- I e frå Eresfjorden, utbryter Fred Kavli med et digert glis.

Han har helt rett. I tillegg er han NTH-fysiker, amerikaner, oppfinner, forretningsmann og multimillionær.

Nå er han innom gamlelandet en svipptur, for å etablere tre svære, internasjonale forskningspriser innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.

Noe slikt har Kavli drømt om helt siden guttedagene.

Romsdaling

Kavli vokste opp i Eresfjorden i Romsdal, der han allerede som 13-åring satte opp sin egen business. Gjennom krigsårene lagde og solgte han knott, brenselsbriketter, og pengene gikk til å finansiere gymnas og fysikkstudier på NTH.

Bare to-tre dager etter at diplomoppgaven var levert, satte Kavli kursen for Amerika. Etter å ha jobbet et år i Canada, fikk han visum til USA, og i 1956 bar det over grensa til landet der alt kunne skje.

Drømmen om Amerika

- Den gangen var Amerika mulighetenes land, smiler 77-åringen.

- Og jeg ble ikke skuffet. Det var stor mangel på ingeniører, og jeg fikk en svært godt betalt jobb i California. Etter bare noen uker kunne jeg kjøpe en ganske fin bil.

Siden den gangen har det gått slag i slag. Etter et par år startet Kavli selskapet Kavlico Corporation, som lagde sensorer for fly, romfartøy og andre industrier. Ettersom tida gikk, så flere oppfinnelser dagens lys, og selskapet vokste seg digert. Dermed endte Kavli opp som både forretningskonge og millionær.

Men mest av alt er han kanskje en slags filosofisk eventyrer - med blikket rettet langt inn i framtida.

Store spørsmål

- Det er veldig vanskelig å se inn i framtida, sier Kavli stille. Men hvis fortida er noe å gå etter, vil tida foran oss bli mer fantastisk enn vi i det hele tatt kan drømme om.

Kavli har tenkt å gjøre sitt for at spådommen skal holde stikk. Nå bruker han nemlig mesteparten av formuen på å støtte opp om forskning som gir oss innsikt i de helt store spørsmålene i livet: Hvor kommer tankene fra? Hvordan ble verden til? Og hvordan henger den sammen?

- Astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap interesserer meg spesielt, forklarer Kavli. Spørsmålene her er så dype og kompliserte.

Hva hendte egentlig da universet oppstod? Er vårt univers bare ett av mange? Finnes det mørk materie, intelligent utenomjordisk liv eller en teori som kan forklare alt?

Forstå oss selv

- Når man tipper om framtida på slike fagfelt, står man i fare for å høres dum ut, enten nå eller senere, humrer Kavli.

- Men jeg tror nanovitenskapen vil kunne gi oss nye materialer. Dermed vil vi kunne gjøre ting som før var umulig, innen alt fra romfart og kvantedatamaskiner, til medisin. Nevrovitenskapen kan gi oss ny kunnskap om nervesykdommer, og om hvordan hjernen og forståelsen vår faktisk virker.

- Kanskje også om mulighetene til å lage kunstig intelligens, som en dag kan måle seg med vår egen? spør Kavli med et spøkefullt gløtt på David Auston, presidenten i Kavli Foundation.

Den gamle gründeren er udelt entusiastisk, selv om de mulige løsningene på livets mysterier ligger tiårsvis inn i ei tåkete framtid. Kavli støtter nemlig ikke forskningen fordi den er interessant for ham selv. Han støtter den fordi den vil komme til nytte for menneskeheten.

Liker mennesker

- Det er sant at jeg er en filantrop, sier han, ganske alvorlig. Allerede da jeg gikk på Firda Landsgymnas diskuterte vi ofte filosofi og religion. Jeg utviklet mitt livssyn den gangen, og det har ikke forandret seg.

Helt siden gymnastida har Kavli hatt en drøm om å gjøre en innsats for menneskene.

- Etter min mening er dette det eneste meningsfylte man kan gjøre, sier han. Det er fint å starte forretninger, som gir folk jobber og anstendige levekår. Men få bedrifter varer mer enn noen generasjoner. Jeg vil gjøre noe som gagner menneskeheten over lang tid.

Kavli har nemlig troa på menneskene. Vi har nok vært gjennom en god del feilsteg og problemer i løpet av historien, men det er da framgang å spore.

- Vi har kommet et langt stykke, filosoferer han. Friheten øker og demokratiet viser evne til å spre seg. Prisen har vært høy, men vi har bestemt oss for at dette er verdt å kjempe for.

Men slike goder krever også kunnskap. Demokratiet er avhengig av at folk flest vet hvordan verden virker, og dermed blir også innsikt i vitenskapen en viktig del. Kavli har tatt på seg oppgaven med å gjøre forskningens verden interessant og forståelig.

Må tenne en gnist

- En av de største grunnene til at vi opprettet Kavliprisene, var å inspirere og undervise folket, sier Kavli engasjert. Vi vil gjøre fagene mer synlig, slik at også unge mennesker fatter interesse og ønsker å studere dem.

77-åringen forklarer at også amerikansk ungdom vender seg vekk fra naturfagene. Han tror noe av grunnen kan være mangel på gode lærere.

- Vitenskap er ikke noe du husker, det er noe du forstår! Det går ikke an å undervise i et fag du ikke skjønner, utbryter Kavli, som jobber med et prosjekt der pensjonerte forskere kan undervise i naturfag på skolene.

- Gamle vitenskapsfolk vil være i stand til å presentere de virkelig interessante temaene, som kan inspirere elevene, sier han. De kan tenne en gnist som gjør de unge nysgjerrige, og gir dem ønske om å bruke tankene og evnene sine, i stedet for å gå igjennom livet halvt i søvne!

Spøk og alvor

Kavli forsikrer meg om at utsagnet om søvnen var en spøk, mens det glitrer av engasjement i de blå øynene. Men alvoret skinner igjennom. Han skulle nok gjerne sett om planen virker til slutt.

- Teknologien innenfor fagene vi støtter vil kanskje en dag gjøre det mulig å forlenge livet. Det hadde nok vært fint å leve lenger, eller å komme tilbake, sier Kavli stille, før han må av gårde for å fikse de siste formalitetene rundt de nye forskningsprisene.

Om ikke annet vil de fortsatt deles ut, langt inn i ei framtid som verken Kavli eller noen av oss andre aner annet enn konturene av. Og hvem vet. Kanskje entusiasmen og omtanken til en gammel menneskevenn kan forandre fakta, slik at den verden som trer ut av tidas tåke blir et litt bedre sted.

Lenker:

Det Norske Videnskaps-Akademi: Kavliprisen
Kavli Foundation