløpig har det ikke vært noe fokus på hva forskningen skal inneholde. Den friheten må eksistere, og den må vi bevare, avslutter hun.

Les mer:

“Pointless” university studies to be weeded out by new government panel, i The Guardian

It’s evolution, not revolution for REF, i Times Higher Education