Utviklingen av teknologiske verktøy og metoder har satt god fart i forskningen på flere felt det siste året.

For eksempel blir klartleggingen av gener stadig billigere og mer effektiv. Det har medført en flom av nye kartlagte genomer.

Noe av det mest oppsiktsvekkende er kartleggingen av mitokondrielt DNA fra den utdødde hulebjørnen, fra en neandertaler, i tillegg til 70 prosent av genomet til den ullhårete mammuten, som også vekket diskusjonen om hvorvidt det vil bli mulig å vekke fortidsdyret til live.

Det første syntetiske genomet ble laget i 2008 – da mer enn 500 000 basepar av DNA ble satt sammen til et bakteriegenom. Forskerne bak denne bragden har tidligere transplantert genomet fra en bakterieart til en annen, slik at den andre arten ble til den første.

Neste skritt er naturlig nok å få liv i verdens første kunstige organisme – en gjennombrudd som kan komme allerede i 2009.

Kreftgener

I 2008 satte forskerne også søkelys på genene som fører til at kreftceller vokser ut av kontroll. Flere studier viser det genetiske landskapet til spesifikke krefttyper, og åpner nye muligheter for diagnose og behandling. Ved å kartlegge hundretusenvis av gener, kom forskerne over flere mutasjoner som knyttes til kreft.

I år som i fjor har vi fått stadig flere svar, men ny innsikt har en tendens til å utløse enda flere nye spørsmål – en påminnelse om at det alltid vil være uendelig mye vi ikke vet.

Nye svar har for eksempel utløst nye spørsmål innen stamcelleforskningen, som har vært et brennhett felt de siste årene. Spesielt for 2008 var at mange av de viktigste gjennombruddene kom innen reprogrammering av voksne celler.

Planeter

De første direkte bildene av planeter i andre solsystemer er noe av det mest spektakulære som har dukket opp innen astronomien i året som har gått.

Mer enn 300 eksoplaneter (ekso fra gresk, som betyr ute eller utenfor) har blitt observert indirekte de siste årene, men direkte bilder har vært ekstremt vanskelig å ta fordi lyset fra planetene drukner i lyset fra stjerna de svirrer rundt.

Det har også vært mye aktivitet på Mars i året som gikk. NASAs romsonde Phoenix landet i planetens nordpolområde og gravde rundt der med sin robotarm inntil hele maskina sloknet i november.

Men det betyr ikke at det er stille på den røde planeten. Romsondene Spirit og Opportunity er det fremdeles liv i. De kjører utrolig nok fortsatt rundt der oppe etter å ha vært i gang siden de landet i januar 2004. NASA håpet i utgangspunktet at de ville klare seg i rundt tre måneder.

India og Kina

NASA har selv laget en liste over sine egne viktigste historier fra året som gikk. Her finner vi blant annet romstasjonens 10-årsjubileum og de mange oppgraderingene den har fått i 2008. Romfartsorganisasjonen, som selv feiert 50 år i 2008, forbereder seg dessuten til den første testferden med den nye romraketten Ares i 2009.

India sendte sin første romsonde til Månen, og Zhai Zhigang ble den første kineser til å sveve ute i rommet, utenfor romskipet som fraktet ham og to andre astronauter på landets tredje bemannede romferd.

Norske forskere la i 2008 frem resultater som tyder på at vi oppholder oss i et vridd univers.

Året som kommer er forøvrig astronomiåret, men opptakten her hjemme var heller trist, da det ble kjent at den årlige astrofestivalen ved Universitetet i Oslo legges ned.

Smelting

Det er først og fremst observasjoner fra verdensrommet, fra satellitter i bane rundt jorda, som viste oss at sommerisdekket i Arktis ikke var utsatt for en like kraftig smelting som året før. Men det var ikke langt unna. I sommer var isdekket i Artkis på det laveste siden satellittobservasjonene startet på 1970-tallet.

Hvordan isen i Artkis henger sammen med resten av jordas klima og menneskenes utslipp av klimagasser er ennå ikke løst. De siste årene er det stort sett uvanlige vær- og vindforhold, og ikke høyere temperatur, som har gitt rekordlite is lengst oppe i nord. En norsk undersøkelse tyder også på at sjøisen i Arktis kan vokse igjen.

Global oppvarming utsatt

Issmeltingen i Arktis er del av den intense diskusjonen om menneskeskapte klimaendringer.

2008 var det kaldeste året siden årtusenskiftet. En ny klimamodell viste også at naturlige klimafaktorer kan gi en avkjølende effekt på kloden i årene som kommer. Dette kan oppveie effekten av mer drivhusgasser i atmosfæren, slik at kloden holder seg på noenlunde samme middeltemperatur de neste årene, mener de tyske forskerne som står bak modellen.

Golfstrømmen synes å være ganske sunn og frisk for tiden. Nye resultater viste i 2008 at blandingen av nedkjølt overflatevann med varmere vann i havdypet økte sterkt i Nord-Atlanteren forrige vinter. En norsk undersøkelse viste også at Golfstrømmen er stabil i Norskehavet.

USA og klima

Forskerne bak den omstridte temperaturkurven kalt hockeykøllegrafen publiserte i 2008 nye analyser av data som de mener bekrefter det tidligere arbeidet. Men kritikerne peker fremdeles på problemer med metodene og bruken av data.

I året som kommer kan vi regne med at USA får en mye mer sentral rolle i klimapolitikken, noe den nye presidenten tydelig har signalisert. Det har nok stor betydning for flere av landets klimaforskere, som lenge har ment at Bush-administrasjonen manipulerte forskningsresultater på dette feltet.

Politisk vil det amerikanske presidentskiftet også bety mye på klimafeltet, og det er ikke helt usannsynlig at amerikanerne kan komme til å konkurrere med Europa
om å være sterkeste drivkraft for regulering av utslipp av klimagasser.

Frølager

Miljø- og naturvern er også viktige drivkrefter bak det internasjonale frølageret på Svalbard, som ble åpnet i februar. Her har verdens nasjoner plasserte store mengder frø i løpet av året som gikk. Frølageret skal være et sikkert sted hvor verdens plantearv kan bevares.

Et ambisiøst prosjekt om å få fagfolk til å publisere en nettside for hver av de 1,8 millioner navngitte arter på jorda kom med sine første 30 000 kapitler i februar.

Usynlig

I fysikkens verden var det aller største høydepunktet oppstarten av verdens største partikkelakselerator, Large Hadron Collinder, ved CERN i Sveits. En viss nedtur ble det da en eksplosiv hydrogenlekkasje sørget for at akseleratoren ikke kommer til å starte igjen før til sommeren, på grunn av omfattende reperasjonsarbeid.

Ellers har usynlighet for alvor tatt skrittet fra magiens til forskningens verden. Usynlighetskapper og usynlige innganger er blant utfordringene forskerne er i gang med å takle.

Kinesiske forskere utviklet en ny type høyttalere hvor ren og klar lyd kan komme fra papirtynne flak av nanorør. Nanoteknologien har også gitt oss en type gekkoteip
som er ti ganger mer klebrig enn gekkoenes føtter, og papir som er sterkere enn jern.

- - - - - - - -

Dette er bare noen av gjennombruddene fra 2008, og mye er utelatt. Som leser av forskning.no er du hjertelig velkommen til å bruke kommentarfeltet under for å fortelle hvilke forskningsnyheter du husker eller syns var viktige i året som gikk.