Kristin Halvorsen, direktør på CICERO Senter for klimaforskning, er en superbruker av Arendalsuka. – Vi har styrket utgangspunktet for å utvikle nye prosjektideer og knyttet kontakt med mange nye partnere innen forskning eller andre samfunnsaktører. Her er hun sammen med Philip Thörn (t.v) som er bærekraftsjef i If og Iver Marthinsen, konserndirektør samme sted. (Foto: CICERO)
Kristin Halvorsen, direktør på CICERO Senter for klimaforskning, er en superbruker av Arendalsuka. – Vi har styrket utgangspunktet for å utvikle nye prosjektideer og knyttet kontakt med mange nye partnere innen forskning eller andre samfunnsaktører. Her er hun sammen med Philip Thörn (t.v) som er bærekraftsjef i If og Iver Marthinsen, konserndirektør samme sted. (Foto: CICERO)

Flere forskere vil vise seg fram under Arendalsuka

Forskningsstiftelsen Fafo var den første forskningsinstitusjonen som tok hele staben med seg til Arendal under Arendalsuka. Det er fire år siden. Etter hvert har mange andre kommet etter. CICERO-direktøren sier at hun knyttet kontakt med mange nye partnere innen forskning og andre samfunnsaktører sist uke.

Publisert

– De akademiske institusjonene har blitt synligere og tydeligere på Arendalsuka de siste årene, mener professor Eli Skogerbø ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på Arendalsuka.

Hun tror forskerne er i Arendal av de samme grunnene som de fleste andre.

– De er her for å knytte kontakter og nettverk og vise fram sin kunnskap. Det er ikke usannsynlig at en del oppdragsinstitutter og andre er her for å lære av hverandre.

Fafo er veteran

Også i år var forskningsinstituttet Fafo med rundt 60 av sine ansatte å finne ved kaia i Arendal.

På «Fafobåten» var det til sammen 30 ulike arrangementer. I tillegg var Fafo-forskere spredt rundt på andres arrangementer over hele uka, både som deltakere og som publikum.

For fire år siden var de den eneste forskningsinstitusjonen som lå til kai i sørlandsbyen. I år var forskerne svært synlig, både ved kaia og på land. Forskningsinstitusjonene har definitivt sett verdien av å bli sett i Arendal.

Fafo droppet for fire år siden det tradisjonelle stabsseminaret på et hotell og la til kai i Arendal. Daglig leder Tone Fløtten er svært fornøyd med det. – En av våre ansatte har truet med å slutte om vi ikke er med på Arendalsuka, sier hun. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Fafo droppet for fire år siden det tradisjonelle stabsseminaret på et hotell og la til kai i Arendal. Daglig leder Tone Fløtten er svært fornøyd med det. – En av våre ansatte har truet med å slutte om vi ikke er med på Arendalsuka, sier hun. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

Daglig leder ved Fafo, Tone Fløtten, forteller at det for deres del er slutt på stabsseminarer på hoteller. Nå vil de ansatte til Arendal.

– Etter oppsummeringen første året var den en ansatt som sa at: «Hvis vi ikke gjør dette neste år, så må jeg bare slutte på Fafo. Dette var så utrolig morsomt».

Gjør noe med samholdet

Fløtten er enig i at dette var en god idé. Fafo pleide tidligere å ha stabsseminarene på et hotell. Der satt de inne og snakker om oss selv – og med seg selv. Å snekre sammen et program til Arendalsuka og å bo tett på små lugarer på en båt gjør enda mer for samholdet. Samtidig som det inspirerer de ansatte, mener hun.

– Dette blir et felles prosjekt som alle er involvert i. Vi er jo veldig glad i å formidle og diskutere forskningen vår. Allerede første året hadde vi mange seminarer her nede. I år har vi hatt 30 arrangementer selv. I tillegg er våre forskere med på andre seminarer rundt omkring her. Det krever sitt av samarbeid fra hele organisasjonen.

– Hva får dere ut av å være her?

– Vi får formidlet forskningen vår, noe vi også gjør mye ellers i året. Men her gjør vi det veldig konsentrert. I tillegg får vi sett hva andre formidler, og lærer av dem. Vi møter jo også mange folk som er i vårt omland, kolleger fra andre akademiske institusjoner, oppdragsgivere, myndigheter eller organisasjoner vi har relasjoner til.

– Dere er et oppdragsinstitutt. Får dere flere oppdrag av å være her?

– Det er jeg veldig usikker på. De fleste av våre oppdrag får vi på anbud, og da spiller det ikke noen rolle om vi er her. Men jeg tror det er mye å lære av å være her. I en travel hverdag kandet være vanskelig for forskerne å finne tid til å delta på relevante arrangementer . Her er mange interessante seminarer lett tilgjengelig. Vi kan også lære av hvordan andre formidler. Det er inspirerende.

Ønsker seg mer koordinering

Arendalsuka vokser seg større og større for hvert år. I år er det anslått at det var 80 000 mennesker til stede i den lille sørlandsbyen i uka som gikk.

Tone Fløtten skulle ønske seg mer koordinering.

– I år ble det altfor mange debatter om det samme samtidig. Det er jo folk på alle arrangementene, men det hadde nok vært fint om man i større grad klarte å koordinere seminarer som omhandler det samme. I år var det også mange som kommenterte at det var vanskelig å orientere seg i det omfattende programmet. På et eller annet tidspunkt blir dette kanskje for stort, sier Fløtten.

En superbruker

Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO Senter for klimaforskning, er en superbruker av Arendalsuka.

Det ser forskerne ved Universitetet i Oslo som forsker på uka. De undersøker blant annet på hvem som bygger nettverk med hvem og hvem som får mest utbytte av sin tilstedeværelse i Arendal denne uka i august.

– I rapporten fra i år, bruker forskerne blant annet nettverksanalyse. I den ser vi for eksempel at Kristin Halvorsen kommer ut som sentral i nettverket rundt klima. Klima oppleves som et av de viktigste spørsmålet her nede og CICERO og Halvorsen står midt i dette. Samtidig har hun vært en veldig kjent politiker. Og ikke minst en tydelig formidler, sier Eli Skogerbø.

Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret var blant de som hadde de staseligste lokalitetene under Arendalsuka, selveste Statsraad Lehmkuhl. Professor Eli Skogerbø ved Universitetet i Oslo, som forsker på Arendalsuka, bodde litt mindre staselig. Men også de lå ved kai. UiO leide veteranskipet MS Sunnhordland. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret var blant de som hadde de staseligste lokalitetene under Arendalsuka, selveste Statsraad Lehmkuhl. Professor Eli Skogerbø ved Universitetet i Oslo, som forsker på Arendalsuka, bodde litt mindre staselig. Men også de lå ved kai. UiO leide veteranskipet MS Sunnhordland. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

Halvorsen over alt

CICERO hadde selv ni ulike arrangementer under uka. I tillegg til at direktøren deltok aktivt, var også ni forskere og sju kommunikasjonsmedarbeidere med under uka.

– Jeg tror nok at jeg er blant de enkeltpersonene som har deltatt på aller flest arrangementer, sier Halvorsen.

I tillegg til dem hun selv har arrangert har hun gitt bidrag til elleve andre arrangementer.

– Jeg synes det er en fin måte å få formidlet forskning om klima på, sier Halvorsen.

CICERO har streamet alt, sånn at flere enn de har mulighet for å delta i Arendal har kunnet ta del i arrangementene.

Har samlet seg

Tidligere har CICERO gjort som mange andre gjør, nemlig spredd arrangementene sine utover i uka. Men i år valgte de å samle alle på samme dag.

Tirsdag den 13. august startet de klokka 08.00 med første debatt om olje og klimakamp. Tolv timer senere på dagen avsluttet de med at forsker Arild Vatn fortalte om hvordan enkeltpersoner og husholdninger reagerer på klimapolitikken.

– Vi vinner mye tid og ressurser på å konsentrere innsatsen på én dag. Det er stor konkurranse om oppmerksomheten her. Kanskje begynner Arendalsuka å nå en slags grense med tanke på antall arrangementer, mener Halvorsen.

Knyttet nye kontakter

I tillegg til å formidle forskning har Halvorsen og forskerne ved CICERO knyttet mange kontakter i løpet av uka.

– Vi har styrket utgangspunktet for å utvikle nye prosjektideer og knyttet kontakt med mange nye partnere innen forskning eller andre samfunnsaktører.

Halvorsen synes totalt at de som forskningsinstitutt har fått profilert seg godt under årets arrangement.

– Det betyr at det fortsatte er mulighet for alle å vise seg fram med de ressursene de har, mener hun.