Hør professorens forklaring på den komplekse vitenskapsformidlingen.  (Foto: Neirfy / Shutterstock / NTB scanpix)
Hør professorens forklaring på den komplekse vitenskapsformidlingen. (Foto: Neirfy / Shutterstock / NTB scanpix)

Tre grunner til at vitenskap er så vanskelig å forstå

Anja C. Andersen er Danmarks første professor i offentlighetens forståelse for naturvitenskap og teknologi. Her peker hun på tre ting som gjør det vanskelig å formidle og forstå vitenskap.

Publisert

Vitenskap er en kompleks størrelse. Og hvis du ikke er forsker, kan det være litt av en utfordring å finne ut hva som er opp og ned på den nye forskningen.

Det er nemlig noen grunnleggende trekk ved vitenskap og vitenskapelig metode som kan gjøre forskningsresultater utilgjengelig for ikke-forskere.

Hvorfor forskes det for eksempel på områder vi ikke umiddelbart kan se at vi kan bruke til noe?

Og hvorfor er forskning «ny» eller «relevant» hvis det allerede er gjennomført tjue andre studier av samme fenomen?

De spørsmålene – og mange andre spørsmål om hva som kan hindre forståelsen av forskning – har fått ledelsen ved Niels Bohr-instituttet til å ansette Anja C. Andersen som Danmarks første professor i offentlighetens forståelse for naturvitenskap og teknologi.

Mange universiteter i verden har allerede stillinger som skal stimulere offentlighetens forståelse, interesse og entusiasme for vitenskap.

Andersen er allerede ansatt ved Niels Bohr-instituttet og skal fortsette forskningen innen astrofysikk parallelt med sitt nye professorat.

13. mars 2018 tiltrådte Anja C. Andersen stillingen sin som Danmarks første professor i offentlighetens forståelse for naturvitenskap og teknologi. (Foto: Københavns Universitet)
13. mars 2018 tiltrådte Anja C. Andersen stillingen sin som Danmarks første professor i offentlighetens forståelse for naturvitenskap og teknologi. (Foto: Københavns Universitet)

Den nyutnevnte professoren peker på tre faktorer til hva som gjør vitenskap til en kompleks affære.

1) Grunnforskning er vanskelig å forklare på to setninger

Den viktigste grunnen til at vitenskap er vanskelig å forstå, handler ifølge Andersen om det som kalles grunnforskning.

«Hva skal vi bruke denne nye kunnskapen til?» spør journalister ofte om, forteller Andersen.

Det er viktig å huske at forskning ikke alltid er nyttig.

I hvert fall ikke med en gang.

– Slik forskning retter seg mot en grunnleggende forståelse av hvordan verden henger sammen. Vi vet ikke alltid hva vi kan bruke kunnskapen til, men grunnforskningen er et viktig utgangspunkt for fremtidig forskning, sier Andersen, som har vært professor ved DARK Cosmology center, som er en del av Niels Bohr-instituttet ved Københavns Universitet.

– For eksempel visste vi ikke at forskning på atomkjerner kunne føre til de CT-skannerne vi i dag bruker til å undersøke pasienter ved sykehus uten at vi trenger å skjære i dem, utdyper hun.

Derfor er grunnforskning viktig

Et eksempel på grunnforskning som videnskab.dk tidligere har skrevet om, er denne artikkelen om forskning på en stjerne som minner om solen.

Forskere har foretatt målinger av stjernen, noe som kan hjelpe til med å forbedre de modellene som forskere bruker til å bestemme solens lysstyrke i fortiden.

Selv om forskningen ikke kan brukes direkte her og nå, kan fremtidig forskning ta utgangspunkt i målingene.

Det motsatte av grunnforskning er såkalt strategisk forskning, der regjeringen for eksempel bestemmer at vi skal vite mer om mengden plantegifter i grunnvannet.

Det kan brukes for å avgjøre om det utgjør en fare for mennesker.

2) Stor forskjell på sammenheng og sammenfall

En annen viktig årsak til at vitenskap er vanskelig å forstå, kan skyldes forvirring mellom sammenheng eller sammenfall.

Du er kanskje møtt på en slik avisoverskrift: «Folk som drikker rødvin daglig, lever lenger».

Selv om forskere konstaterer at antallet storker i et område korrelerer med antallet barnefødsler i det samme området, betyr det ikke nødvendigvis at storkene er årsaken til at det blir født barn. (Foto: Miramiska / pyrozhenka / Shutterstock / NTB scanpix )
Selv om forskere konstaterer at antallet storker i et område korrelerer med antallet barnefødsler i det samme området, betyr det ikke nødvendigvis at storkene er årsaken til at det blir født barn. (Foto: Miramiska / pyrozhenka / Shutterstock / NTB scanpix )

Men det er ikke nødvendigvis rødvinen som er årsaken.

– Det er mer sannsynlig at de som drikker rødvin, har bedre økonomi og er mindre stresset, forklarer Andersen.

Innen forskningen kalles dette for spørsmålet om kausalitet og korrelasjon. Det kan du lese mer om i denne videnskab.dk-artikkelen.

– Det som gjør den typen forskning vanskelig å avkode, er at folk ikke har lært å vurdere slike resultater. Det er viktig å huske når man leser om forskning, forklarer Andersen.

Trenger flere studier av det samme fenomenet

Rødvinsstudien er også et godt eksempel på at det er nødvendig med så mye forskning på samme område.

– Det skyldes at mye forskning handler om å verifisere eller utfordre eksisterende forskning. Vi kan bare være sikre på at noe holder ved å forsøke å motbevise det med andre metoder, sier Andersen.

– Vitenskapen svekkes når vi tror det er unødvendig å teste noe fordi vi er sikre på utfallet.

3) Vanskelig balanse mellom kompleksitet og formidling

Sist, men ikke minst, er et stort dilemma ved vitenskapsformidling at mye forskning er så kompleks at det kan være vanskelig å forenkle, mener Andersen.

Jo mer kompleks forskningen er, jo større krav stilles formidlerne overfor.

– Når man prøver å formidle eller forenkle det, blir det i verste fall likegyldig eller feil, sier Andersen, som legger til at det kan ha betydning for mottakerne når de først må lære masse nytt for å kunne sette seg inn i resultatene.

– Noen ganger er det vanskelig å formidle fordi det et budskap folk ikke er interessert i å høre, avslutter Andersen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.