Tidsskriftene Nature og Science har oppsummert de viktigste naturvitenskapelige gjennombruddene i året som gikk.

Også de populærvitenskapelige tidsskriftene New Scientist og Scientific American og nyhetsmagasinet Time har plukket ut det de mener var de viktigste forskningsresultatene.

forskning.no gir deg høydepunktene fra tidsskriftene i den engelskspråklige verden.

Amerikanske Science og Time mener at fossilet Ardi er det aller viktigste naturvitenskapelige funnet i løpet av fjoråret.

Gikk oppreist

Det delvis komplette fossilet av 4,4 millioner år gamle Ardi, som hører til arten Ardipithecus ramidus, er møysommelig puslet sammen fra arkeologiske funn i Etiopia og skapte overskrifter verden over da det endelig ble offentliggjort.

Les den brede dekningen på forskning.no av Ardi og andre av de store sakene i 2009 via lenkene i denne artikkelen.

Også britiske Nature plukker ut Ardi som ett av de viktigste høydepunktene innenfor forskning i 2009. Det samme gjør New Scientist og Scientific American. I Norge nøyde de fleste mediene seg med å rapportere om nyheten i en notis, om den ikke ble oversett.

Takket være Ardi vet vi imidlertid nå mer om hvordan våre forgjengere utviklet tobeint gange, og i hvilke omgivelser. Ardi er den første av våre formødre som kunne gå oppreist på to bein.

Ida når ikke opp

Årets store, norske naturvitenskapelige forskningsnyhet, det 47 millioner år gamle primatfossilet Ida, når ikke opp i oppsummeringene av årets viktigste forskningsnyheter i de internasjonale tidsskriftene.

New Scientist viser i sin årskavalkade til at markedsføringen av Ida førte til kritikk, med påstander om at betydningen av funnet ble blåst opp.

Influensa-året

H1N1-viruset, også kjent som svineinfluensa, er en gjenganger i oppsummeringene av året som gikk.

Sykdommen spredte seg raskt, men hadde lav dødelighet. Kappløpet for å kartlegge viruset og forstå hvordan det angriper kroppen foregikk samtidig med utviklingen av en vaksine.

I juni erklærte verdens helseorganisasjon WHO at det var oppstått en global pandemi.

I oktober kunne vaksineringsprogrammene starte i de landene som hadde råd til å bestille vaksine til hele befolkningen.

Evig liv?

Jakten på ungdomskilden gikk videre, og Science peker på oppdagelsen av at stoffet rapamycin kan forlenge levealderen hos mus.

Det ble for første gang rapportert at rapamycin, som blant annet brukes i behandling av kreft i nyrene, har en livsforlengende effekt hos pattedyr.

Parallell forskning på levealder hos aper som gis diett med lavt kaloriinnhold ga ny kunnskap om aldringsprosessen i dyr og mennesker. Men verken lavkaloridiett eller rapamycin kan så langt gi mennesker ungdommen tilbake.

Genterapi

Utviklingen av genterapi, der celler som ikke virker forsøkes reparert via arvestoffet, har vist seg å møte store utfordringer, men 2009 ga noen lyspunkter. Science viser til gjennombrudd for behandling av flere arvelig sykdommer hos mennesker, blant annet den sjeldne sykdommen LCA som fører til blindhet.

Nature peker på oppdagelser innenfor stamcelleforskning, blant annet ny kunnskap om hvordan hudceller kan modifiseres til å oppføre seg som stamceller fra embryoer. Målet er å lage celler som kan ha stamcellenes egenskaper uten å måtte hentes fra menneskelige embryo tidlig i fosterutviklingen.

2009 var året for feiring av Charles Darwin, med 200 års jubileum for Darwins fødsel og 150 år siden utgivelsen av boka ”Artens opprinnelse” der evolusjonsteorien ble formulert.

2009 ble også et år for ny kunnskap om hvordan arvede egenskaper påvirkes av faktorer i miljøet utvidet, påpeker Scientific American og Time.

Innenfor den såkalte epigenetikken ble det påvist hvordan fysisk trening og sosial samhandling påvirker arvelige egenskaper knyttet til læring og hukommelse hos mus.

Kjempebaby våknet

En viktig forskningsnyhet i 2009 var at partikkelakseleratoren Large Hadron Collider (LHC) ved CERN utenfor Geneve i Sveits kom i gang igjen etter omfattende skader høsten 2008. Akseleratoren er verdens dyreste forskningsinstallasjon og av noen omtalt kjærlig som ”kjempebabyen”.

LHCs oppvåkning ble ytterligere noen dager forsinket på grunn av en fugl som tok med seg en brødbit - muligens en baguett - inn i strømforsyningen og skapte kortslutning.

I november var imidlertid de første partikkelkollisjonene et faktum, og europeerne ligger nå foran amerikanerne i kappløpet om å fravriste fysisk materie de siste hemmelighetene. Jakten på Higgs-partikkelen, som ennå ingen har sett, fortsetter.

I Wales designet forskere roboten Adam som i april sto for det som ifølge Time skal være verdens første vitenskapelige gjennombrudd gjennomført nesten helt uten menneskelig instruks.

Adam både formulerte hypoteser, utførte eksperiment og formulerte nye hypoteser, før funnene ble publisert.

Identifiseringen av en håndfull gener i en gjærcelle var ikke veldig imponerende i seg selv, men Adam kan være et tidlig eksempel på hvordan kunstig intelligens tar over forskernes rolle.

Vann på månen og gammaglimt

Det ble påvist vann vår nærmeste nabo i verdensrommet, månen. En rakett skutt inn i et av kraterne på månen virvlet opp vanndamp som ble oppfanget av sonder. Dermed ble en lang diskusjon om det finnes vann på månen eller ikke avgjort. Vannet kan muligens bli utnyttet av mennesker under framtidige måneferder.

Se også den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA sin oppsummering av 2009 på sine hjemmesider.

På den andre enden av skalaen for avstander i tid og rom ligger glimt av gammastråler fra døende stjerner.

NASAs Fermi Gamma-ray Space Telescope som ble sendt opp i 2008 har oppdaget mer enn 1 300 av disse energiutladningene.

I mai ble et 13 milliarder gammelt gammaglimt oppdaget av NASAs satellitt Swift og teleskoper på jorda, det eldste astronomiske fenomen som noen gang er observert.

Året var også preget av klimatoppmøtet i København og nye forskningsresultater knyttet til det globale kretsløpet av karbon, blant annet usikkerhet rundt opptak av CO2 i verdenshavene. Det ble også rettet fokus mot andre menneskeskapte utslipp, som nitrogenforbindelser.

Forskningspakker

Tilbakeslaget for verdensøkonomien innebar at forskningsinstitusjoner verden over måtte kutte i budsjettene. Samtidig valgte noen land å satse kraftfullt på vitenskap.

I USA skildret president Barack Obama hvordan USA kan være i ferd med å miste ledertrøya innen forskning og utvikling, og lovet ny innsats. Hjelpepakken for amerikansk økonomi rommet en budsjettinnsprøytning tilsvarende 121 milliarder norske kroner til forskning.

Også Tyskland, Frankrike og Japan har vedtatt satsing på forskning og høyere utdanning, og resultatet av kriseåret kan bli en styrket langsiktig satsing.