I 2018 reiste ansatte ved Universitetet i Oslo en distanse tilsvarende 80 ganger tur/retur Månen – med fly.

Flyreiser utgjør «bare» 3 prosent av verdens klimagassutslipp. Men 80 prosent av verdens befolkning har aldri sittet i et flysete. Noen få av oss – spesielt om du er forsker eller næringslivsleder – slipper ut veldig mye mer klimagass enn andre på jorda gjennom å fly.

Trolig flyr de fleste langt mer enn nødvendig.

Her er erfaringene fra noen som har kuttet i flyreisene sine.

Og nederst kommer fem tips – om du og kollegene dine vil prøve å få til det samme.

Ingen bevissthet om klima

Kjerstin Aukrust er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo (UiO). Som medlem av en komite ved instituttet sitt som bevilget penger til kollegenes flyreiser, ble hun oppmerksom på hvor fryktelig mye forskere reiser med fly, ofte unødvendig.

Les også

Nordmenn vil ikke slutte å fly, selv om vi vet det skader miljøet

– Jeg var med på å dele ut penger til forskere som vil reise på konferanser og workshops rundt om i hele verden.

– Da opplevde jeg at det ikke var noen bevissthet om dette med flyreiser, fortalte hun under et arrangement i regi av Universitetet i Bergen på Arendalsuka 2019.

Hadde en forsker fått ja til å presentere en studie på en konferanse i Singapore, så fikk vedkommende nærmest automatisk tildelt midler av Aukrust og de andre komitemedlemmene for å fly en snartur til den andre siden av jorda.

Opprop mot flyreiser ved UiO

– Alle disse flyreisene gjør at forskere får et veldig stort klimagassutslipp.

I februar i år tok Aukrust og kolleger ved UiO initiativ til et opprop med krav om at klimagassutslippene fra UiO-ansattes flyreiser må halveres innen år 2025.

– Til nå har det ikke vært noen mekanismer ved universitetet vårt som begrenser flyreising. Eller noe som gjør det lettere for forskere å bli mer miljøvennlige.

– Alt har vært opptil den enkelte forskers dårlige samvittighet, sa Aukrust under møtet i Arendal.

Internasjonalisering er et problem

Et av de store honnørordene i akademia er «internasjonalisering».

Alle er enige om at internasjonalt samarbeid er bra. Men må samarbeid over landegrenser være det samme som å reise med fly?

Og reiser man først hundrevis av kilometer med fly, så kan man jo vurdere om det ikke er mulig å gjøre flere ting på stedet man kommer til enn bare å stikke en tur innom konferansen man skal på.

Les også

Nordmenn bryr seg mindre om issmelting og ekstremvær enn andre europeere

Kanskje er det mulig å bli der en stund – for å forske eller for å lære noe nytt? Kanskje kan turen kombineres med den ferien man likevel planlegger å dra på med fly om noen uker?

Eller kanskje kan flyreisen droppes. Og heller erstattes med ett av de mange og stadig bedre hjelpemidlene som nå finnes for å holde virtuelle møter, seminarer og konferanser – over nettet.

Telia har forbudt flyreiser

Det store nordiske teleselskapet Telia har 20 000 ansatte i Norden og Baltikum. Inntil nylig reiste de like mye som alle andre.

– Men i mars i år satte vi oss noen virkelig hårete mål, fortalte Sebastian Eidem, bærekraftansvarlig i Telia Norge, under Arendalsuka. Han understreket at disse målene omfatter alle i selskapet.

Telia kartla først reisevirksomheten til de ansatte.

Slik fant de raskt ut at hele 60 prosent av flyreisene handlet om å ha et møte med en eller flere andre ansatte i eget selskap. I Sverige gikk over 40 prosent av alle Telia-flyreiser mellom de to byene Stockholm og Gøteborg. Nesten alle skulle på interne møter i selskapet.

– Da vi forsto at denne reisevirksomheten kan reduseres ned mot null, så innførte vi noen strenge reiserestriksjoner.

Nå går det ganske enkelt ikke lenger an for en Telia-ansatt å bestille en flyreise mellom de to svenske byene Stockholm og Gøteborg. Alternativet er slettet fra selskapets bestillingssystem for flyreiser.

Tiltaket ble satt i verk over natten.

Eidem forteller om overraskende stor forståelse blant de ansatte. Protestene ble faktisk mindre enn da Telia innførte kjøttfri mandag i kantinene sine. Eller bygde nytt kontorbygg nesten uten parkeringsplasser for ansatte.

– På ett døgn hadde vi kuttet 40 prosent av flyreisene våre i Sverige.

Krever emosjonell intelligens

Et selskap som Telia er selvfølgelig avhengig av godt samarbeid mellom de ansatte.

Reisekuttingen selskapet har foretatt er delvis basert på undersøkelser som viser at team av ansatte som samarbeider virtuelt, kan være klart mer effektive enn team som samarbeider gjennom å møtes fysisk.

– Men dette forutsetter at teamet har en god leder, refererer Eidem fra disse undersøkelsene.

– Har teamet en dårlig leder, så fungerer virtuelle team dårligere enn team som møtes fysisk. Du må altså ha de riktige folkene for å få dette til å fungere. Folk utrustet med emosjonell intelligens.

– Blant annet må du klare å lese andres kroppsspråk gjennom en skjerm. Noe som ikke alltid er like enkelt.

Nok en erfaring det store teleselskapet har gjort, er at folk må ha en viss robusthet i forhold til tekniske utfordringer. Slike utfordringer dukker nemlig alltid opp om man vil samarbeide virtuelt, også om du er ansatt i et teleselskap.

Feirer jul sammen – virtuelt

Virtuelle samarbeidspartnere må også bruke litt tid på å bygge mellommenneskelige forhold gjennom skjermen. Det er ikke bare enkelt å få til, er teleselskapets erfaring.

Men håpløst er det langt i fra. I Telia finnes det team med ansatte i flere ulike land, som hver morgen holder et 15 minutter langt hyggelig, virtuelt kaffemøte.

– Deltagerne i gruppen er blitt så sammensveiset at de til og med feirer jul sammen – virtuelt, fortalte Eidem i Arendal. Det hører med at teamets deltagere bare har møtt hverandre fysisk en eneste gang i løpet av tre år.

Akademia er «konferanseutsatt sektor»

Dag Rune Olsen er rektor ved Universitetet i Bergen (UiB) og i tillegg leder for Universitets- og høgskolerådet, et samarbeidsorgan for universitetene og høyskolene i Norge

Sammen med Iselin Nybø, ministeren for forskning og høyere utdanning, har Olsen tatt til orde for at universitets- høyskolesektoren skal bli den grønneste av alle sektorer i Norge.

Men hvordan skal Olsen og Nybø få til det?

UiB-rektoren fortalte i Arendal om en aha-opplevelse han fikk sammen med den forrige forskningsministeren, nå næringsminister, Torbjørn Røe Isaksen (H).

– En dag vi sto sammen og pratet, slo det oss begge hvor ofte vi egentlig møtes for å snakke om akkurat de samme tingene.

Det var da Røe Isaksen, kjent for å ha et kreativt språk, kom på å kalle akademia for «konferanseutsatt sektor». Et ordspill på næringslivets «konkurranseutsatt sektor» .

Det var ikke positivt ment.

– Vi bruker utrolig mye tid på reising

– Sånne som meg bruker utrolig mye tid på å reise for å møte andre folk i departementer, hos Forskningsrådet og hos andre universiteter.

– Vi må finne digitale løsninger som hjelper oss å kutte i all denne reisingen, oppfordrer Olsen.

– Det vil spare klimaet, og det er viktig. Men det vil også hjelpe oss å spare penger og å spare tid. Penger og tid vi kan bruke på kjernevirksomheten ved universitetet vårt.

Rektoren ved Universitetet i Bergen er tydelig på at det må en holdningsendring til for å få til dette.

I tillegg krever det innsats.

– Men teknologien er der. Det er fullt mulig.

Fem tips for flyfrie møter i akademia og bedrifter

• Ved oppstart av nye prosjekter kan det være fint å møte de andre deltagerne fysisk. Men deretter kan møtene gjerne foregå virtuelt.
• Å bygge virtuelle relasjoner tar litt tid. Den tiden må du sette av. Tenk på hvor mye tid dere sparer på ikke å reise.
• Virtuell kommunikasjon er litt annerledes enn kommunikasjon med andre i samme rom. Vær tydelig. Ikke vær redd for å overdrive litt, slik at andre klarer å lese kroppsspråket ditt.
• Sørg for at teknologien er på plass, fungerer og er enkel å bruke.
• En positiv holdning er viktig. Kall det for eksempel «flyfritt møte». Vær stolte av å redusere klimautslipp.

Kilder: Telia, WWF, UiO og UiB

Les også

Hvordan har det gått med norske kommuner som har kjøpt elbiler?

– Alt ser ut til å fungere som det skal, sier rådmannen i Ringebu kommune.