Nok en gang konkurrerer forskere verden over om hvem som best klarer å formidle doktoravhandlingen sin gjennom dans. Norske bidrag glimrer med sitt fravær igjen.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Michael Smith danser sin doktorgradsavhandling om vokterbier og tjuvbier. (Foto: Michael Smith)
Så langt har det kommet inn seks dansevideoer til årets konkurranse.
I fjor var over 40 bidrag med i kampen om å bli kåret til årets doktorgradsdans, men ingen norske.
I konkurransen vurderes danseprestasjonene ut fra vitenskapelig og kunstnerisk fortreffelighet, samt kreativ kombinasjon av vitenskap og kunst.
Dansen må formidle noe essensielt om doktoravhandlingen, og juryen, som både består av forskere og dansere, må skjønne greia.
Kan ikke danse?
Til de forskere og doktorander som protesterer med at de ikke kan danse, sier konkurransens arrangør Johan Bohannon aka ‘the Gonzo Scientist’:
- Sludder. Alle kan danse.
- Uansett er juryen på jakt etter gode ideer og strålende prestasjoner. Det handler om følelser og nærvær, ikke om å være virtuos.
Bier
Michael Smith er en av forskerne som har tatt utfordringen og danset sin egen doktoravhandling «Guarding and Robbing Behaviour in Social Insects».
I forklaringen til videoen forteller han at sosiale insekter som bygger opp matlager må forsvare dem, og noen ganger kommer tyver fra andre kolonier for å stjele.
Smith danser både en hunnbie som vokter og en hunnbie som stjeler.
- Det er faktiske bikuber som synes på videoen. Jeg anbefaler at fremtidige dansere holder trygg avstand fra bikuber, siden biene vil stikke deg, særlig hvis du er kledd i sort – og danser, bemerker Smith.
