Journalister og akademikere har vidt forskjellig praksis rundt hvem som kan kalle seg forsker. Medier omtaler Hanne Nabintu Herland som religionsforsker, selv om hun bare har er en mastergrad i religionshistorie.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Hanne Nabintu Herland sier til forskning.no at hun er religionshistoriker av utdannelse, men mange av mediene kaller henne religionsforsker. (Foto: Scanpix)"
Forsker er ingen beskyttet tittel som politimann eller lege, men innad i det akademiske miljøet er det vanlig at man først blir kalt forsker hvis man er tilknyttet forskningsarbeid ved et institutt, universitet eller en høyskole.
Hanne Nabintu Herland blir omtalt som forsker av blant annet NRK, Adressa og Klassekampen i forbindelse med sitt foredrag på KrFs møte i Trondheim og sine mye siterte uttalelser om religion, sex og kvinnerollen.
Til forskning.no sier Nabintu Herland at hun bevisst prøver å bryte ned grenser mellom akademia og folk flest.
- I mange år har jeg vært frustrert over akademias nedverdigende syn på vanlige folk og media. Man vil helst ikke ha noe med denne allmuen å gjøre.
Hun mener forholdet mellom faglige felt og tabloide medier er komplisert, men mener selv at områdene hun uttaler seg offentlig om avgrenser seg til hennes fagfelt og kunnskapsområde som hun definerer som religion, etikk, integrasjon og islam.
- Min mening er at noe av den faglige tyngden i samfunnsvitenskapen bør kunne komme befolkningen til gode, særlig i en tid der det faktisk er stort behov for større kunnskap. Forhåpentligvis vil større kunnskap medføre større innsikt og dermed forståelse for hverandres ståsted, sier Nabintu Herland.
- Understreker spesiell rolle
Journalist i Klassekampen Olav Brostrup Müller beskrev Herland som forsker i en artikkel, og han sier til forskning.no at avisa ikke har noen redaksjonelle retningslinjer rundt hvem som skal kalles forsker eller ikke.
- Vår praksis er at i og med at en forsker ikke er en beskyttet tittel, så kaller vi forskere de som kaller seg det selv, ellers tar vi en egen vurdering.
Han forteller at Herland har blitt kalt religionsforsker i denne artikkelen for å understreke at hun er et menneske som opptrer som en aktør i samfunnsdebatten, og at hun ikke gjør det som privatperson.
- Man kan selvfølgelig ha en debatt om hun gjør det som privatperson eller ikke. Det å kalle henne forsker er en slags snarvei for å legge vekt på at hun har en spesiell samfunnsrolle, sier Brostrup Müller.
"Mange tenker på mennesker i hvite frakker på laboratorier når de hører tittelen forsker. Blant mediene er det få som har retningslinjer rundt hvem som skal kalles forskere. (Illustrasjonsfoto: Scanpix)"
- Ingen retningslinjer
Lars Skjønberg er journalist for Schrødingers Katt på NRK, et program som ofte tar for seg forskning på ulike områder. Skjønberg har ikke selv omtalt Nabintu Herland som forsker, men det har hendt i blant annet denne saken på NRK.no.
Skjønberg sier at NRK ikke opererer med noen bestemte retningslinjer på hvem som kan kalle seg forsker eller historiker.
- Jeg mener selv at du må jobbe som forsker eller inneha en bakgrunn eller stilling som forsvarer den tittelen, sier Skjønberg til forskning.no.
- Viktig med kildekritikk
Annonse
Ifølge Harald Hornmoen, førsteamanuensis på journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo, bør man være uhyre skeptisk til å kalle noen for forsker hvis de ikke har publisert noe forskningsarbeid på mange år.
- Det er fryktelig mange som blir kalt for og kaller seg selv forskere i dag. Det jeg oppfordrer til er at man skal avgjøre folks kompetanse med grunnlag i god kildekritikk.
Han sier også at det er viktig for journalister å ha et nettverk av pålitelige og renommerte forskere som kan være med på å vurdere troverdigheten til angivelige forskere.
- Kan overhodet ikke kalles forsker
Anne Stensvold, professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, sier til forskning.no at Hanne Nabintu Herland overhodet ikke kan kalles forsker med den bakgrunnen hun har.
- Forsker oppfatter jeg som en yrkestittel. For å kalles forsker må man i hvert fall være tilknyttet et universitet, en institusjon eller et privat institutt.
Hun mener det er viktig å skille mellom hva folk sier på faglig grunnlag, og hva som er personlige meninger. En tittel, som historiker eller biolog, kan man først inneha hvis man er spesialisert innenfor faget.
- Forsker er hva forsker gjør
Anne Ingvild Gilhus er professor ved Intitutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun mener man godt kan kalles religionshistoriker med en mastergrad, men at det er forskjell på å være historiker på grunn av en eksamen og hvis du er ansatt som historiker et sted.
- Forsker er ingen beskyttet tittel, men forsker er hva forsker gjør. Driver man med forskning, så er man en forsker, uavhengig av hvilke grader man har, sier Gilhus til forskning.no.
Hun mener det er viktig at mediene ikke bare bruker veletablerte kilder og at man ofte kan få andre synspunkter ved å lytte til stemmer fra ulike fagområder. Likevel kan det være ryddigere om man bruker titler som professor og førsteamanuensis i stedet for forsker.
- Da ligger beskyttelsen i selve tittelen eller stillingsbeskrivelsen. Man kan jo ikke kalle noen for professor med mindre de er det.
Annonse
Hun synes det er problematisk at titler og roller utydeliggjøres i media.
- Hvis man primært oppfatter aviser som nyhetskanaler så er dette vrient, men hvis man ser på de som underholdningskanaler går jo dette greit. Litt av problemet er vel at aviser er begge deler, avslutter Gilhus.
Religionshistoriker Anne Sofie Roald ved Christian Michelsen-instituttet forteller at det hender journalister også ringer henne for uttalelser om saker som ligger langt utenfor hennes spesialfelt.
- Jeg har for eksempel blitt spurt om å kommentere Irak-krigen, og jeg kan jo ha noe å bidra med, men det er viktig å være tydelig på hva slags faglig bakgrunn man har, sier hun til forskning.no.
- Slik jeg ser det kan man være religionshistoriker med en mastergrad i religionshistorie, men forsker kan man ikke kalle seg med mindre man faktisk har gjort et større forskningsarbeid etter avsluttet master.
Hun sier hun synes titlene forsker og historiker gir tillit i mediene, og at de er et slags sertifikat på at man har en spesifikk bakgrunn.
- Når man ser en person sitert i mediene som forsker eller historiker så stoler man på at denne personen har en viss faglig bakgrunn, sier Roald.
