Over hele verden finner både unge og gamle forskere sammen i såkalte hackerspaces hvor de skaper kunnskap i nettverk som bygger utelukkende på felles lidenskap.

De finner løsninger på problemer, de tenker innovativt, og de driver fram utviklingen. Det er forskning i sin reneste form – frikoblet fra bedriftsinteresser eller universitetsbyråkrati.

På sidelinjen står etablerte bedrifter og ser på, mens verden omkring dem endrer seg. De gamle, støvete forretningsstrategiene undergraves og bedriftene kan se at framtiden ligger i de oppblomstrende nettverkene.

I et forsøk på å forberede seg på framtiden har Novozymes nylig stablet på beina et doktorgradsprosjekt. Det skal bygge broer til de spirende nettverkene.

Prosjektet utføres av Alfred Birkegaard Hansted, som er filosof, og som deler sin tid mellom Novozymes og Roskilde Universitet.

– Framtiden tilhører på godt og vondt unge forskere som er vokst opp med de sosiale nettverkenes her og nå-mentalitet. De har ikke tålmodighet til de slaviske rutinene fra universitetene eller industrien. Derfor leter de etter andre måter å drive forskning på, med mer kunnskapsdeling i nettverk, forteller Hansted.

Ny generasjon – ny forskning

Den nye generasjonen praktiserer en form for nettverksbasert undergrunnsforskning. Disse nettverkene går under betegnelser som edu-punk, garage science, popup biz og hackerspaces.

Kjennetegnene er at alle, uansett utdanningsbakgrunn, kan være med, at det er frie rammer og ofte internasjonale forbindelser.

Nettverkenes open source-strategier gjør at forskningsresultatene raskt blir testet og kommer ut.

– Det summer virkelig i undergrunnen. Det kan være vanskelig å vurdere kvaliteten og nivået, men hjelp av ny teknologi blir bevegelsene vanskelige å holde tilbake, mener Hansted.

– Det ofte ensidige fokuset på patenter og ikke på kunnskap eller idéutvikling kan være en hindring for framskrittet for bedriftene. De globale samfunnsutfordringene gjør det nødvendig med mer kunnskapsdeling og samarbeid på tvers av faggrupper, og det har de nye bevegelsene fatt i, forklarer Hansted.

Finnes i hele verden

Alfred Birkegaard Hansted skal studere hackerspace-kulturen innenfor bioteknologi og finne ut hvordan denne praksisen kan bringe den tradisjonelle industriforskningskulturen inn i Internett-alderen.

I dag er det over 350 hackerspaces rundt om i verden. Det Berlin-baserte Chaos Computer Club (CCC) og Noisebridge i San Francisco er de største.

Det finnes også nettverk med fokus på biologi. Det gjelder blant annet Genspace i New York, La Paillasse i Paris og organisasjonen Hackteria.

I Danmark er de første spede skrittene blitt tatt av Biologigarasjen og Labitat.

Driver forskning i street labs

Lidenskapen dyrkes i hackerspace-laboratorier, som er en slags åpne street labs, hvor forskerne og nerder møtes og driver nettopp den forskningen de finner interessant den dagen. Det er et fellesskap som i en fotballklubb, en frimerkeforening eller kanskje i enda høyere grad et chatrom på internett. Og lidenskapen kjenner ikke faste arbeidstider.

Forskningen finansieres ofte av gaver, for eksempel foreldet laboratorieutstyr. Dessuten produserer man ofte eget laboratorieutstyr gjennom kunnskapsdeling. Det gjør at utstyret kan lages svært billig, og forskerne kan reparere det selv.

– Det er en svært dynamisk kultur, hvor man bruker kunnskapsdeling til å hjelpe hverandre med å finne løsninger. Men det dreier seg ikke om selvoppofrende kollektivisme. Det er snarere individualister med en forståelse for fellesskapet og nettverket. Særlig de unge har et sterkt behov for selvbekreftelse og anerkjennelse, forteller Hansted.

Løser problemer på få dager

Kunnskapsdeling og samarbeid på nettet kommer ifølge Hansted til å være en stor del av framtidens forskning.

– Det kan neppe herske tvil om at 200 000 mennesker som deler kunnskap i et løst nettverk, kan oppnå resultater langt raskere enn én forsker som sitter krumbøyd over et mikroskop fra åtte til fire, sier Hansted.

Det amerikanske dataspillet Foldit er et eksempel.

Det er bygget på de samme sosiale algoritmene som det internettbaserte rollespillet World of Warcraft. Det er i dag omkring en kvart million brukere som spiller det. Det gjelder å løse problemer relatert til proteinfolding. Det er dermed virkelige problemstillinger for vitenskapen de prøver å løse.

Spillerne oppklarte den ukjente strukturen på et AIDS-relatert enzym på bare 10 dager. Etablert forskning hadde forsøkt å gjøre det samme i 15 år.

Resultatet ble publisert i et undermagasin til tidsskriftet Nature.

– Det er en form for forskning som er helt ny, og ingen vet hvor det ender. Men det er klart at industrien ønsker å forstå denne nye generasjonen av forskere, forskningsnettverk og forskningsresultater.

– Foldit er en form for massesamarbeid mobilisert via Internett, noe vi også kjenner fra Wikipedia. Jeg har først og fremst undersøkt mindre nettverk, som også møtes og eksperimenterer i virkeligheten, sier Hansted.

Vanskelig kobling 

Hansted forsøker å finne ut hvordan etablerte bedrifter som Novozymes, med faste strukturer og forretningshemmeligheter, kan samarbeide med hackerspaces og andre nettverk som i vid utstrekning er ustrukturerte og baserer seg på fri kunnskapsdeling.

Det er både praktiske og juridiske problemer når to så forskjellige verdener møtes. Det er spesielt industriens patentjakt som er vanskelig å kombinere med nettverkenes frie kunnskapsdeling.

– Det er vanskelig å kombinere de to. Det krever at Novozymes finner en måte der de kan skape verdier i de nye nettverkene. Derfor har vi nettopp satt i gang et testsamarbeid mellom Novozymes og den danske hackerspacen Labitat, sammen med en jurist som er spesialist på innovasjon og nye samarbeidsmodeller.

– Ideen er å teste det og finne de utfordringene som oppstår. For det er ingen tvil om at en veldrevet forskningsbedrift som Novozymes også har mye å bidra med den andre veien. Her tenker jeg ikke først og fremst økonomi, men derimot erfaring, veiledning og kvalifisering, forteller Hansted.

Skaper ustabil framtid

Nettopp forståelsen av ulikhetene mellom industrien og universitetene på den ene side og den nye generasjonen av forskere på den andre, er en stor del av Alfred Birkegaard Hansteds filosofiske forskningsprosjekt.

Det er den nye generasjonen som skaper framtiden. Og så er det opp til for eksempel Novozymes å følge med.

Det gjelder ikke bare bioteknologi-industrien, men alle industrier. Det er et paradigmeskifte og en uunngåelig omveltning av det grunnlaget bedriftene hviler på, forteller Hansted.

– Vi går fra den stabile vitenskapen til en verden hvor fundamentet er mye mer flytende og ustabilt. Det er ikke målene som endrer seg, men den måten vi organiserer oss, sier han.

Ifølge Hansted er det ikke første gang vi ser denne formen for frambrytende undergrunnskultur.

– I de nye kulturene er det en parallell til Apple og innovasjonskulturen på 1970-tallet. Det startet også som en open source-kultur i blant annet nettverk for IT-nerder. Her var det også noen unge mennesker som satt i de siste nattetimene og drev med elektronikk og programmering. Man kan jo bare se hva det er blitt til i dag, sier han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.