Visum-tull for tulle-pris

De skulle motta sin Ig-Nobelpris for meningsløs og komisk forskning. Men strenge visumregler til USA hindret dem.

Publisert

Høstens store begivenhet for de som elsker det absurde og noen ganger meningsløse ved forskning har gått av stabelen. En fullsatt Sanders Hall ved Harvard Universitetet hyldet sine Ig-Nobelprisvinnere natt til fredag. Men det var to forskere som manglet. De fikk ikke visum.

Når pingviner driter

Er du interessert i en nærgående og vitenskapelig redgjørelse av pingviners dobesøk? Victor Benno Meyer-Rochow ved universitet i Bremen, Tyskland og ungareren dr. Jozsef Gal skulle mottat Ig-Nobelprisen i væskedynamikk. De har brukt grunnleggende prinsipper i fysikken for å beregne trykket som bygger seg opp i en pingvin når den gjør sitt fornødne.

Det hele er detaljert beskrevet i artikkelen: ” When Penguins Pooh: Calculations on Avian Defaecation.”, publisert i tidskriftet Polar Biology.

Her kan du utførlig lese hvordan pingvinner slynger sine avfallsprodukter vekk fra pingvinreiret med ett brak. Forskerne har målt lengde bæsjen blir slynget, og registrert konsistensen.

Ja, hva gjør man ikke for den viktige forskningen?

Men det skal ikke være enkelt selv for vinnerene av denne ironiprisen, som er et motsvar til den pompøse Nobelprisen. De stadig strengere visumreglene i USA hindret de to fuglebæsjforskerne å være til stede ved utdelingen.

-La oss ikke håpe at det er den eksplosive karakteren til vårt arbeid som hindrer oss i å få visum, sier den visumløse prisvinneren Meyer-Rochow til forskning.no.

Kunstige testikler for hunder

Ig-Nobelprisen har siden 1991 blitt delt ut for unyttig og kanskje meningsløs forskning og oppfinnelser, og årets vinnere er ikke å forakte.

Årets medisinpris gikk for eksempel til den snedige oppfinneren Gregg A. Miller, og hans kunstige testikler. De finnes i tre størrelser, så bare løp og kjøp!

Klarer du ikke å stå opp om morgenen? Da kan Gauri Nanda ved MIT hjelpe deg. Han har funnet opp en alarmklokke som løper vekk og gjemmer seg hele tiden. De søvndrukne blir dermed tvunget ut av sengen.

IgNobel-juryen slår fast at dette gir oss flere produktive arbeidstimer. Nanda ble derfor hedret med den høythengende økonomiprisen.

Biologiprisen gikk til forskere av den mer tvilsomme arten. En forskergruppe ledet av australieren Benjamin Smith systematiserte lukten av stresset frosk. Hele 131 froskearter ble undersøkt, og studiet endte i artikkelen: “A Survey of Frog Odorous Secretions, Their Possible Functions and Phylogenetic Significance,”

Ellers er en av vitenskapens store gåter forsøkt løst: Kan mennesker svømme raskest i sirup eller i vann? Kjemiprisen gikk til to amerianske forskere som har forsøkt å løse problemet. Alt kan du lese i artikkelen “Will Humans Swim Faster or Slower in Syrup?”, publisert i American Institute of Chemical Engineers Journal.

Ingen norske vinnere

Det ble ingen norske vinnere under årets prisutdeling. Selv om Norge ikke marker seg internasjonalt på forskningsfronten, har vi gjort det skarpt under Ig-Nobelkåringene. Hele fire priser har det blitt siden prisen ble introdusert.

Ig-Nobel-grunnleggeren har sin egen norske favorittpris: Folkehelseprisen til dr. med. Harald Moi, som dokumenterte at gonoré kan smitte via en sexdukke.

Artikkelen ble publisert i det britiske forskningstidsskriftet Genitourinary Medicine. Smitteoverføringen skjedde utenfor kysten av Grønland, da kapteinen på en fiskeskute “tyvlånte” maskinistens uppblåsbara Barbara.

- Det spesielle med gonokokkbakteriene er at de må ha det svært varmt og vått. Det skal ha gått flere timer mellom maskinistens uttømming og kapteinens inntreden, noe som gjør bakterieoverføringen svært spesiell, sa Harald Moi til NTB etter prisutdelingen den gang.

Ellers fikk dr. Arvid Vatle en pris i 1999 for sitt spesialstudie om glassbeholdere til urinprøver på øya Stord. Forskningsresultatene ble senere publisert i Tidsskrift for norsk lægeforening under tittelen: “Unyttig om urinprøver”. Av et utvalg på 110 beholdere ble det konkludert med at emballasjen til Stavlands tomatpuré og Delikat Appetittsild var flittigst benyttet.

Ellers fikk Anders Bærheim og Hogne Sandvik, ved Universitetet i Bergen biologiprisen for en smakfull artikkel om effekten av bokkøl, hvitløk og rømme på appetitten til igler.

Neste år er nye muligheter for norske forskere.

Utvalg av prisvinnere:

Fredsprisen.

Clarie Rind og Petter Simmons ved Newcastle University har målt aktiviteten til hjerneceller mens de så på utvalgte høydepunkter fra filmen Star Wars Orthopteran DCMD Neuron: A Reevaluation of Responses to Moving Objects. I. Selective Responses to Approaching Objects,” F.C. Rind and P.J. Simmons, Journal of Neurophysiology, vol. 68, no. 5, November 1992, pp. 1654-66.

Ernæring

Dr. Yoshiro Nakamats, som har fotografert og analysert hvert måltid han har konsumert i løpet av 34 år. . Alt foreviget i boken 144 years of longevity by rebody.

Væskedynamikk

Victor Benno Meyer-Rochow of International University Bremen, Germany og University of Oulu , Finland; and Jozsef Gal of Loránd Eötvös University, Hungary. De har brukt grunnleggende prinsipper i fysikken for å beregne trykker som bygger seg opp i en pingvin. Alt utførlig beskrevet i artikkelen When Penguins Pooh. Calculations on Avian Defaecation, publisert i tidskriftet Polar Biology.

Biologiprisen

En forskergruppe ledet av australieren Benjamin Smith for å ha luktet på og systematisert spesielle lukter fra 131 forskjellige froskearter når de føler seg stresset. A Survey of Frog Odorous Secretions, Their Possible Functions and Phylogenetic Significance, Benjamin P.C Smith med flere., publisert I tidskriftet, Applied Herpetology.

Medisinoprisen

Gregg A. Miller of Oak Grove, Missouri, for å ha funnet opp kunstige testikler for hunder. De finnes i tre størrelser. REFERENCES: US Patent #5868140, and the book Going Going NUTS!, by Gregg A. Miller, PublishAmerica, 2004, ISBN 1413753167.

Økonomiprisen

Gauri Nanda of the Massachusetts Institute of Technology, har funnet opp en alarmklokke som løper vekk og gjemmer seg. Klokken sikrer at folk kommer opp av sengen til rimelig tid. IgNobel-juryen slår fast at dette gir flere produktive arbeidstimer. Forskeren ble derfor hedret med økonomiprisen.

Kjemi

I år gikk kjemiprisen til to amerikanske forskere der de går løs på den Store vitenskapelige gåten: Kan mennesker svømme raskest i sirup eller i vann? Edward Cussler of the University of Minnesota og Brian Gettelfinger of the University of Minnesota and the University of Wisconsin: “Will Humans Swim Faster or Slower in Syrup?” American Institute of Chemical Engineers Journal, Brian Gettelfinger and E. L. Cussler, vol. 50, no. 11, October 2004.