Regjeringen foreslår å legge om måten høyskoler og universiteter finansieres på, og effektene serveres i statsbudsjettet for 2017. Endringene i finansieringsmodellen styrker de store og svekker de mindre og yngre universitetene og høyskolene, skriver Khrono.no.

Kort fortalt vil regjeringen innføre nye resultatbaserte indikatorer, og endre noen av de gamle. En ny ordning blir at universiteter og høyskoler nå skal premieres for antall studenter de klarer å få uteksaminert.

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Universitetet i Agder taper penger. Nord Universitetet blir også rammet, og rektoren er svært skuffet.

• Les også: Forskningsrådet straffes for treg bruk av penger

Full effekt i 2018

Regjeringen vil dempe effektene noe i 2017 for at endringene ikke skal bli så dramatiske, men fra 2018 vil de nye indikatorene få full kraft.

Mens HiOA vil tape13,5 millioner kroner neste år, vil høyskolen få 27 millioner kroner mindre i 2018.  Og mens Universitetet i Oslo blir belønnet med 30 millioner mer neste år, vil de få hele 60 millioner kroner mer i 2018.

Nord Universitet svært skuffet

For Nord universitet medfører omleggingen et kutt i overføringene på 8,1 millioner kroner i 2017 og 16,2 millioner i 2018. I tillegg får de et effektiviseringskutt på 6 millioner. 

– I proposisjonen hevder regjeringen at vi vil få en økning på to prosent neste år, men i realiteten innebærer endringen i finansiering et nullbudsjett for Nord universitet, sier rektor Bjørn Olsen til forskning.no. 

Han forklarer at det er tidligere tildelte penger for løpende stipendiatstillinger som gjør at de går i balanse. 

– Kan det bli snakk om oppsigelser?

– Det er klart driften blir påvirket av at vi går 16 millioner under dagens nivå, og at vi må finne steder å kutte kostnader, sier Olsen. Han legger til at han nå setter sin lit til at stortinget tar til fornuft når budsjettet skal behandles.

Omvendt Robin Hood-taktikk

– Dette minner om omvendt Robin Hood-politikk, sier Olsen. 

Han mener dagens forslag til budsjett fører til at ressurser tas fra de institusjonene som har det dårligste finansieringsgrunnlaget, og gir til de som har mest ressurser fra før.

– Vilkårene våre går nå i en helt annen retning enn vi ble lovet tidligere. Da fikk vi høre at de nye, sammenslåtte universitetene skulle styrkes, sier Olsen.

Fra 35 til fem stipendiater

Nord universitet rammes særskilt av den nye finansieringsordningen på grunn av fusjonen, fordi de har mange enkeltemner og årsstudier relativt sett, som er vektet ned i det nye indikatorsystemet.

– Utover lønns- og prisvekst, får Nord universitet kun fem nye stipendiatstillinger i 2017. Til sammenlikning fikk Nord universitet 35 stipendiatstillinger i 2016, forteller rektor Olsen.

Han er svært skuffet over at statsbudsjettet ikke inneholder grep som styrker inntektsgrunnlaget til de nye universitetene, heller tvert imot.

Får poeng for uteksaminerte

De såkalte utdanningsinsentivene utgjør 25 prosent av den totale overføringen til lærestedene. Dette endres:

• Belønningen for produksjon av studiepoeng reduseres med 1,6 milliarder, etter regjeringens forslag.
• Samtidig får lærestedene 34 millioner kroner mer betalt for studentutveksling.
• En ny indikator er at lærestedene i tillegg skal få betalt for hvor mange ferdig utdannede studenter de leverer. Den nye indikatoren vil utgjøre en ramme på 1,6 milliarder kroner.

Vil stimulere til EU-midler

Når det gjelder insentiver for forskning, blir belønningen for doktorgradskandidater beholdt som før.

• Inntektene som gis til å stimulere til å søke om forskningsmidler fra EU, økes med 100 millioner kroner.
• Belønningen for vitenskapelig publisering beholde, men beregningen blir endret.
• Inntekter fra Forskningsrådet blir redusert med 100 millioner kroner

Referanse:

Statsbudsjettet, Kunnskapsdepartementet. 6. oktober 2017.