– Vi må bli bedre på å kommunisere forskning, slår UiO-rektor Ole Petter Ottersen fast.

Det nye professoratet ved UiO kan bli bemannet fra 2014. Stillingen blir utlyst bredt og UiO vil se på hvilke søkere de får inn, før de beslutter hvor ved universitetet professoratet skal være.

– Vi vil at kommende forskere raskt skal begynne å tenke formidling. Professoratet skal hjelpe nye forskere til å komme tidlig i gang, sier rektor ved UiO.

Brenner for forskningskommunikasjon

Johan Tønnesson, professor i nordisk sakprosaforskning og tidligere redaktør for UiO-magasinet Apollon, har sittet i gruppen på fem som har arbeidet fram det nye professoratet.

– Flere miljøer ved universitetet vårt kan få dette professoratet. Uansett plassering, kommer tverrfaglighet til å bli viktig i sammenheng med denne nye stillingen.

Tønnesson har lenge brent for forskningskommunikasjon:

– Kommunikasjon av vitenskap blir stadig viktigere. I dag er veldig mye av denne virksomheten ved universitetet kun erfaringsbasert. Det trengs et sterkere teoretisk fundament under denne kommunikasjonen.

– Hva innebærer det å formidle forskning? Hvilke vitenskapelige tenkemåter er det vi formidler? Slike ting behøver vi bedre svar på.

Formidlingen må engasjere

– Skal formidlingen av forskning lykkes med å nå utenfor en liten akademiske krets, må den engasjere. Svært mange forskere har for lite innsikt i hva som skiller vitenskapsformidling i akademia og
forskningsformidling ut til flere, mener Tønnesson.

Samtidig sliter forskningsjournalister og forskere med sammen å få fram både dybden og de ulike aspektene ved mye av forskningen, mener Tønnesson.

Han er også opptatt av dårlig kommunikasjon mellom ulike vitenskapelige kulturer:

– Det er et stort problem at vi har så lite kontakt på tvers av de store faggrensene på et universitet som vårt her i Oslo. Dette reflekteres også på studentnivå. Den manglende tverrfaglige orienteringen vår, blir i neste omgang noe studentene bringer med seg ut samfunnet.

Doktorgradsstudenter må kunne formidle

Ragnvald Kalleberg, professor emeritus ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO, har også sittet i utvalget som utredet det nye forskningsformidling-professoratet.

– En doktorgradsstudent ved Universitetet i Oslo bør være i stand til å formidle hovedpoengene i sitt eget prosjekt, til et større publikum. Dette bør bli et krav til alle, mener han.

Kalleberg har i mange år vært opptatt av temaet. Han har sammen med Tønnesson jobbet med å definere hva forskningsformidling er:

- Forskningsformidling handler om å kommunisere spesialisert kunnskap og innsikt til personer utenfor spesialområdet, inklusive spesialister i andre fag. Det holder ikke bare å arrangere seminarer og konferanser for sine egne fagfeller.

– For 50-60 år siden kalte man det ”folkeopplysning”. Det ordet fungerer ikke i dag. Men egentlig er ikke ”forskningsformidling” heller noe godt ord. Vi trenger noe som er bedre, for å unngå assosiasjoner om enveistrafikk – fra ”oss” til ”dem”.

Bedre enn Yale og Harvard

Hvor god jobb gjør Universitetet i Oslo og forskerne deres i dag med forskningsformidling?

– Det høres kanskje skrytende ut. Men jeg tror UiO kommer godt ut her, kanskje uansett hvilket universitet i verden du sammenligner med. Jeg har ennå ikke vært ved noe universitet i USA, og da inkluderer jeg Yale og Harvard, som er sterkere på forskningsformidling enn Universitetet i Oslo.

Også Universitet i Bergen gjør en veldig god jobb, mener Kalleberg, og det samme gjør flere andre forskningsinstitusjoner. Vi har sterke tradisjoner på formidling av vitenskap i Norge, forteller han, helt fra professor Ludvig Holberg på det tidlige 1700-tallet.

– Likevel er dette så viktig, at vi må bli enda bedre. Forskningsformidling er viktig for kultur og viktig for demokrati.

– Vårt offentlig ordskifte er ikke dårligere enn i andre land. Men jeg tror de færreste i Norge har problemer med å se at dette ordskiftet kan bli bedre.

– Hør bare på samtidens ordskifte rundt klimaspørsmål. Det kan helt klart bli mer informert.