noen definisjoner
Meteoride: Et objekt som suser rundt i solsystemet sammen med kometer, asteroider, måner og planeter.
Meteor: En meteoride som treffer jordens atmosfære, men brenner opp på veien gjennom den. Om natten ser vi dem som stjerneskudd.
Ildkule: En stor meteor som lyser kraftig nok til at du kan se den om dagen.
Bolide: En ildkule som deler seg i flere deler på vei gjennom atmosfæren.
Meteoritt: En meteor som ikke brenner helt opp på veien gjennom atmosfæren, men lander på bakken.
- Vi har akkurat diskutert dette igjen, og de seismiske målingene passer ikke inn i vår forståelse av hvordan dette kan ha skjedd, sier Kværna.
For å gjøre det helt klart med en gang: Det skjedde aldri noen eksplosjon på bakken, men høyt oppe i lufta, og objektet kan ha brent opp før noe av det nådde bakken. Dermed er det faktisk ikke sikkert at vi har med en meteoritt å gjøre.
Dersom noe faktisk traff bakken, vil energien i nedslaget sannsynligvis ha vært minimal.
- Litt usikre nå
Kværna var med på å legge de seismiske målingene ut på nettstedet jordskjelv.no, sammen med målingen av det lavfrekvente lydsignalet av ildkula, like etter at folk i området både hadde sett og hørt fenomenet.
- Vi fikk en telefon om at det var skjedd noe i Troms. Vi så på våre data, og fant noe som vi la ut på nettsidene. Vi var overbevist om at dette hang sammen, men vi er litt usikre nå, sier Kværna.
- Lydmålingene stemmer med eksplosjonen som er observert, men vi er ikke så sikre på om de seismiske bølgene skyldes meteoritten. Det kan ha vært mer lokale ting som har forårsaket dem.
- Kan ha vært lastebil
- Det kan ha vært en tanks eller en lastebil som passerte forbi målestasjonen, sier Kværna.
Forskerne ved NORSAR har sett nærmere på dataene, og ser at tidspunkt og retning ikke stemmer med observasjonene. Det er altså ikke sannsynlig at de seismiske målingene viser skakninger etter et såkalt sonisk boom.
Det kan nemlig forekomme at en meteor som eksploderer skaper rystninger som er så store at de kan registreres av seismometer på bakken.
Forskerne ved NORSAR mente målestasjonen i Karasjoki kunne ha registrert noe slikt, fordi den ikke er gravd så dypt ned i jorda.
Sprengkraft som Hiroshima
Målingene fra NORSAR ble også lagt ut på nettsidene til Institutt for teoretisk astrofysikk, i en artikkel signert Knut Jørgen Røed Ødegaard. Han skrev at eksplosjonen som ble observert kan ha hatt samme sprengkraft som atombomben over Hiroshima.
Denne sammenligningen er nå fjernet fra artikkelen på instituttets nettsider. Det er ikke uvanlig at meteorer har energi i denne størrelsesorden når de treffer den atmosfæren.
De forskjellige kildenes fremstilling av hendelsen, inkludert forskning.nos nyhetsartikkel, har på den andre siden sammen skapt et bilde av at noe smalt veldig hardt og kraftig i bakken den dagen.
Det stemmer altså ikke. Meteorittbiter kan ha nådd bakken, men de kan være veldig små. Det var i alle fall ikke noen Hiroshima-aktig eksplosjon på bakkenivå, slik det kunne forstås i enkelte mediers dekning av saken.
Dette feilaktige bildet fikk professor Kaare Aksnes ved Institutt for teorietisk astrofysikk til å reagere med en egen kommentar hos forskning.no.
- Aldri sagt
- Jeg har aldri sagt at det har vært en Hiroshima-aktig eksplosjon på bakken. Alle har hele tiden snakket om en eksplosjon høyt over bakken, kommenterer Knut Jørgen Røed Ødegaard, på flytoget på vei til Reisa nasjonalpark for å lete etter meteoritten.
Han er ikke spesielt imponert over reaksjonene han har fått på sin fremstilling av saken, og er heller ikke imponert over at Per Lilje, leder ved Institutt for teoretisk astrofysikk, har fjernet Hiroshima-sammenligningen fra nettsidene.
- Det er ikke noe kjempeviktig for meg å ha den setningen der, men jeg syns det var en fin sammenligning. Det kunne kanskje vært presisert litt mer nøyaktig at det foregikk langt over bakken, sier Røed Ødegaard.
- Tok du for hardt i?
- Det jeg vet nå, tyder på at objektet er større enn jeg trodde opprinnelig. Det kan ha vært så stort som 20 tonn med materie når det kom inn i atmosfæren, sier Røed Ødegaard.
Ikke uvanlig
- Et hvilket som helst objekt som treffer Jorden kan være farlig dersom det klarer seg gjennom atmosfæren og du tilfeldigvis står i veien, skriver David Rabinowitz, på nettsidene til NASAs Jet Propulsion Laboratory (JPL), på vegne av JPL Near Earth Asteroid Tracking team (NEAT).
- For det meste skjer selvfølgelig ikke dette. Det er fordi de fleste objektene som treffer Jorden er for små til å klare seg gjennom atmosfæren.
- Som regel brenner de opp, med et vakkert glødende spor, populært kalt et stjerneskudd, skriver Rabinowitz.
- Noen får bremset farten i atmosfæren og lander uten noen stor nedslagskraft. Disse kalles meteoritter.
- Veldig sjeldent
- Heldigvis for oss, er det veldig sjeldent med objekter som er store nok til å klare seg gjennom atmosfæren uten å slakke farten. Terskelstørrelsen er grovt sagt 100 meter, skriver han.
Et objekt på denne størrelsen eksploderte over Tunguskaskogen i Sibir i 1908. Den la flatt rundt 1 000 kvadratkilometer skog.
- Vi tror at en slik hendelse skjer en gang i tusenåret gjennomsnittlig, men dette estimatet er usikkert, skriver Rabinowitz.
Vanlig med store eksplosjoner
- Militære sensorer i bane rundt Jorden, som holder øye med eksplosjoner som kan indikere brudd på avtalene om spredning av atomvåpen, har målt dusnivis med eksplosjoner i stor høyde hvert år.
- Disse er forårsaker av meterstore asteroider som har en treffenergi som tilsvarer flere titalls kilotonn med TNT, sammenlignbart med bomben som ble sluppet over Hiroshima, skriver han.
Det er slett ikke uvanlig at objekter i verdensrommet som treffer jordens atmosfære eksploderer høyt oppe med denne typen sprengkraft.
- De farligste asteroidene, som kan forårsake global katastrofe, er ekstremt sjeldne. Man tror terskelstørrelsen er på 0,5 til 1 kilometer. Disse objektene treffer Jorden bare én gang hvert 1 000 århundre gjennomsnittlig, skriver Rabinowitz.
Ildkule
Hvorvidt objektet over Nord-Troms eksploderte med en sprengkraft like stor som bomben over Hiroshima, er uvisst.
- Objektet bør kalles en ildkule, eller en bolide som det heter på fagspråket, sier Aksnes.
- Dette er en stor meteor som er så lyssterk at man kan se den på dagtid. Da kan noe overleve ned til bakken, og da kalles det en meteoritt, forklarer Aksnes.
Raset var ikke nedslagssted
Det har også blitt klart at raset som tidligere ble trukket frem som nedslagssted for meteoritten, ikke hadde noe med denne hendelsen å gjøre. Raset hadde allerede vært der i flere uker.
- Dette styrker mitt bilde om at det var en ildkule, og at hvis noe i det hele tatt kom ned til bakken, så var det sikkert helt minimalt, sier Aksnes.
- Dette er virkelig den fjæra som ble til fem høns.
- Det bør få oss alle til å tenke oss litt om før vi går ut offentlig med sterke utsagn om himmelfenomener, sier Aksnes.
- Vanskelig å finne
I mellomtiden får vi smøre oss med tålmodighet og se om det dukker opp noen biter av objektet som falt ned over Nord-Troms.
- Det kan nok bli veldig vanskelig å finne noe, siden den er knust i mange biter. Jeg håper å finne noe, men blir ikke veldig skuffet om jeg ikke gjør det i første omgang, sier Røed Ødegaard.
- Men jeg kan nevne at saken har vekt oppsikt i utlandet. Jeg er blitt kontaktet av utenlandske medier, NASA og diverse andre organisasjoner på bakgrunn av omtalen i norske medier.
Saken har også blitt en nyhetssak utenfor Norge, etter at Aftenposten la ut en sak på engelsk på sine sider. Overskriftene i utlandet går fra “Record meteorite impact for Norway” til “Monster meteorite smashes Norway!” (den siste noe i det satiriske hjørnet).
Lenker:
Institutt for teoretisk astrofysikk: Eksepsjonelt meteoritt-nedslag i Nord-Troms
Jordskjelv.no: Meteoritt-nedslag i Nord-Troms
JPL: FAQ om kometer og asteroider
About.com: Record meteorite impact for Norway
Sploid: Monster meteorite smashes Norway!
Ingressfoto: Bildet av ildkula er tatt av Martin Lyngdal fra Lyngen i Pollen.
